Ulykkesanalyserapporten etter landets første dødsulykke på elsparkesykkel er klar. Ulykken som kostet en mann i 40-årene livet skjedde i Finnfjordbotn i Senja kommune 8. september i 2020. Rapporten fastslår blant annet at sykkelen var lovlig å selge i Norge, men ulovlig å bruke både på privat og offentlig vei.

Ulykken skjedde på en gang- og sykkelveg langs fylkesvei 86 på natta. Han ble funnet av en forbipasserende og deretter flydd til UNN, men livet sto ikke til å redde.

Trolig kjørt i grop

Ulykkesanalysegruppen (UAG) til Statens vegvesen skriver også at «Spor på ulykkesstedet viser at føreren av den elektriske sparkesykkelen trolig har kjørt ned i en grop (fordypning) i vegbanen og tapt kontrollen over sparkesykkelen. Uoppmerksomhet kan ha bidratt til at føreren ikke oppdaget, eller oppdaget for sent, gropen i vegdekket. I bunnen av gropen var det bunnfall av løst mudder/fin sand.»

Mengden med bunnfall i gropen kan ha gjort det vanskelig å vurdere hvor dyp gropen var.

«Gropen var heller ikke varslet med skilt, kjegle eller lignende. En kombinasjon av dårlig bremsevirkning og mulig høy hastighet kan ha vært medvirkende årsak til at føreren ikke klarte å stanse for, eller styre unna, gropen i vegdekket.»

Alle slike rapporter inneholder det man kaller læringspunkter, som er ment å kunne bidra til å hindrer fremtidige lignende ulykker og konsekvensene av disse.

Ikke tillatt

For Finnfjordbotn-ulykka er læringspunktene:

* «En grop (fordypning) i gang- og sykkelvegen har mest sannsynlig vært medvirkende årsak i denne ulykken. Sparkesykler har små hjul og kort akselavstand og kan derfor oppleves som ustabile kjøretøy. Med tanke på at det har vært en betydelig økning i antall sparkesykler oppstår det nye utfordringer med hensyn til vegvedlikehold. Det bør derfor gjøres en vurdering omkring behovet for endrede retningslinjer og krav til vegvedlikehold som følge av økningen av denne type kjøretøy.»

* «Sparkesykkelen som var involvert i denne ulykken hadde en konstruktiv hastighet høyere enn 20 km/t. Det gjør at den ikke tilfredsstiller krav til sykkel som definert i sykkelforskriften § 2, femte ledd. Den var dermed ikke tillatt å bruke i Norge, verken på eller utenfor offentlig veg. Likevel var den tillatt å selge. Det bør gjøres en vurdering av hvor hensiktsmessig det er å tillate salg av et produkt som er underlagt forbud mot bruk.»

Elsparkesykler i Norge skal ifølge regelverket være sperret for hastigheter over 20 kilometer i timen. Det er altså ikke fartsgrensen for bruk av små elektriske kjøretøy, men krav om en hastighetssperre. Ifølge Statens vegvesen sin hjemmeside er det produsentens ansvar å sette på en sperre.

Rapporten sier at vegdekket hadde flere overflateskader, sannsynligvis brøyteskader, og gropen som mest sannsynligvis forårsaket ulykken var over fem centimeter dyp med en diameter på rundt 50 centimeter. Dette skal være en setningsskade hvor massene under asfalten har sunket og dekket har fulgt etter. I bunnen av gropen lå det fin sand eller løst mudder. Det var ingen varsling på stedet om gropen.

Feiljustert

El-sykkelen er også grundig undersøkt. Den hadde pådratt seg noen mindre skader, men var i kjørbar stand etter ulykken. Blant annet testet man bremsene på sykkelen. Tre ganger testet man maksbrem fra 20 kilometer i timen. Ulykkesgranskerne sier de ikke fant noen mekaniske feil på bremsene, men mener de ikke var justert riktig. Det innebar at bremsevirkningen ble for lav til å kunne stoppe «sikkert, effektiv og hurtig».

Det ble ikke funnet feil med styringen.

Importøren har opplyst at denne sykkelen leveres med en toppfart på 40 kilometer i timen. Ulykkesgranskerne gjennomførte tre hastighetsmålinger med sykkelen. De oppnådde en snitthastighet på 30.4 km/t. De omtaler også sykkelen som et «ustabilt kjøretøy».

I rapporten står det også at kombinasjonen mulig høy fart og dårlig bremsevirkning kan ha vært en medvirkende årsak til ulykken.

Føreren brukte ikke hjelm.