Begge jobber i dag som matroser på forskningsskipet Kronprins Haakon, og er to av de fire på gamle «Lance» , som har fulgt med over på det nye forskningsskipet «Kronprins Haakon». De to andre fra «Lance» er på det andre skiftet som har friperiode.

Per John Bær er opprinnelig fra Karasjok, men har bodd i Tromsø siden 2012. Han jobbet i til sammen tre år på «Lance» før han ble med over til Kronprins Haakon.

Tom Ditlefsen er opprinnelig fra Stakkvik på Reinøya, men bor nå på Gamnes på Ringvassøya.

- Det er store forskjeller på de to båtene. «Lance» er en gammel båt fra 1978. «Kronprins Haakon» er en helt ny og moderne båt, sier Tom Ditlevsen.

Han har tidligere jobbet i 12 år på «Lance» .

- Fantastisk

Begge skryter av sjøegenskapene til «Kronprins Haakon».

- «Kronprins Haakon» er helt fantastisk. Det er verdens beste sjøbåt. Vi har aldri vært på en så rolig båt, sier de to matrosene.

-Likevel tror jeg at jeg skal reise i mange år med «Kronprins Haakon», før det kommer opp mot «Lance» , sier Tom Ditlefsen.

En viktig årsak til at sjøgang ikke merkes så godt på det nye forskningsskipet, er at båten er utstyrt med stabilisatorer. Den stikker også dypere ned i havet enn de fleste andre båter.

De to matrosene legger ikke skjul på at det har vært mange tekniske innkjøringsproblemer med det nye italienskbygde forskningsskipet. Et tokt måtte sist sommer avbrytes.

- På de 12 årene jeg var på «Lance» , hadde vi bare en avbrutt tur, sier Tom Ditlefsen.

- Jeg har også vært på en helt ny norskbygd supplybåt. Det var også innkjøringsproblemer der. Sammenlignet med den mye større utstyrspakken her, har det i grunnen ikke vært så mye verre, sier Per Bær.

Datautfordringer

Forskjellen i størrelse på de to båtene er ganske stor. Den største forskjellen er likevel det avanserte tekniske utstyret som via dataskjermer kan fjernstyre mye av arbeidsoppgavene på den nye båten.

- Det er mye fjernkontroller og data på «Kronprins Haakon». Vi må likevel også ha den grunnleggende kunnskapen om matrosarbeidet, sier Per Bær.

Han liker utfordringer med å jobbe med data og kjempetrives på den moderne arbeidsplassen. Men det er mye mer å sette seg inn i på Kronprins Haakon.

- På «Lance» hadde jeg vært borti de aller fleste arbeidsoppgaver i løpet av en måned. Her på

Kronprins Haakon er det fortsatt utstyr og arbeidsoppgaver jeg ikke har prøvd ennå i løpet av to år, sier Per Bær.

En annen stor forskjell er at toktene med «Kronprins Haakon» går lenger nord og lenger vekk. Toktene med «Lance» holdt seg stort sett mye nærmere sivilisasjonen rundt Svalbard og i fjordene.

Ulike grupper på hver tur

Toktene på «Kronprins Haakon» er også i langt større grad kombinerte tokt. Flere ulike forskningsgrupper er med på samme tur. Det betyr at mye skal foregå samtidig.

Velferdstilbudet er også mye bedre på «Kronprins Haakon».

- Vi har treningsrom, boblebad og badstue, og vi kan se filmer i auditoriet som på kino. Og så får vi veldig god mat.

I tillegg finnes det også solarium, masasjestol og et lite bibliotek.

- Hva er din favoritt?

- Jeg skulle gjerne sagt treningsrommet. Men det ville være å lyve. På frivaktene sitter jeg nok mest på dagrommet og snakker med folk. Noen ganger ser jeg på filmer og deltar på quiz, sier Per.

- Er det noe dere savner på båten?

-Jeg savner litt bedre kommunikasjonsmuligheter. Ofte er vi så langt nord, at det ikke finnes satellitter som har dekning i området, sier Tom Ditlevsen.

Hjemme på Ringvassøya sitter en 4-åring og en 9-åring som av og til savner pappa. Det er ofte dårlig satellittforbindelse, og ungene vil også gjerne se bilde av pappa på telefonen slik dagens unge gjerne kommuniserer.

LES MER: Har ligget på havets bunn siden i fjor. Her får de øye på den verdifulle riggen

Nordlys på mørketidstokt med «Kronprins Haakon»

  • Fra 12. til 27. november var Nordlys på mørketidstokt med forskningsskipet «Kronprins Haakon» rundt Svalbard.
  • RV «Kronprins Haakon» har isbryterklasse og er verdens mest avanserte forskningsfartøy. Båten har hjemmebase i Tromsø, men vil store deler av året være i bruk for å overvåke miljøtilstanden i Arktis og Antarktis.
  • Dette toktet er felles for tre prosjekter: Arven etter Nansen, Framsenterprosjektet A-TWAIN, og det NFR-støttede SIOS-InfraNor.
  • Mørketidstoktet er bare en liten del av forskningsprosjektet «Arven etter Nansen» som skal pågå ut 2023. Målet med prosjektet er å gi mer kunnskap om et havklima og et økosystem i rask endring. Kunnskap som forhåpentligvis vil gjøre oss i stand til en mer bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet og Polbassenget.
  • Arven etter Nansen-teamet består av over 140 forskere fra ti norske forskningsinstitusjoner. Forskningsgruppen omfatter tverrfaglig arktisk kompetanse innen fysisk, kjemisk og biologisk oseanografi, samt geologer, modellører og teknikere.
  • Sammen vil de undersøke fortidens, dagens og det fremtidige klima og økosystem i det nordlige Barentshavet. Arven etter Nansen vil bruke rundt 360 dager til sjøs, på forskningstokt med det nye norske isgående forskningsfartøyet RV «Kronprins Haakon».
  • Prosjektet varer i seks år (2018–2023) og finansieres av Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet. De står for 50 prosent av budsjettet, mens de deltakende institusjonene bidrar med 50 de resterende 50 prosent. Det totale budsjettet for Arven etter Nansen er 740 mill. NOK.