(Bodø By)

Store snømengder har akkurat lagt seg utenfor Rita Schjetnes (49) hjem på Tverlandet. Og mer pudder ligger klart for nedfall i de tunge, grå skyene. Kattene vil helst være inne, og nyter tilværelsen i varmen.

I andre etasje har 49-åringen lagt beslag på det hun kaller «det fineste rommet» i huset. Det er en rolig og avslappende atmosfære der, som om det ligger et tykt lag dempende puddersnø der inne også.

– Jeg begynte på et reiki-healingkurs i februar 1999. Og det skjedde mye rart den helga, begynner Schjetne, og setter seg godt bak i stolen.

– Måtte skjerpe meg

Hun har fått hjelp fra healere tidligere og er åpen for det, men hadde aldri trodd at hun kunne gjøre det samme. Det var venner og familie som oppfordret henne til å ta kurset.

Der oppdaget hun at hun så et slags grønt, nordlys-aktig lys da hun lukket øynene.

– På kurset husker jeg at jeg tenkte at nå måtte jeg skjerpe meg, jeg trengte jo ikke å begynne å dikte opp selv om jeg var på kurs, ler hun og fortsetter:

– Men det var virkelig et grønt lys der, uansett hvor hardt jeg prøvde.

(Saken fortsetter under bildet)

Treg selvtillit

Hun tror at det hun lærte på kurset på en måte aktiverte noe i henne.

– Jeg har alltid vært tiltrukket av healing og syns det er spennende. At jeg plutselig skulle kunne klare noe hadde jeg vanskelig for å tro på. Det gjorde at jeg brukte lang tid på å utvikle meg, forteller Schjetne.

Mange år etter kurset bestemte hun seg for at hun ville bli godkjent healer.

– Da kunne jeg kanskje tørre å si at jeg er healer, og det måtte jo være bra. Så jeg reiste til Oslo på vekstfagkurs.

Etterpå måtte hun dele ut gratis healing og gi menneskene et vurderingsskjema som de kunne velge å sende inn til healingforbundet. Etter et visst antall godkjenninger fikk hun til slutt positivt svar.

Slik ble «Ritas healing» skapt. Nå tar hun imot folk med jevne mellomrom.

– Dette var i mai 2018, så jeg har jo brukt 20 år på å bli tøff nok, humrer hun.

Debatt om tilknytning

Nå gjør hun healing på forespørsel som en hobby, og det har med tiden blitt noe hun har stor lidenskap for. Her i Bodø er det, ifølge Schjetne, ganske mange som er interessert i healing og det alternative i større eller mindre grad.

– Det er mange interesserte, men ikke alle snakker så høyt om det. Det er så mange som er negative, mener det bare er tull, krever gode forklaringer og skal diskutere. Det skyr jeg unna. Noen knytter det opp mot religion. Det gjør ikke jeg. Jeg gjør det av kjærlighet og beste mening, forklarer 49-åringen.

(Saken fortsetter under bildet)

Beskyldninger og surfjes

Schjetne har også opplevd at folk blir sinte.

– Noen kan kalle meg en svindler, at jeg er en forferdelig person fordi jeg skal lure folk. Jeg har jo aldri tenkt å lure noen, og jeg sier aldri at jeg kommer til å hjelpe noen med å bli frisk fra noe som helst, sier hun og fortsetter:

– Det vekker utrolig sterke reaksjoner hos folk. Når jeg legger ut annonser på Facebook kommer noen med sinte fjes, andre kommer med hånlatter.

Respekt foran enighet

– Hva føler du når folk kommer med sånne kommentarer?

– Det går ikke så mye inn på meg. Det er deres meninger og erfaringer, og det de tenker ut fra. Det er kanskje også mangel på respekt som gjør at de oppfører seg sånn. Hvis de har behov for å gå rundt og hånflire, så må de bare gjøre det, sier hun og trekker på skuldrene.

Hennes kjæreste gjennom 14 år har, til tross for å ha bodd sammen med henne så lenge, aldri hatt særlig tro på healing. Det var ikke før i oktober, da en tragisk hendelse i livet inntraff, at hans skepsis ble svekket.

– Han har tatt litt avstand fra det, men han har respektert det, og det er en stor forskjell. Til tross for at han ikke har trodd på det har jeg fått lov til å okkupere det fineste rommet i huset og ta imot folk hjemme. Det syns jeg er raust av ham, smiler Schjetne varmt.