(iFinnmark)

– Vi ønsker ikke å henge ut enkeltpersoner, forklarer foreldre Ulrikke Grøtte Olaussen og Hans Enge.

– Men vi vil ha søkelys på helsetilbud i små kommuner og viktigheten av å ta nødvendige prøver på små barn. De opptrådte uforsvarlig.

Olai var en frisk og aktiv gutt som alltid var i godt humør. Men sent på høsten i 2021, da han var fire år gammel, begynte han å utvise tegn på at noe ikke var som det skulle.

Noe er veldig galt

– Han ble mer og mer sliten. Han hadde mindre matlyst, var alltid tørst og måtte tisse hele tiden. Etter hvert ble han også oftere sint og irritabel, som er unormalt for ham. Bare veldig utilpass, forteller Ulrikke.

Etter to uker fikk Olai påvist ørebetennelse. Foreldrene tenkte at dette kanskje kunne være årsaken til den endrede oppførselen. Men på tross av antibiotika ble fireåringen bare verre.

Mamma Ulrikke ble bekymret og redd. Hun følte i margen at dette var mer enn bare en ørebetennelse og at sønnen hennes var alvorlig syk.

Etter en måned med stadig forverrede symptomer, kontaktet Ulrikke til slutt Mehamn legekontor i hjemkommunen Gamvik.

Avvist hos legen

På dette tidspunktet var Olai alltid tørst og måtte tisse hele tiden. Han lå på sofaen i timevis og drakk omtrent én liter vann i timen. Også om natten måtte han drikke og gå på do.

– Jeg undersøkte selv og mistenkte at det var diabetes. Da vi kom til legevakten, sa turnuslegen at det ikke var noen grunn til bekymring, og at jeg måtte slutte å lese på nettet, fortsetter Ulrikke.

De dro til akuttlegetime 17. november. Det ble ikke tatt noen prøver av Olai. Legen skal ha ment at gutten virket så oppegående og kvikk at han utelukket diabetes.

En ny time ble imidlertid satt opp fem dager senere, da han fikk tatt blod- og urinprøve.

På laben fikk Ulrikke beskjed om at legen ikke var til stede, og at kun en lege kunne tolke svarene korrekt.

Den ansatte ga aldri beskjeden videre.

Da Ulrikke spurte om hun kunne vente til legen kom, fikk hun beskjed om å gå hjem og vente på telefon.

– Hadde jeg ikke insistert på å få med meg svaret på langtidsblodsukkeret, tør jeg ikke tenke på hva som kunne skjedd, sier Ulrikke.

– Den ene unnskyldningen som ble brukt, var at legen befant seg i Kjøllefjord, og at Olai ikke var en prioritet.

Når det kommer til analyse av barn under 18 år, skal de til konsultasjon samme dag som prøvesvarene kommer tilbake.

Men Olai ble ikke sendt til videre konsultasjon. Legen tok ikke kontakt om prøvesvarene.

Risiko for hvorvidt han kunne trenge øyeblikkelig hjelp ble aldri vurdert.

Diabetes hos barn

  • I Norge får omtrent 32 av 100 000 barn under 15 år diabetes hvert år.

  • Diabetes er en sykdom i bukspyttkjertelen som fører til insulinmangel.

  • Det er insulin som lar cellene ta opp sukkeret fra blodet.

  • Når kroppen har høyt blodsukker, må nyrene bli kvitt noe av sukkeret ved å slippe det ut i urinen. Dette vil trekke ekstra mye vann ut av kroppen og inn i urinen, noe som gjør at urinblæren fylles raskere.

  • De fleste nye tilfellene oppstår hos barn i 8-12 års alderen.

  • Over 90 prosent av disse utvikler diabetes type 1, hvor insulin gradvis avtar og blir borte.

  • 28 prosent av barn som fikk diabetes i 2020 hadde syreforgiftning ved diagnose. Dette kan føre til tap av bevissthet og død.

Kilder: nhi.no, sykepleien.no, diabetes wellness Norge

Ble aldri kontaktet

Innen foreldrene googlet seg til at Olai nå var alvorlig syk, var resepsjonen stengt. Da ringte pappa Hans legevakten.

Han oppga prøvesvarene og fortalte at legen ikke hadde kontaktet dem om resultatene.

Igjen fikk de beskjed om å vente på å bli oppringt.

– Jeg prøvde å si at dette er ikke normalt. Men de sto på sitt, og vi ble bare avvist.

I mellomtiden ble lille Olai bare verre og verre.

Nå ble foreldrene desperate.

iFinnmark har med familiens tillatelse fått innsyn i Statsforvalterens saksdokumenter, som bekrefter hendelsesforløpet.

– Vi sees snart

Ulrikke og Hans bestemte seg for at siste utvei måtte bli sykehuset.

– Vi ringte til slutt til Hammerfest sykehus og forklarte hva som foregikk, forteller Ulrikke videre.

Hun leste opp prøvesvarene.

Operatøren instruerte dem i å kreve at legevakten tok imot gutten basert på samtale med sykehuset.

Det siste operatøren skal ha sagt var: «vi sees snart.»

Samme natt ble Olai i all hast hentet i luftambulanse og fraktet til intensivavdelingen.

Ifølge Ulrikke skal Olais blodsukker ha vært så høyt da de ankom legevakten i Mehamn, at maskinen ikke klarte å måle det.

Et normalt blodsukkernivå ligger mellom fire og åtte.

Ved andre måling på sykehuset, var Olais blodsukker på 44.

Fireåringen begynte å kaste opp, og var i ferd med å utvikle syreforgifting, som kan ende i dødsfall.

Han var innlagt på barneavdelingen i to uker.

Foreldrene er overbeviste om at sønnen i verste fall kunne mistet livet om de ikke hadde lagt press på helsepersonellet i Mehamn den kvelden.

Klagesak

Olai fikk dra hjem til Gamvik rett før jul. Allerede 27. november bestemte foreldrene seg for å sende inn en klage til Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

– Vi ville at det skulle være ganske ferskt i minnet, men også for å få ventilert det vi har gjennomgått. Vi følte at det var så mye som sviktet, både legekontoret og legevakten, og det er så skummelt når du bor på en liten plass, sier Hans.

– Vi har også hørt om andre som har hatt lignende opplevelser, legger Ulrikke til.

I Statsforvalterens respons til den første klagen, kom det blant annet fram at de fant feil i legens fremstilling av hva som hendte.

Totalt har fem ansatte uttalt seg skriftlig om hendelsen i tilsynssaken, og viser hovedsakelig til flere misforståelser i kommunikasjon.

Fant flere svikter og lovbrudd

Basert på foreldrenes klage fant Statsforvalteren flere punkter som skal ha sviktet da foreldrene til Olai oppsøkte legevakten i Gamvik. Dette førte til opprettelse av tilsynssak.

Disse punktene skulle undersøkes:

  • At lege ikke fulgte opp egne rekvirerte prøver anses som svikt fra praksis. Verken legen – som ikke var fysisk til stede på jobb – eller legesekretæren – som studerte siste året på sykepleie – kunne gjøre en tilfredsstillende vurdering om behov for videre tiltak.
  • Avvik fra god praksis da prøvesvarene ikke ble sjekket av helsepersonell samme dag som de ble tatt.

Dokumentet inkluderte også de foresattes opplevelse av kontakten med kontoret:

«Klager er kritisk til at legevakt bagatelliserte dette og de ble avvist og at det i verste fall kunne endt med at pasienten hadde mistet livet om foreldrene ikke hadde presset på.»

Tilsynssaken kom fram til at Gamvik kommune ikke ga gutten forsvarlig helsehjelp, som vil være et brudd på spesialisthelsetjenesteloven paragraf 2 og helsepersonelloven paragraf 16 og 4. De skal også ha vært i brudd med normer utenfor lovverket.

Statsforvalteren konkluderte med at legevaktkontoret hadde begått to avvik fra god praksis, og at brudd på forsvarlighetskravet eksisterer i saken.

Kommunen beklager

I saksdokumentet heter det at ifølge Gamvik kommune selv, er de i gang med å implementere prosedyrer for å unngå at noe lignende skjer igjen. Hendelsen er også tatt opp i personalmøte for å gjennomgå rutiner for opplæring.

Unni Mari Lindstrøm, helse- og omsorgsleder i kommunen, bekrefter og beklager at hendelsen fant sted.

Hun presiserer samtidig at hun ikke kan gå inn på detaljer om pasienten grunnet taushetsplikt.

– Det er svært beklagelig at dette skjedde. Dette er hendelser som vi selvfølgelig ikke ønsker skal skje, sier hun.

– På generelt grunnlag kan jeg si at vi har gjennomgått prosessene våre med personalet, og at dette skal være kvalitetssikret. Dette med avvik fra god praksis er noe vi har gått gjennom med de ansatte.

Ifølge tilsynssaken ble det i utgangspunktet ikke gjort noen hendelsesanalyse, fordi det skal ha kommet fram i samtale mellom legen og foreldrene at Olai «ikke hadde blitt påført skade».

Lindstrøm vil imidlertid ikke svare mer utfyllende i forbindelse med nøyaktig hvilke prosedyrer de har gjennomgått, eller hvilke spesifikke tiltak de skal ha innført i etterkant av Olais behandling denne kvelden.

– Jeg hater diabetes

En nysgjerrig Olai, som nå har fylt fem, kommer inn i rommet og setter seg ved siden av moren.

– Snakker dere om meg?

Han sier at han ikke husker mye av hva som skjedde, men viser stolt fram utstyret han har fått festet til magen, og holder opp et kosedyr han fikk i luftambulansen.

Han har nettopp spist pizza ute på kjøkkenet, og da er det på tide å sjekke om blodsukkeret er som det skal være.

– Jeg hater alt med diabetes! sier han bestemt.

– Men jeg fikk bamse i helikopteret, han har bandasje på armen akkurat som jeg hadde. De var snille på sykehuset.

Olai syntes imidlertid ikke at testene på barneavdelingen var særlig gøy, men at han i hvert fall slapp å gå i barnehagen. Men han har også ombestemt seg litt om dette, fordi da kan han være med vennene sine.

– Det var litt skummelt for det var mye stikking. Da blir jeg dritta lei!

Nå som han får behandling for diagnosen, er Olai tilbake i normal form. Samtidig har foreldrene hans, som også har tre eldre barn, opplevd en stor omveltning i hverdagen.

– Det var sjokkerende, og en slags sorg å oppleve at man går fra å ha et friskt barn til et barn som skal ha en sykdom resten av livet, som også faktisk er ganske alvorlig. Du tenker på ungen din og hvordan fremtida blir. Kan han bli det han vil når han vokser opp? spør Ulrikke seg.

Olai selv forteller at han vil jobbe på sykehus når han blir stor.

– Jeg skal jobbe på alle sykehusene. Da skal jeg gi sprøyter og gi dem magisk krem. Når det blir travelt får jeg heller reise hjem.

Men akkurat nå er det viktigere ting på gang: Barne-TV begynner om to minutter.