(Nord24)

Flere norske bedrifter forsøker nå fortvilet å få sårt tiltrengt arbeidskraft inn i landet. Flere er avhengig av utenlandsk arbeidskraft og kompetanse, og risikerer å måtte si nei til kunder fordi arbeidstakerne ikke kommer seg inn i landet.

En av bedriftene som har søkt om innreisetillatelse for sine arbeidstakere, er Tromsø mekaniske AS. Bedriften har mange utenlandske arbeidstakere med spesiell kompetanse. Akkurat nå sitter fire av dem fast i Kroatia.

- Vi har fire mekanikere i Kroatia, som vi mer enn gjerne skulle hatt hjemme på arbeid. Vi har veldig bra oppdragsmengde, og det kan i verste fall sette oss ut av stand til å sluttføre oppdrag, eller vi må takke nei til andre. Vi har noen store faste oppdrag, men også nødreparasjoner og ad hoc-arbeid på fiskebåter eller andre fartøy som har tilhold i Tromsø, eller som passerer her.

Det sier daglig leder i Tromsø mekaniske, Daniel Nyhagen. Bedriften søkte Sjøfartsdirektoratet om å få de fire tilbake i arbeid, men fikk nylig nei for andre gang.

- Jeg skjønner at det er et problem med å ta inn og ut arbeidskraft i tide og utide, men disse fire er her 70-80 prosent av året, de er ikke pendlere. Vi hadde i fjor flere ansatte som ikke var hjemme i det hele tatt på grunn av korona, og de ville dra hjem til jul.

Ville hjem til jul

Men i hjemlandet ble de værende, uten mulighet for å returnere til arbeidsplassen.

Sjøfartsdirektoratet mener det virker som er generelt bemanningsproblem hos Tromsø mekaniske, men Nyhagen er tydelig på at de fire ikke er lett å erstatte. De innehar kompetanse som er etterspurt, og vanskelig å finne.

- Vi har søkt og fått avslag to ganger. Det er et trangt nåløye, og vi har full forståelse for situasjonen, når importsmitte er det store problemet. Men vi har ordnet med egnede forhold for karantene, og Arbeidstilsynet har fulgt opp og gjennomført tilsyn i forbindelse med retur av ansatte etter jul. De har sjekket at vi overholder alle krav.

Tilsynet ble gjennomført på bakgrunn av opplysninger i innreiseregisteret.

- De hadde sett at vi hadde fått 8-10 arbeidere i retur. Disse har imidlertid jobbet lenge hos oss, og har norsk fødsels- og personnummer. De fire vi nå mangler, har ikke vært så lenge i Norge at de har skaffet seg det.

Kroatene har såkalt D-nummer. Dette brukes av arbeidstakere som planlegger å oppholde deg i Norge mindre enn 6 måneder, eller planlegger å oppholde deg i Norge mer enn 6 måneder, men ikke oppfyller vilkårene for å få tildelt et fødselsnummer.

Fortsatt hjemme

Til de fleste praktiske formål er D-nummer tilstrekkelig, forklarer Nyhagen.

- Med det kan de opprette bankkonto og få bankkort, telefonabonnement og lignende. Etter seks måneder kan de søke om å få norsk fødsels -og personnummer, men det har de ikke sett behovet for før nå.

For mens de øvrige utenlandske arbeidstakerne kom tilbake på nyåret, sitter kroatene fortsatt fast i hjemlandet - fire måneder etter at juleferien er over.

- De utgjør verken mer eller mindre smittefare enn de øvrige ansatte. For eksempel fikk vi nylig en medarbeider tilbake fra Polen. Etter å ha fulgt alle prosedyrer kunne han komme tilbake i jobb, forteller Nyhagen.

- Er de vaksinert i hjemlandet?

- Slik jeg forstår det, kan de få det gjort på dagen, men det har ikke noe å si for innreiseforbudet.

Spesiell materie

Han beskriver innreiseprosedyrene som en spesiell materie. Kroatene fikk for eksempel klarsignal fra den norske ambassaden i hjemlandet til å reise tilbake, om de hadde bostedsadresse i Tromsø. Men på Gardermoen ble de sendt i retur.

- Vi har både forståelse og respekt for regelverket, men det skaper noen utfordringer for oss. Vi skulle gjerne leid inn flere, men det blir vanskelig. Vi prøver å rekruttere nordmenn til bransjen, men vi er litt for avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Dette er industrimekanikere med lang erfaring fra skip.

NHO ønsker nå at regjeringen skal gi en rekke nye unntak for dem som ønsker å hente arbeidskraft fra utlandet. Ifølge Frifagbevegelse er kravene er at dagens regime med individuelt baserte søknader fjernes, og krav til dokumentasjon forenkles. I tillegg etterlyses større fleksibilitet i lengden på godkjente opphold, og NHO vil at folk som har vært på jobb i Norge, reist hjem og så vender tilbake, skal få forenklet behandling.

Om innreise til Norge:

For å begrense importsmitte, er det strammet kraftig inn på utlendingers adgang til å reise inn til Norge. I utgangspunktet kan kun utlendinger som er bosatt i Norge reise inn i Norge nå. Dette gjelder også EØS-borgere.

Det gjøres unntak for noen grupper, blant annet:

  • Utlendinger som er bosatt i Norge
  • Journalister og annet personell på oppdrag for utenlandsk medieinstitusjon
  • Utlendinger som skal mellomlande på flyplass i Norge (både i internasjonal lufthavntransitt og innad i Schengen)
  • Sjømenn og personell innen luftfart
  • Utlendinger som gjennomfører gods- og persontransport
  • Utlendinger som jobber innenfor kritiske samfunnsfunksjoner.
  • Helsepersonell fra Sverige og Finland som jobber i den norske helse- og omsorgstjenesten.
  • Dagpendlere fra Sverige og Finland kan komme på jobb i Norge under et strengt test- og kontrollregime.

Arbeidstakere som får komme inn til Norge må overholde svært strenge karantenebestemmelser. Hovedregelen er at denne gruppen må på karantenehotell.

Som hovedregel skal innreisekarantenen gjennomføres på et karantenehotell der du ankommer Norge. Personer som kommer til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, og som kan dokumentere at arbeidsgiver stiller et egnet oppholdssted til disposisjon er unntatt plikten til å bo på karantenehotell. Arbeidsgiver må få oppholdsstedet godkjent på forhånd.

Fullstendig over sikt over regelverket finner du her.