– Vi har en plikt til å ta imot allierte fartøy. Det skal vi gjøre med stolthet og respekt. Nato har tjent Norge i mange år. Og Nato er vår garanti for fred og frihet, sier Erlend Svardal Bøe, gruppeleder for Høyre i Tromsø.
I en rekke artikler de siste ukene har Nordlys fortalt om den betente konflikten mellom Tromsø kommune og Forsvarsdepartementet om anløp av amerikanske ubåter.
Motarbeidet av Tromsø
Den amerikanske marinen ønsker å ta i bruk en kommunal kai, Grøtsund, nord for Tromsø sentrum for å skifte mannskap på sine reaktordrevne ubåter. Saken har versert i regjeringsapparatet siden 2017. Forsvarets operative hovedkvarter har også lagt ned et stort arbeid med å klargjøre selve kaien rent sikkerhetsteknisk.
Men planene har lenge vært motarbeidet av lokalpolitikerne i Tromsø. I et kommunestyrevedtak i mars 2019 heter det at: «Kommunestyret ønsker ikke anløp av reaktordrevne fartøy på Tønsnes».
Tromsø og forsvarsministeren i ordkrig om amerikanske ubåter: – Tromsø kan ikke melde seg ut av Nato
Det er nettopp dette vedtaket som nå skaper strid mellom kommunen og regjeringen. For mens Forsvarsdepartementet mener kommunen har en plikt til å legge til rette for at amerikanske ubåter kan gå til kai i Tromsø, mener kommunen at de ikke har en slik mottaksplikt.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fyrte av følgende salve mot Tromsø kommune tirsdag denne uken:
– Det vekker nok oppsikt i USA at Tromsø tror de kan melde seg ut av Nato.
Forsvarministerens partikollega Erlend Svardal Bøe ønsker nå å skrote vedtaket fra mars 2019.
– Vi mener at Høyre skal ta imot slike fartøy. Derfor vil vi fremme et forslag i neste kommunestyremøte om at vi får fortgang i arbeidet med beredskapsplanene, slik at byen blir klar for disse anløpene, sier Bøe, og legger til:
– Vi må ikke glemme det store bildet her. Norge er medlem av Nato. Nato forplikter seg sterkt til å forsvare norsk suverenitet. Da har vi forpliktelser tilbake, både gjennom å legge til rette for alliert trening og mottak av fartøy, sier Bøe.
Slik blir Tromsø rammet av det elendige forholdet mellom USA og Russland
Den amerikanske marinen: Ingen kommentar
Det var Arbeiderpartiet, SV og Rødt som fremmet forslaget om å nekte USA adgang med sine reaktordrevne ubåter i Tromsø. Saken ble vedtatt med 26 mot 17 stemmer.
Den amerikanske marinen sa til Nordlys i august at det planlegges fire anløp av reaktordrevne ubåter fra Storbritannia og USA til Tromsø per år.
Den amerikanske marinen ønsker denne uken ikke å kommentere hva Tromsøs nei til anløp betyr for USAs operasjoner i nord. Marinens talsperson vil heller ikke kommentere på om USA nå vurderer andre steder å legge til med sine reaktordrevne ubåter.
Allierte reaktordrevne ubåter til Tromsø
Forvaret har siden 2016 jobbet for å tilrettelegge for mottak av allierte reaktordrevne fartøy, ofte kalt atomubåter, i Tromsø.
Etter at marinebasen Olavsvern ble lagt ned i 2009, og solgt i 2013, har Nord-Norge vært uten havn for mottak av blant annet amerikanske rektordrevne ubåter. Nærmeste havn har vært Haakonsvern i Bergen.
Et stadig vanskeligere forhold mellom Vesten og Russland har gjort at Nato-fartøy nå seiler langt mer i Arktis enn tidligere.
Forsvaret ønsker å ta i bruk Grøtsund industriområde på fastlandet noen kilometer nord for Tromsø sentrum. Dette er en kommunal havn som opereres av Tromsø Havn, et heleid kommunalt selskap.
Beslutningen om å bruke den sivile havnen på Grøtsund er omstridt. Kommunestyret i Tromsø vedtok så sent som i mars 2019 at de ikke ønsket slike ubåter til Tromsø.
Kilder: Forsvaret, Nordlys
I dag vil verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet si om de fortsatt støtter Tromsøs ubåt-nei.
– Dette er noe vi må se på. Vi er en ny gruppe Senterparti-politikere nå. Vi er et forsvarsparti. Her må vi se nøye på hva vi ønsker å gjøre, sier varaordfører Marlene Bråthen.
Ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) har erklært seg selv inhabil i saken grunnet hans eierskap i selskapet Olavsvern Group AS, som kjøpte den nedlagte marinebasen Olavsvern i 2013. Derfor er det varaordføreren som fungerer som ordfører i ubåtsaken.
– Hvor heldig er det at Tromsø kommune jobber imot ønsket til regjeringen, Bråthen?
– Det er ikke bra at vi er i en konflikt med Forsvarsdepartementet. Så her må vi forsøke å komme til enighet på en eller annen måte.
– Tenker du at Tromsø må føye seg for regjeringens ønsker i denne saken?
– Det må vi se på. Det er ikke alltid at det er regjeringen som har rett. Men vi skal se på saken. Derfor er det flott at Høyre nå løfter den, sier Bråthen.
Tromsø kommune setter hardt mot hardt: Nekter USA å legge til kai med sine reaktordrevne ubåter
Ap: – Problematisk med alliert nekt
Arbeiderpartiets gruppeleder Jarle Heitmann går langt i å si at partiet nå vil kunne snu i saken.
– Jeg har alltid ment at det er problematisk å skulle nekte allierte fartøy å legge til kai i Norge. Vi skal være forsiktige med å nekte ankomst av det som garanterer vår sikkerhet, sier Heitmann.
Han innrømmer likevel at forslaget om reaktordrevne ubåter til kai i Tromsø er en komplisert sak.
– Dette er en sak som går på kryss og tvers gjennom de fleste partiene, også de som ikke bare finnes helt på venstresiden eller helt på høyresiden i norsk politikk, inkludert i mitt eget parti, sier Heitmann.
– Hva tenker du om at Tromsø kommune ligger i en åpen konflikt med regjeringen om dette spørsmålet?
– Det vil jeg ikke mene så mye om. Jeg sitter også som leder av havnestyret. Vi må få avklart hvor langt disse unntaksbestemmelsene går. Mottaksplikten er generell. Så er det litt mer uklart hvor langt unntaksbestemmelsene går, sier Heitmann.
Ubåtanløp til Tromsø på nytt utsatt – forsvarsministeren erkjenner at mye arbeid gjenstår
SV: – Vi har ikke endret mening
SVs gruppeleder Pål Julius Skogholt var medforfatter på 2019-vedtaket om ubåtnekt til Tromsø. Han sier SV fremdeles vil stemme for å nekte amerikanske reaktordrevne ubåter til Tromsø.
– Mitt standpunkt har ikke endret seg. Risikoen for innbyggerne ved slike anløp er for stor. I tillegg er det et godt argument å forsøke å bevare et godt forhold til Russland, sier Skogholt.
SVs gruppeleder tar til ordet for mer norsk militær i Nord-Norge. Skogholt mener det er et stort problem at Norge har valgt å «flagge ut militæret i nord til USA».
– Det er åpenbart at USAs styrking av sitt militære nærvær i nord underminerer det gode samarbeidet vi har hatt med Russland. Det er negativt for norsk sikkerhet. Det gjør at Russland vil føle seg truet til å ruste mer opp i sine områder på Kolahalvøya og Murmansk, sier Skogholt.
Sammen med Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de grønne styrer SV nå den politiske ledelsen på rådhuset i Tromsø. Skogholt ønsker ikke å spekulere på om en omkamp om ubåtnekt kan sprenge samarbeidsplattformen.
– Men jeg har ikke hørt at noen av de partiene som stemte for vedtaket i 2019 nå har tenkt å snu, sier Skogholt.
Kommentarer til denne saken