Gå til sidens hovedinnhold

Regines ferieminne vant teaterbilletter til hele klassen

Artikkelen er over 5 år gammel

- Jeg har så mange ideer og historier i hodet som jeg bare må få ned på papiret når de kommer.

- Jeg ble helt sykt glad da jeg fikk vite at jeg hadde vunnet, sier Regine Myhre (13) fra Tromsø.

Hålogaland Teater arrangerte i forbindelse med premieren på "Den sommeren pappa ble homo" en skrivekonkurranse for ungdom som går på ungdomsskolen. 

LES MER: Nå kan du vinne teaterbilletter til hele klassen

Billetter til hele klassen

Premieren på stykket er 29. april, og mandag denne uken fikk Regine vite at hun var den heldige vinneren. Hun har vunnet billetter til forestillingen til hele klassen sin 8C på Tromstun skole i Tromsø.

"Den sommeren pappa ble homo" er basert på Endre Lund Eriksens bok med samme navn. Det er Lund Eriksen selv som har plukket ut vinneren av konkurransen, og det var nettopp det siste som gjorde Regine mest glad av alt.

- Jeg er kjempefan av Endre Lund Eriksen. Jeg har mange av barnebøkene hans og synes han er veldig flink å skrive. Jeg blir veldig inspirert av han, sier Regine, og røper at hun også hadde hans språkstil og virkemidler i minnet da hun skrev vinnerteksten.

Historien Regine har skrevet handler om Rune Arnøy som egentlig vil på ferie til Tyrkia men på grunn av en gjerrig familie må nøye seg med å reise til Bodø for å besøke noen fjerne, svenske slektninger. Han ser for seg at dette vil bli en meget kjedelig ferie. Det blir det så avgjort ikke.

Under denne saken kan du lese hele vinnerteksten til Regine.

Vil bli forfatter

Regine har et lite håp om å kanskje blir forfatter av yrke når hun blir eldre. Om det ikke blir regissør eller skuespiller.

- Jeg elsker å skrive, og skriver masse hjemme. Jeg har så mange ideer og historier i hodet som jeg bare må få ned på papiret når de kommer, forteller hun.

Det har etterhvert hopet seg opp mange historier som er skrevet ned hjemme hos Regine. Det var også derfor hun meldte seg på konkurransen.

- Jeg ønsket å få litt tilbakemelding og anerkjennelse på det jeg gjør, sier hun.

I begrunnelsen til Endre Lund Eriksen skriver han:

"Av de litterære bidragene er «Aldri stol på svensker» av Regine Myhre, 8c, Tromstun skole helt klart den beste teksten. Velskrevet, frisk og med uventede vendinger. En fryd å lese. Den er kanskje ikke helt sann, men Regine skriver den så godt at vi tror på den likevel.".

Her er hele vinnerteksten til Regine Myhre:

ALDRI STOL PÅ SVENSKER

Jeg fløy gjennom vinduet med nevene foran ansiktet, hallo, noe måtte jeg jo beskytte meg med. Men den triste sannheten gikk liksom på repeat inne i hodet mitt, nå var det slutt. Store glassbiter hadde nemlig gravd seg dypt inn i handflaten min, og jeg kan love deg at Rune Arnøy  ALDRI kom til å bli noen håndmodell.

Nå, kanskje tror du at jeg er en eller annen slags superhelt som har kastet seg ut av vinduet på en tjue etasjes bygning, men der tar du helt feil. Det var nemlig jentegarderoben jeg mer eller mindre stage diva ut av, men vinduet var faktisk åpent, så glasset jeg ligger og ruller i er de knuste ølflaskene svømmelæreren snek seg ut for å ta mens vi elever nærmest druknet inne i bygningen. Men stakkar skilte fru Aker kunne jo ikke gjøre noe med det faktum at den dumme svensken ikke kunne holde seg flytende.

Svensken.

Ja, det er jo egentlig svensken sin skyld alt sammen. Når du baserer alt på fakta så var det jo han som nærmest dyttet meg inn i garderoben og skrek: ”skicka mig några nudes då!’’

Dumme svensken er like blond inne som ute.

Så da ligger man her og bader i sitt eget blod når man egentlig skal bade i bassenget inne. Det verste er at jeg vil ikke bli funnet, men det spørs bare om sekunder før halve jentegarderoben kommer til å storme ut med stakkar skilte fru Aker og kaste småstein på meg.

Jævla svenske.

Alt skjedde nemlig den sommeren mor og far bestemte seg for å dra på ferie. Men siden denne familien er for gjerrig til å dra til Tyrkia, så ble det nemlig Bodø. Hvorfor akkurat Bodø, spør du kanskje? Vel, vi har litt slekt der. Selv kan jeg ikke huske dem, men pappa sa vi pleide å dra dit hver sommer før. Hva som skjedde med de turene, aner jeg ikke.

‘’Da er vi fremme Rune, gleder du deg ikke til å se Felix?’’ spør pappa mens han lemper ut bagasjen vår. Foran meg er det et rødt, firkantet hus med en grønn hage bak. Ganske simpelt. ‘’Joda, sikkert.’’ mumler jeg mens bena gjør sitt beste med å klatre ut av bilen.

‘’Men husk nå at broren min, altså din onkel, er svensk. Så Rune snakker svensk han også, og det er ikke helt sikkert at du forstår alt han sier.’’ Jeg himler med øynene og nikker, er jeg heldig så vil ikke denne Felix-fyren bry meg.

‘’Petter!’’ hører jeg plutselig noen rope, og nokså riktig, der kommer onkelen min løpende nedover plenen. Man hører med en gang den svenske lille tonen i stemmen hans. ‘’Gustaf!’’ ler pappa før de klemmer hverandre litt vel stramt. ‘’Dette er sønnen min Rune.’’

Før jeg får reagere så lider jeg samme skjebnen med ansiktet skvist opp mot Gustafs skjegg. ‘’Åh så trevlig pojke, se vad du har vuxit!’’ smiler Gustaf stort før han rufser meg i håret, noe som irriterer meg.

‘’Kalte han meg feit?’’ hvisker jeg til pappa som sender meg et stygt blikk.

‘’Kanskje du skal la Rune få gå inn og hilse på sønnen din?’’ smiler pappa før han mer eller mindre dytter meg mot døra. ‘’Jeg kan ta et hint, ro ned gammer’n’’ svarer jeg med et surt blikk.

‘’Ikke tro at du kan tøffe deg nå Ru-‘’

Jeg forsvinner inn døren og slamrer den bak meg. Deretter lar jeg bagasjen falle i gulvet, men beholder mobilen og ørepluggene mine. Er alle svensker så livlige?

‘’Rune?’’

Jeg ser opp fra spillelisten min på Spotify og blir møtt med et par grønne, store øyne. Det er en gutt, men han ser ut til å være kanskje to eller tre år eldre enn meg.

‘’Uh.. Felix?’’ flirer jeg mens hånda går for å hvile i bukselomma. Er jeg ikke helt døv så hørtes det ut som at jeg utalte navnet hans på engelsk.

‘’Plocka nu?’’ smiler han, men jeg skjønner jo ikke en drit av hva han sier.

‘’Han spurte om du gjettet, Rune’’ oversetter en dame som står i åpningen ved kjøkkenet. Hun smiler varmt til meg, men hvorfor er hun norsk?

‘’Er du dama til Gandalf?’’ spør jeg mens jeg klør meg på haka, noe som får Felix til å himle med øynene. ‘’Du är rolig du’’ kommenterer Felix.

‘’Ja, jeg er dama til Gustaf, og ja jeg er norsk.’’ flirer hun svakt før hun forsvinner inn på kjøkkenet igjen. ‘’Det blir spaghetti til middag!’’

Så står man der i gangen og har en stirrekonkurranse. Det er mange tanker som farer rundt i hodet mitt akkurat nå, som for eksempel hvorfor Felix over her kaller meg rolig og hvorfor moren hans er norsk. Kanskje hun kommer her fra Bodø, og faren falt pladask for den norske sjarmen hennes. Norge vinner jo alltid OL så det forundrer meg ikke hvorfor vi er så breathtaking.

‘’Kommer du till mitt rum?’’ spør Felix. ‘’Ok.’’ svarer jeg mens jeg trekker på skuldrene. Han virker jo ganske kul, og han er eldre, noe som betyr at han ikke blir sånn barnslig og innpåsliten.

‘’När var sista gången du besökte oss?’’ spør blondinen mens han setter seg ned på sengen sin. Jeg legger raskt merke til at hele rommet er dekket med plakater av skiløpere og band jeg ikke helt kan navnet på. Helt ærlig så hører jeg bare på rock, og har aldri vært noe særlig sporty, så for meg har det aldri vært noe poeng med plakater og sånn dill dall.

‘’Det har jeg ikke peiling på svenske’’ svarer jeg mens jeg graver hendene ned i lommene igjen. ‘’Varför kallar du mig svenska?’’ spør han, noe som bekymrer meg for at jeg har fornærmet han. ‘’Fordi du er svensk?’’

‘’Du är rolig du’’ flirer han.

‘’Hvorfor kaller du meg rolig hele tiden?’’

‘’Det innebär att du är morsom’’

Så slår det meg, og det får meg til å flire. Skulle kanskje ha skjønt det. Han mener at jeg er morsom.

’’Jeg skjønner. Men hvordan klarer du å forstå alt jeg sier, når ikke jeg forstår en drit av deg?

‘’Mamma är också från Norge, Bodø’’ sier han mens han trekker på skuldrene. ‘’Men du, norska, vill du göra något kul?’’ spør han med et lite glis.

Farsken, jeg hadde jo lyst å bare slappe av i dag.

‘’Hva da?’’ spør jeg. Han har åpenbart lyst til å gjøre noe som krever at jeg må bevege meg. Det er ikke helt Rune Arnøy-stil, men vi lar det gå.

‘’Jag har en lista-‘’ starter han, men blir avbrutt av moren som roper at det er middag.

‘’Möt mig utanför huset efter middagen.’’

Så står man her i en boblejakke utenfor svensken sitt hus, midt i Bodø. Han måtte hjelpe til på kjøkkenet så jeg står og blar litt gjennom Facebook.

‘’Hej.’’

Jeg tilter hodet litt til venstre og ser Felix skynde seg ut døren med et slitt papir i høyrehanda.

‘’Detta är listan jag pratade om.’’

Han nevnte jo en liste før vi måtte gå til bords og stappe i oss svensk kylling. Nå som jeg tenker over det, så kaller jeg jo egentlig alt i denne familien svensk. Han gir til slutt fra seg listen, og jeg lar fingerene stoppe på det første punktet på papiret.

‘’Krysse et foster i en bil?’’ spør jeg meget forvirret.

‘’Nej din idiot, krossa fönstren i en bil’’ sukker han før bena beveger seg over til farens bil. Først når han later som at han slår inn vinduene på bilen skjønner seg prinsippet.

‘’Åja! Knuse vinduene på en bil… men hvorfor?’’ spør jeg usikkert. Han beveger seg sakte men sikkert mot fortauet, så jeg følger etter med hevede øyenbryn. ‘’För att det är kul’’ smiler han.

‘’Det er ikke kult viss vi blir tatt’’ skyter jeg tilbake, men han bare stopper opp og snur seg, ansiktet rett opp i mitt. ‘’Vågar du kanske inte?’’ Smilet hans er ikke kort og snilt lenger, det er olmt.

‘’Selvfølgelig tørr jeg!’’ fnyser jeg mens jeg knytter neven rundt papiret. ‘’Vis vei svenske.’’

Han flirer smått før han nikker og fortsetter bortover fortauet. Jeg følger etter i noen minutter før han stopper opp med en bensinstasjon. ‘’Hvorfor er vi her?’’

‘’Jag vill att du ska vända in i vindrutan på den stora bilen där.’’ sier han og peker på en stor, svart bil med sotete vindusruter. ‘’Du vil at jeg skal knuse vinduet på DEN?’’ spør jeg mens jeg svelger stort. Bilen ser ganske så verdifull ut..

‘’Vågar du kanske inte?’’ gjentar han, det olme smilet på plass igjen.

Nå er jeg lei av all ertingen hans, så jeg geiper og går bort til bilen. Men problemet er hva jeg skal slå inn ruten med, fordi inntil videre så har jeg ingenting. Jeg kan jo spørre Felix, men når jeg ser opp fra bilen, er han borte.

‘’Felix?’’

Ingen svar.

Jaja, jeg skulle i hvert fall ikke feige ut. Derfor snur jeg på hodet og begynner å se meg rundt.

En pinne.

En tom snus boks.

En stor stein.

‘’Da blir det steinen da.’’ mumler jeg før handa går ned og griper en stor, kantete stein. Men i det jeg skal til å sikte, hører jeg Felix skrike høyt. Hodet mitt flyr alle kanter før jeg løper rundt bilen og ser svensken løpe med flere poser potetgull i hendene sine. ‘’Hva - stjal du dem?’’ roper jeg, men angrer fort når jeg ser kassemannen som løp bak han tidligere stoppe og snu seg mot meg.

‘’Kasta och springa!’’ roper Felix mens han løper mot meg.

Jeg stirrer fra bilen til kassemannen med store øyne, og når han begynner å løpe mot oss igjen kaster jeg steinen rett på ruta og starter å springe motsatt vei.

Knus.

‘’Perfekt kast!’’ roper Felix når han når meg, og side om side løper vi tungpustet bort til fortauet igjen. Jeg tror ikke vi stopper på et par gode minutter heller.

‘’Hva.. er det.. du holder.. på med?’’ sier jeg andpusten når vi endelig stopper.

Han svarer ikke, bare åpner en potetgullpose som han deretter kaster til meg. ‘’Du kan tacka mig senare.’’

Jeg slipper ut et stønn og hever et øyenbryn. Jeg har veldig lyst å kaste inn håndkle, snu og løpe, aldri se meg tilbake.. men jeg feiger ikke ut.

‘’Greit, ikke svar meg da.’’ sukker jeg. ‘’Hvor er neste punkt?’’

Dette får svensken til å glise stort.

‘’Bakom dig.’’

‘’En jentegarderobe?!’’

Felix hadde først stjålet fra en butikk, så knuste jeg en rute på en bil. Nå vil han at vi skal snike oss inn i jentegarderoben til Bodøs svømmelag? Jeg vet ikke engang om de kaller seg ‘’Bodøs svømmelag’’, men det jeg er sikker på er at det er halvnakne jenter inne i den garderoben.

‘’Vågar… du… kanske… inte?’’ flirer han.

‘’Nei, nå er det nok! Mitt navn er Rune Arnøy, og jeg er ikke redd for NOE’’ spytter jeg før jeg stormer inn i bygningen. Man kan høre latter umiddelbart, mest sannsynlig fra garderobene. Farsken, hvorfor gjør jeg dette? Felix er kanskje eldre enn meg, men han er overhodet ikke kul lenger.

Jeg nærmer meg sakte døren, mer nervøs for hvert skritt jeg tar. Kanskje skal jeg bare snu meg og løpe vekk fra dette.

‘’Jeg kan ikke..’’ sukker jeg.

‘’Jo, det kan du, och du bör’’ hører jeg noen flire bak meg, og før jeg vet ordet av det, har et par skitne, svenske drithender dyttet meg fram og gjennom døren.

Så sånn endte det da. Jeg løp gjennom garderoben mens dusiner av jenter skrek og hylte. Jeg hadde ikke noe valg, jeg hoppet gjennom vinduet med den stygge svenskens ord stuck i hodet mitt.

‘’Skicka mig några nudes då!’’

Verste sommeren ever.

Aldri stol på svensker.

Kommentarer til denne saken