Gå til sidens hovedinnhold

Rovvilt-sjef frykter flere bjørnedrap

Artikkelen er over 5 år gammel

Planen om å tredoble bjørnestammen i nord kan få dramatiske konsekvenser. Det mener John Karlsen som er leder for den nordnorske rovviltnemda.

- I de områdene der vi har en viss tetthet av bjørn er det allerede store problemer. I Tana-Nesseby var det omfattende sauetap i sommer. Dersom tallet på ynglinger skal opp på det nivået myndighetene har fastsatt frykter jeg at vi blir stilt overfor store utfordringer, sier Karlsen. I 2014 ble det anslått at bjørnestammen i landsdelen besto av 51 dyr.

I sommer ble lederen av rovviltnemda i region 8 nedringt av fortvilte sauebønder fra Øst-Finnmark, et område som i mange år har hatt en livskraftig bjørnestamme.

Fortvilte sauebønder

- Mange var svært fortvilte. Problemene startet allerede tidlig i juli. Det var daglige kadaverfunn. Samtidig skulle bøndene gjøre unna høya. Den totale belastningen ble kjempestor, og mange fortalte at de knapt sov om nettene. Det har vært problemer i dette området tidligere, men aldri slik som i sommer. I tillegg til bøndenes problemer, var det også jevnt store tap i reinflokkene i de samme områdene, sier Karlsen.

2 bjørner ble skutt i dette området i løpet av sommersessongen. John Karlsen håper at man skal ha flere innsatsklare fellingslag i beredskap foran neste års beitesessong.

- Jeg har nylig vært i møte med Klima- og miljøminster Tine Sundtoft for å drøfte ulike utfordringer knyttet til rovviltforvaltningen. Bjørnespørsmålet var en del av det vi snakket om, og jeg understreket at jeg vil være svært betenkt dersom det blir en kraftig økning av bjørnestammen. Jeg fremholdt blant annet det urimelige i at dagens bestandsmål tilsier at vi i Troms og Finnmark skal ha halvparten av den norske bjørnestammen. Jeg mener at man ved neste korsvei må vurdere hvordan rovviltbestandene skal fordeles over landet. 75 prosent av landets tamreindrift foregår i de to nordligste fylkene. Dette er ikke forenlig med at vi samtidig skal ha de største rovviltstammene her, sier Karlsen.

Kongeørn tar flest beitedyr i nord

Karlsen ønsker også åpning for å skyte flere kongeørner.- Dette er en rovvfugl som er en undervurdert og betydelig skadevolder for beitenæringene. I år er det dokumentert at kongeørn har drept mer rein enn jerv og gaupe til sammen. Ørna er også den største skadevolderen på sau. Til tross for at det ikke gjøres bestandsregistreringer over hele landet er bestandsmålet for denne arten nå oppnådd, med drøyt 1000 individer. Det tilsier at man uten risiko kan drive en aktiv forvaltning og skyte en del ørn i de områdene der skadene på beitedyr er størst. Slik jeg ser det bør det åpnes opp for at SNO kan ta ut ørn i kalvingsområdene før kalvingten starter. Slik kan man forebygge skader.

I Troms og Finnmark ble det i år søkt om rovvilterstatning for 61.000 rein og nær 6000 sau. Det er en økning i forhold til året før.

Mer effektiv jakt

- Vi har også over tid hatt en jervebestand som har ligget langt over bestandsmålet. I år ble det registrert 17 ynglinger, mens bestandsmålet er 10. Den viktigste reguleringsmekanismen er lisensjakt. Erfaringene viser at jervejakt er veldig krevende, og derfor har man ikke lykkes med å få tatt ut de individene som må bort for at stammen skal komme ned på det måltallet som er satt.

- Når det gjelder jerv er jeg litt optmistisk. Det er gjort endringer i forskriftene slik at man i større utstrekning kan bruke snøskuter til transport. I tillegg er interessen for å drive på med denne vanskelige jakta økt de siste årene. Vi begynner å se resultater av et målrettet prosjektarbeid for å stimulere til mer jakt. Siden jervejakta startet 10. september er det sålangt felt 3 dyr. Fellingskvota er på 48 jerv, sier lederen for rovviltnemda i Troms og Finnmark, John Karlsen.

Les også:

Over 100 jerv i nord

Kommentarer til denne saken