Gå til sidens hovedinnhold

Rydd opp, Gyldendal

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Nordnorsk debatt)

Debatten rundt Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten» har sendt forlaget Gyldendal ut i en krise.

Både forlaget og Michelet står i en vanskelig situasjon med kraftig kritikk fra etterkommere som truer med søksmål, og tre forskere som har gitt ut en bok som imøtegår grunnlaget for flere av Michelets konklusjoner.

Historikerne Elise Berggren, Mats Tangestuen og Bjarte Bruland har gjort oppsiktsvekkende funn. Ikke bare at kildekritikken har et svakt grunnlag, men at Michelets bok i tillegg er preget av sitatkutt som endrer originalkilder og inntrykket av hendelser, manglende kontekst, oppkonstruerte fiendebilder og overdrevet svart-hvitt dramatisering i fremstillingen.

Blant annet hevder hun at en navngitt norsk motstandsmann hadde et profittmotiv for å hjelpe jøder over grensen til Sverige. De som leser den grundige gjennomgangen i «motboken» fra forskerne, vil måtte anse det som uforståelig hvor Michelet tar påstandene fra. Saken er naturligvis en stor påkjenning for denne motstandsmannens familie.

Det må sies at de tre historikerne selv kjemper for sin ære som holocaustforskere. Men de gjør det på en saklig og overbevisende måte, gjennom å påvise og dokumentere feil på sentrale punkter.

Denne avis var blant de som hilste Michelets bok velkommen i 2018, fordi historien alltid bør utfordres, skrives om og belyses fra nye vinkler. Ikke minst i Nord-Norge har vi sett hvor viktig dette er. Journalister som Kjell Fjørtoft, Alf. R Jacobsen og Asbjørn Jaklin er blant de som har bidratt til ny og viktig innsikt.

Men det er likevel ikke slik at noen «eier» en sannhet om saksforhold som er komplekse, og inneholder mange nyanser. Som publikum må vi ha lov å stille høye krav til de som skal formidle norsk historie, enten det dreier seg om saksprosa eller forskning.

Det ser ut til at mange av Michelets støttespillere mener hun har rett uansett, fordi hun stiller de riktige spørsmålene. Og at det dermed ikke spiller noen særlig rolle om svarene som leveres er holdbare.

Dette er ikke en farbar vei for formidling av norsk historie. Særlig ikke når man kommer til de aller mest opprivende delene av den. Her hviler det et stort ansvar på Gyldendal, et forlag som har spilt en stor rolle for formidling av historisk materiale om krigen, også i Nord-Norge.

Det er vanskelig å leve med at det innenfor avgjørende deler av fortolkningen av krigen i Norge sementeres en fortelling som det hersker så stor usikkerhet om.

Hvordan krigen framstilles, har uansett ikke noe i en rettssal å gjøre. Forlaget bør ikke la det gå prestisje i saken, og må istedet bidra til en troverdig opprydding.

Kommentarer til denne saken