(Nordnorsk debatt)

Jeg har lest Skjalg Fjellheims kommentar om Olavsvern og Grøtsund i Nordnorsk debatt. Som alltid er det interessant å lese det han skriver.

Men først har jeg lyst til å takke for et godt folkemøte. Jeg synes det var mange gode spørsmål, og jeg håper at vi fikk forklart bakgrunnen for at regjeringen har valgt Grøtsund som havn for reaktordrevne fartøy samtidig som jeg håper at de som var til stede fikk anledning til å si det de hadde på hjertet.

Vi vet at saken om anløp av reaktordrevene fartøy i Grøtsund har skapt uro. Det er to hovedbekymringer: beredskap for befolkningen i Tromsø i tilfelle radioaktiv lekkasje, selv om dette er lite sannsynlig, og reaksjoner fra Russland.

De nødvendige lokale beredskapsplanene er nå på plass, og beredskapen er tilfredsstillende. Statsforvalteren og de regionale aktørene gjennomførte en øvelse basert på disse planene 23. april i tillegg skal det avholdes en feltøvelse før anløp kan skje.

Skjalg Fjellheim mener Forsvaret enten bør kjøpe Grøtsund havn eller kjøpe tilbake Olavsvern. Jeg kan ikke se at noen av disse innkjøpene vil løse bekymringene. Slike investeringer vil heller ikke oppfylle Forsvarets behov.

Det vil kun være behov for havn til noen få anløp i året – og utenom disse kan havneanlegget på Grøtsund brukes til kommersielle formål. Dette gir god utnyttelse av anlegget.

Fjellanlegget ved Olavsvern er ikke dimensjonert for å ta imot ubåter av den størrelse det vil være snakk om her. Både ved Olavsvern og Grøtsund er det tilgjengelig åpen kai for å ta imot større reaktordrevne ubåter. Da Olavsvern i sin tid var en operativ orlogsstasjon, var det åpenbart mest rasjonelt å ta inn ubåter der, men nå er Olavsvern like sivil som Grøtsund. Forskjellen er kanskje at det er noe mer spredt sivil bebyggelse rundt Olavsvern, men avstanden til Tromsø sentrum er den samme.

Det er sikkert lett for mange å se det merkelige i at Forsvaret solgte en base som Olavsvern, men det er også viktig å huske på at etterpåklokskap ikke er det samme som klokskap. Vi må forholde oss til verden slik den så ut på det tidspunktet beslutninger ble tatt. For ordens skyld kan jeg nevne at Høyre var mot beslutningen om å selge Olavsvern, men vi er der vi er, og da må vi gjøre det beste ut av det.

I de første årene etter nedleggelsen av Olavsvern, var det ikke behov for å finne en ny permanent ordning for at reaktordrevne fartøyer skulle kunne anløpe havn i Nord- Norge.

Nødvendige logistikkbehov ble løst ved at fartøyene mottok støtte i åpent hav, hovedsakelig ved Hekkingen utenfor Tromsø. I løpet av de siste årene, ikke minst som følge av økningen i alliert aktivitet, har det gradvis blitt behov for å få på plass en løsning for å etablere en slik kapasitet for at fartøyene kan gå til kai også i Nord-Norge. Det er bred politisk enighet om at det er ønskelig med økt alliert aktivitet i Norge og våre nærområder.

I denne prosessen har flere mulige lokasjoner blitt vurdert, herunder Olavsvern, men regjeringen har etter en helhetlig vurdering konkludert med at Grøtsund industrihavn var best egnet for å ta imot allierte reaktordrevne fartøyer. Grøtsund havn ble valgt særlig fordi den har en hensiktsmessig beliggenhet og gode innseilingsforhold.

Forsvaret av Norge er basert på støtte fra allierte land i krise og krig. For at denne strategien skal være troverdig og fungere i en krisesituasjon, er det nødvendig at allierte land opererer, trener og øver i Norge og i våre nærområder.

Det er lang tradisjon for at reaktordrevne militære fartøyer anløper havn i Tromsø-området. At det nå igjen åpnes for slike anløp i denne regionen er således i samsvar med tidligere etablert praksis og i tråd med våre sikkerhetspolitiske behov.