(Nord24)

TROMSØ (Nord24.no): Mens flere av SSB sine statistikker gjør hovedstadsgryten til landets mest lønnsomme region – er det andre statistikker som viser at verdiskapningen i Norge skjer langt utenfor hovedstaden. NHO presenterte gjennom en Menon-rapport tidligere i år et kart som viser at folk fra Nordland ligger på tredjeplass over nasjonale eksportinntekter per ansatt i næringslivet, Finnmark lå på åttende plass, med Troms hakk i hæl – mens hovedstaden Oslo lå langt bak alle de tre nordnorske fylkene.

Likevel kommer Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum med en ny kronikk og tall som setter nordlendingene i skammekroken når det gjelder både eksport og verdiskapning. 

Hva er egentlig rett?

– Lek med tall kan bli fryktelig feil

– Hehehe, det er som å spå flo og fjære med sin fars gamle almanakk, flirer den nordnorske dekanen Erlend Bullvåg når han leser Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum kronikk av manglende verdiskapning i nord.

Ensidige lek med tall blir fryktelig feil når en ikke har eksakte målinger for det, sier Bullvåg.

 

Kronikken baserer seg på SSB-tall når det gjelder eksport, skatteinngang og BNP å bevise den manglende verdiskapningen og de lave eksportinntektene de to nordligste fylkene står for. Men Bullvåg mener statistikkene ikke speiler virkeligheten.

– Han baserer seg på statistikker som viser at Gardermoen Lufthavn har større fiskerieksport enn hele Vestlandet, sier Bullvåg om SSB-tallene Stavrum bruker.

– Interessant forenkling

– Det er en interessant forenkling Stavrum forsøker seg på i den evige debatten om hvem som står for verdiskapningen. En debatt hvor vi mener SSB sine tall på fylkesnivå ikke har noen verdi – statistikken lekker hele veien fra stedet produksjonen skjer og til hovedstaden, sier den erfarne dekan ved Handelshøyskolen ved Nord Universitet – som har en sentral rolle i Indeks Nordland, som måler samfunns- og næringsutviklingen i Nord-Norge.

Den store mangelen på gode nasjonale statistikker basert på hvor produksjon skjer, er en utfordring for kunnskapsaktører og forskere – og for folk som bor i de ulike regionene.

– Vi har tidligere vist at eksportinntektene i for eksempel Nordland er sju milliarder kroner større enn SSB-statistikken, sier han.

– Oslo bidrar ti ganger mer

Bullvåg medgir at det i Nord-Norge er færre yrkesaktive og litt flere som eldre enn i hovedstaden – en bølge også sentrale deler av landet nå vil møte.

– Men veksten i nord de siste årene er fantastisk. Vi er den nye up and coming-regionen i Norge. Verdiskapning per hode er fortsatt litt lavere, men den øker raskt og vi tar inn på Oslo på alle områder, bortsett fra lønn, sier Bullvåg.

I kronikken ii Nettavisen går redaktør Gunnar Stavrum i strupen på nordlendingers krav om jernbane med en rekke statistikker som gjør landsdelen til magre bidragsytere for både eksportinntektene og det norske fellesskapet.

Stavrum viser til skatteinngangen per fylke som sier at den samlede befolkningen i Oslo bidrar ti ganger betaler inn mer enn befolkningen i Troms, og 30 ganger mer enn finnmarkingene. Heller ikke når det gjelder BNP utmerker den nordlige landsdelen seg.

En selvfølge at flest folk i sum er størst

– Det er jo en opplagt selvfølge at BNP er høyest i de regionene der det bor flest folk. BNP er også i stor grad definert etter hvor stor offentlig sektor en har – og vil alltid være høyest der en har mest folk, sier Bullvåg.

Han viser til at Oslo kommer høyt på SSB-statistikken på grunn av er effekten de får gratis både ved antall mennesker, nasjonale omlastingsfunksjoner og tjenesteproduksjon.

– Norsk laks, norsk strøm, norske industriråvarer og reiseliv er eksempler på områder som skapes og produseres i regionene, men som likevel gjerne selges fra Oslo, sier Bullvåg.

Han viser til at også regionene er avhengig av hverandre og spør hvordan verftsnæringen på Vestlandet hadde sett ut uten oppdrag fra nordnorsk fiskeflåte?

– Og hvordan ville Oslo Børs ha sett ut uten havbruk fra Vestlandet og etter hvert Nord-Norge? Hva ville Gardermoen vært uten laks? Og flyplassen uten reisende som skulle til og fra Nord-Norge? Og advokatstanden i hovedstaden – hvordan ville den sett ut uten oppdrag fra landets øvrige regioner?

- Gjør Norge fattigere

– Så skal det legges til at Nord-Norgebanen slett ikke er det eneste ulønnsomme samferdselsprosjektet i Norge. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen skrev rett ut om 140 nye vei- og jernbaneprosjekter i Norsk Transportplan (NTP) at samlet «netto nytte for de nye prosjektene som er samlet opp er beregnet til minus 179 milliarder kroner», skriver Stavrum i innlegget sitt.

Og fortsetter:

– Dessverre hørte ikke Stortinget på økonomiprofessor Steinar Strøm, som uttalte til VG at «byggingen av veier og jernbanestrekninger som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, gjør Norge fattigere».

Et symbol på behov for utvikling

Bullvåg mener en gjerne kan diskutere om jernbanen er den beste måten å investere penger på i Nord-Norge.

– Men den er et symbol på at folk ser vi trenger utvikling i Nord-Norge. Vi trenger bedre samferdsel, tryggere veier, ellers flytter folk her fra, mener Bullvåg og viser til nødvendigheten av infrastruktur for at Norge skal kunne vokse på de store råvareressursene og de store uutnyttede ressursene i nord.

Den andre grafen

Ved årsskiftet 2019 publiserte Menon Economics en eksportoversikt på oppdrag for NHO. Rapporten gir tall for fylkes- og kommunefordelt eksports betydning for sysselsetting.

Da ble denne grafen framskaffet – en graf hvor Nord-Norge utmerker seg:

 

– I rapporten har vi kartlagt og estimert eksport på kommune- og fylkesnivå. I den sammenheng har vi sett på eksport utenom eksport av olje og gass. Bakgrunnen er at olje- og gassproduksjonen foregår langt til havs, og det gir lite mening å knytte den til spesifikke fylker, skriver Menon i rapporten.

Den viser total eksport, altså både varer og tjenester, – og har søkt å bryte eksporten ned til produksjonskommune. Også deres tall viser at de mest folkerike fylkene eksporterer mest – i sum.

Senja sysselsetter 4200 i hele landet

– Oslo er det fylket som eksporterer mest, nærmest utelukkende dominert av tjenesteeksport. Deretter følger fylkene Hordaland og Rogaland, heter det i rapporten.

Men Menon viser at om en tar hensyn til befolkningsstørrelse i fylkene og ser på eksport per sysselsatt i næringslivet, endrer bildet seg dramatisk:

Nå er Møre og Romsdal er det fylket som eksporterer mest, etterfulgt av Sogn og Fjordane og Nordland. Den fylkesvise rangeringen per innbygger ansatt i næringslivet viser videre at Finnmark kommer på åttendeplass, fulgt av Troms på niendeplass.

En gjennomsnittlig innbygger i Nordland sysselsatt i næringslivet eksporterer ifølge Menon for mer enn dobbelt så mye som en næringslivssysselsatt i Oslo. En gjennomsnittlig finnmarking sysselsatt i næringslivet eksporterte for nesten 100.000 kroner mer enn en som var bosatt i Oslo.

Rapporten viser også at eksporten bare fra den nye storkommunen Senja skaper 4200 arbeidsplasser – over hele landet.

Havet er viktigst

Menon bruker siste tilgjengelige regnskapstall som fortsatt er 2017.

Tallene de kom fram til viser at nesten 70 prosent av norske eksportinntekter kommer fra havbaserte næringer. Av dette utgjør fiskeri og havbruksnæringen åtte prosent, maritime næringer og offshore leverandørindustri utgjør 18 prosent, mens norsk eksport av olje og gass utgjorde 42 prosent av totale norske eksportinntekter i 2017.