- Dette er en god dag for Hæren

De gamle Leopard-stridsvognene blir ikke modernisert. Regjeringen starter i stedet opp et anskaffelsesprosjekt for helt nye stridsvogner. Foto: Ola Solvang

De gamle Leopard-stridsvognene blir ikke modernisert. Regjeringen starter i stedet opp et anskaffelsesprosjekt for helt nye stridsvogner. Foto: Ola Solvang

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Det blir ikke etablert dedikert helikopterstøtte til Hæren. Brigadestrukturen i Troms blir beholdt, og landforsvaret i Finnmark blir styrket. Dette er hovedelementer i Regjeringens landmaktutredning som ble lagt frem fredag.

– Dette er en svært god dag for Norge, Hæren og Forsvaret, sier hærsjefen, generalmajor Odin Johannessen

Regjeringen vil etablere det de betegner som en kavaleribataljon på Porsangmoen. Avdelingen skal bestå av 400 soldater. I tillegg til en mekanisert hovedstyrke skal avdelingen ha luftvern, og evne til å styre missiler og bomber mot mål på baken. En midlertidig løsning, basert på rotasjon av styrker fra Brigade Nord skal være på plass i løpet av 2020. Den permanente basen vil være operativ i 2025

Styrker fra Brigade Nord i aksjon langs veien mellom Lakselv og Porsangmoen. Det militære nærværet i dette området blir vesentlig styrket. Porsangmoen får en egen kavaleribataljon, og HV-styrker skal integreres i hærstrukturen. Foto: Ola Solvang

Styrker fra Brigade Nord i aksjon langs veien mellom Lakselv og Porsangmoen. Det militære nærværet i dette området blir vesentlig styrket. Porsangmoen får en egen kavaleribataljon, og HV-styrker skal integreres i hærstrukturen. Foto: Ola Solvang

 

Kavaleribataljon i Porsanger

På Garnisonen i Sør-Varanger skal det etableres et jegerkompani med evne til å bekjempe pansrede kjøretøy.

Tallet på ansatte i Porsanger vil øke med 160.

I tillegg til etableringen i Porsanger skal Heimevernet i Finnmark styrkes ved at HV avdelinger fra andre deler av landet skal øremerkes for innsats i nord. Materiellet til avdelingene skal forhandslagres i Finnmark. HV i Finnmark skal underlegges en felles kommando med Hæren, og styrken skal kunne integreres i Hæroperasjoner.

Selv om Brigadestrukturen i Indre Troms blir beholdt, vil 2. bataljon på Skjold bli omgjort til en mekanisert mobiliseringsavdeling. Det vil ikke fortsette som en fullt oppsatt manøverbataljon. Regjeringen vil i stedet bruke Skjold til soldatutdanning, blant annet for jeger-kompaniet i Sør-Varanger.

m109 under en feltøvelse i setermoen skytefelt
norwegian self-propelled artillery during a field exercise in northern norway

m109 under en feltøvelse i setermoen skytefelt norwegian self-propelled artillery during a field exercise in northern norway Foto:

 

Investerer i nytt materiell

Regjeringen lanserer også to store materiellinvesteringsprosjekter. De gamle M109 artillerivognene fra 1960-tallet skal erstattes. Dagens stridsvogner blir ikke modernisert, men skal erstattes med helt nye vogner.

Det er blant annet russernes nye superstridsvogn, Armata, og utviklingen i beskyttelsessystemer for stridsvogner som gjør at regjeringen ikke vil gjennomføre det planlagte moderniseringsprosjektet for dagens stridsvogner fra 1980-tallet. I stedet skal anskaffelsesprosessen ta høyde for å anskaffe vogner som er mer framtidsrettet. En av de store utfordringene fremover er at luftvernkapasiteten til den nye generasjonens stridsvogner er så god, at de klarer å ødelegge raketter før de treffer. Det eneste man ikke kan beskytte seg mot er direkteskytende kanoner fra andre stridsvogner. Regjeringen antyder at nye stridsvogner tidligst kan være på plass i 2025

Artillerianskaffelsen vil også komme etter 2020. I tillegg til moderne rørartilleri (kanoner) sier utredningen at man skal se på muligheten for å utstyre Hæren med langtrekkende missiler, trolig den landbaserte versjonen av missilet som blir hovedvåpen for F-35 og fregattene.

 

Sjefen er fornøyd

Hærsjef Odin Johannessen er fornøyd med regjeringens plan for den fremtidige Hæren.

– Proposisjonen tar opp i seg alle de fagmilitære rådene fra Landmaktutredningen, og vi får med dette en hær med alle de nødvendige systemkomponentene i en moderne hærstyrke. Det eneste unntaket er helikopterne, som man ikke har funnet rom for innenfor den økonomiske rammen, sier Johannessen.

Er det helikoptere som ville stått øverst på lista dersom du skulle ønske deg mer enn det du har fått i dag?

– Ja. Det er det. Men det tilligger ikke oss å bestemme rammene for dette, og vi må forholde oss til de rammene som politikerne setter.

 

Viktig styrking i Finnmark

Johannessen er svært fornøyd med styrkingen av Forsvaret i Finnmark. – Jeg er veldig glad for styrket grensevakt, og for at vi får på plass en kavaleribataljon med luftvern i Porsanger. Dette er viktig. Med denne satsingen Kavaleribataljon

Vi er til stede i et område som er utsatt og har stor strategisk betydning for landet.

– Noen vil kanskje si at en styrke på 400 soldater i Porsanger ikke er en veldig stor satsing?

– Det er jeg ikke enig i. Dette er en vesentlig styrke. Måten de utstyres på gjør at avdelingen får en betydelig militær kapasitet. Den skal også samvirke med Heimevernet som også styrkes i Finnmark, sier Johannessen.

– Flere av anskaffelsesgprosjektene ligger langt ut i tid. Burde stridsvogner og artilleri kommet tidligere?

Når det gjelder stridsvogner, så skal vi holde dagens vogner operative frem til nye er på plass. I mellomtiden skal vi bygge opp tilstedeværelse på nye steder, implementere en ny utdanningsordning, anskaffe luftvern. Vi vil ha nok å gjøre med innfasing av de nye prosjektene i årene fremover, sier Johannessen.

– Jeg var svært spent foran dagens fremlegging fra regjeringen. Nå er jeg glad. Dette var en god dag for Hæren

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i samtale med soldater fra US Marines under vinterøvelsen i Finnmark i mars. Foto: Ola Solvang

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i samtale med soldater fra US Marines under vinterøvelsen i Finnmark i mars. Foto: Ola Solvang

 

- Avtalen med USA er viktig

I proposisjonen som ble lagt frem i dag ble samarbeidet med USA, og særlig marinekorpset, US Marines fremhevet som viktig for landforsvaret i Norge.

«Avtalene med USA, vår viktigste allierte, om forhåndslagring av materiell, og særlig det forpliktende samarbeidet med det amerikanske marinekorpset, har stor betydning for landmakten og den fellesoperative innsatsen i sikkerhetspolitisk krise og i væpnet konflikt.»

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sier til Nordlys at samarbeidet med USA har lange tradisjoner som nå blir videreført.

- Ikke en del av landforsvaret

– Vi har hatt en forsterkingsavtale med amerikanerne siden 1980–tallet, og styrker fra US Marines har regelmessig vært i Norge for å trene og delta i øvelser. Dagens avtale er forlenget ut 2018.

– Det nye er at US Marines gjennom rotasjonsordningen er til stede på norsk jord hele tiden. Er det slik at man nå regner den amerikanske styrken inn som en del av det norske landforsvaret?

– Nei. Dette handler om trening. US Marines er ikke en del av vårt landmaktkonsept. Men i det norske forsvarskonseptet er det slik at vi skal kunne motta alliert hjelp i en krisesituasjon. Dette ligger fast.

- I stedet for at de allierte skal operere i egene treningssentere har vi ønsket at de skal øve mer sammen med våre norske styrker. Interessen blant våre allierte for å øve under utfordrende klimatiske forhold i Norge har økt de siste årene.

Skal det etableres lagere med materiell og kjøretøyer for US Marines i Nord–Norge?

– Nei. Det eksisterer ingen slike planer, sier Søreide.

Artikkeltags