Vil legge ned fergesamband for å spare penger

Artikkelen er over 4 år gammel

Troms Fylkeskommune legger nå en plan for drastiske kutt i samferdselsnettet. Hele fergesamband og båtruter kan bli lagt ned.

DEL

– Regjeringens kutt i midler til båt og fergeruter gjør det nødvendig å legge ned hele samband. Det må til for å dekke inn et så stort bortfall av penger til finansiering. Å kutte en og annen avgang vil ikke monne, sier Ivar Prestbakmo som er fylkesråd for samferdsel.

Bakteppet er innføringen av et nytt inntektssystem for landets kommuner og fylkeskommuner. Statssekretær Per Willy Amundsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet avviser imidlertid kategorisk at regjeringen har ansvaret for en kommende samferdselskrise i Troms.

Les også:

Fortvilet over elendig fergetilbud

- Mister 90 millioner

Fylkeskommunen betaler årlig 300 millioner kroner i offentlig støtte for båt og fergetilbudet i Troms. I følge Prestbakmo vil man i 2019 ha 90 millioner mindre å rutte med.

– Allerede neste år utgjør kuttet, i de midlene staten gir oss for å finansiere båt og ferger, 20 millioner kroner, sier Prestbakmo.

Skal vurdere liv og helse

– Når vi går inn og vurderer hva som skal legges ned er det først og fremst hensynet til liv og helse som vil telle. Deretter vil vi se på om det finnes omkjøringsmuligheter.

– Kan du si noe konkret om hvilke samband som vil bli lagt ned?

– Nei. Det er for tidlig, men prosessen med å peke ut mulige kutt pågår for fullt, sier fylkesråd Ivar Prestbakmo.

Amundsen: Ikke riktig

– Dersom Troms Fylkeskommune velger å nedprioritere samferdsel har de selvsagt en politisk frihet til å gjøre det. Påstanden om at regjeringen kutter i bevilgningene til båt og ferger har imidlertid ikke noe rot i virkeligheten. Fylkeskommunene får en rammeoverføring, og de bestemmer selv hva de ønsker å bruke pengene til.

Det sier Statssekretær Per Willy Amundsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er hans departement som er ansvarlig for omleggingen av inntektssystemet til landets fylkeskommuner, en omlegging som innebærer at noen fylker får mer, andre mindre. Troms og Nordland kommer dårligere ut.

- Troms har fått for mye

– Det er riktig at Troms og noen andre fylker får noe mindre overføringer i det nye systemet. Det skyldes rett og slett at de over tid har fått større overføringer enn de skulle hatt. Til tross for en viss reduksjon er det realvekst i neste års bevilgning til dette fylket. Og Troms får nesten dobbelt så mye pr. innbygger som Østfold og Buskerud, sier Amundsen.

- Staten reviderer nå inntektssystemet til landets kommuner og fylker. Dette er en prosess som det er tverrpolitisk enighet om å gjennomføre, og revisjonen er overmoden. Allerede i 2005 pekte Borge–utvalget på store skjevheter i rammeoverføringene, forhold man hadde vært klar over siden 1990-tallet. De siste årene er kriteriene og beregningsgrunnlaget gjennomgått av store fagmiljøer. Det er faglige vurderinger, og ikke politiske som ligger til grunn. Man har utarbeidet objektive kriterier for hvor mye det skal koste å drive de ulike oppgavene. Pengene kommer til fylkeskommunen som frie inntekter, og så er det politikk hvordan fylkeskommunen ønsker å bruke dem, sier Amundsen.

- Får fortsatt mer enn andre

– I følge Prestbakmo er det kostnadsnøkkelen for båt og ferger i det nye inntektssystemet som gir store kutt. Er ikke det riktig?

– Nei. Prestbakmo angriper dette som er en liten del av det statistiske beregningsgrunnlaget. Men han unnlater å fortelle at Troms i sum får betydelig mer enn andre fylker. Nord–Norge tilskudd, lav arbeidsgiveravgift og en høyere andel av skjønnsmidler utgjør til sammen 350 millioner kroner. Det alene er mer enn kostnadene til båt og fergesambandene i fylket, sier Amundsen.

Artikkeltags