Saken er oppdatert med kommentarer fra Thomas von Brasch og med kommentar fra forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank.
Statistisk sentralbyrå (SSB) er fredag morgen ute med sin seneste kvartalsvise konjunkturrapport. Og i rapporten skriver SSB at norsk økonomi er på vei inn i en høykonjunktur. Samtidig er inflasjonen rekordhøy.
– Vi er på vei inn i en høykonjunktur. Samtidig har vi rekordhøy inflasjon, som taler for at styringsrenta skal heves relativt raskt framover, sier SSB-forsker Thomas von Brasch i en pressemelding.
– Inflasjonen er høy, og prisøkningene er mer bredt basert enn for noen måneder siden. Vi anslår derfor at Norges Bank hever styringsrenta med 0,5 prosentpoeng i juni, og ytterligere med 0,25 prosentpoeng både i september og desember, sier von Brasch.
En viktig årsak til den doble rentespådommen i juni er at prisstigningen i Norge nå er mer bredt basert. Det er et generelt prispress i økonomien, ikke minst på grunn av det stramme arbeidsmarkedet.
Les også: Rentesjokket: Boliglånsrenten kan stige til det dobbelte
Med ytterligere tre rentehevinger i år på til sammen ett prosentpoeng vil styringsrenta komme opp på 1,75 prosent, før den økes ytterligere neste år.
– Vi anslår at styringsrenta kommer opp på 2,5 prosent i 2023, for så å holdes uendret. Med dette bildet vil en vanlig boliglånsrente stige fra rundt 2 prosent i 2021 til rundt 4 prosent i 2025, sier Thomas von Brasch.
På spørsmål fra Nettavisen om hvorfor Norges Bank bør trå til med en dobbel heving i juni, svarer han:
– Vi tror det er mest sannsynlig, fordi presset i arbeidsmarkedet er blitt så stort. Inflasjonen er kommet såpass mye opp, og da mener vi det er mest sannsynlig at Norges Bank ikke ønsker at renten skal forbli på et lavt rentenivå for lenge.
Les også: Strømpriser og flypriser til himmels - skyhøy norsk inflasjon
Moderat vekst
Også internasjonalt er det utsikter til at en til nå sterk vekst vil avta som følge av høy inflasjon og påfølgende høyere renter. Det påvirker norsk økonomi.
– Kombinasjonen av renteøkninger og lavere internasjonale vekstutsikter vil dempe aktiviteten i norsk økonomi framover. Derfor vil ikke høykonjunkturen vi er på vei inn i bli særlig sterk, og vi anslår en moderat vekst i årene framover, sier Thomas von Brasch.
I fjor steg prisene (KPI) med hele 3,5 prosent som følge av økte energipriser. Så langt i år har tolvmånedersveksten i KPI økt hver måned. Det skyldes blant annet ytterligere økninger av energipriser i etterkant av krigen i Ukraina.
Les også: Kjempesmell for alle med lån: Mange aner ikke hva det vil bety
Kjempeløft
Teknisk beregningsutvalg spådde i mars at prisene i år villeøke med 3,3 prosent, det samme trodde SSB i mars. Flere eksperter har i ettertid ment at anslaget er for lavt. Nå er prognosen en prisvekst på hele 4,7 prosent, langt over lønnsveksten.
– Jeg tror ikke SSB noen gang har revidert inflasjonsanslaget så mye. Dette er ekstraordinært, noe av dette skyldes utviklingen vi har sett de seneste månedene, sa von Brasch på pressekonferansen. For å få ned inflasjonen er Norges Bank nødt til å heve renten.
– Vi er overrasket over gjennomslaget virksomhetene har hatt i å heve prisene. Hovedgrunnen for oppjusteringen er at de fundamentale driverne for inflasjonsutviklingen har endret seg. De internasjonale impulsene er blitt sterkere, og kronen har svekket seg, tilføyde han.
Vi venter ikke vedvarende høy inflasjon, men ned mot 2 prosent. Markedet venter at oljeprisen falle og at elektrisitetsprisene
Fra mai 2021 til mai 2022 steg prisene med 5,7 prosent, den høyeste prisstigningen siden desember 1988.
Les også: Frykt for rentehopp: Den norske kronen får juling
Svakere krone
– At anslaget for inflasjonen for 2022 er justert opp med 1,4 prosentpoeng til 4,7 prosent skyldes i hovedsak at kronekursen har svekket seg og at framtidsmarkedene for elektrisitet og olje indikerer høyere priser enn tidligere lagt til grunn.
– I tillegg har prisstigningen internasjonalt på andre varer enn energivarer også økt mer enn ventet, sier Thomas von Brasch.
Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank sier til Nettavisen at prisstigningen begynner å bite hardt for mange familier nå. Det er prisen på strøm og drivstoff som trekker mest opp. Hun mener det er spesielt foruroligende at matvareprisene begynner å stige.
Les også: Fra denne datoen vil matprisene øke kraftig
Tøffe forhandlinger
– Samtidig melder også dagligvarekjedene om svært tøffe forhandlinger med leverandørene. Dette kan resultere i betydelig høyere matvarepriser utover høsten, noe som vil kunne dra inflasjonen ytterligere opp, sier Olsen.
Den viktige kjerneinflasjonen steg i mai med 3,4 prosent på årsbasis, langt over målet på 2 prosent. Nordea Markets mener dette setter press på Norges Bank på rentemøtet 23. juni. Meglerhuset spår en ny renteøkning allerede i august.
SSB anslår en årslønnsvekst på 4 prosent i 2022. Ettersom anslaget for prisveksten - inflasjonen - har blitt justert opp til 4,7 prosent, innebærer dette len reallønnsnedgang: Prisene øker mer enn lønningene.
Lønningene ventes å stige med ca. 4 prosent både i 2023 og 2024. Samtidig ventes prisveksten å avta, så de neste årene ligger det an til en reallønnsvekst.
Les også: IMF med kraftig advarsel om norsk økonomi
Betydelig lavere vekst
I den forrige konjunkturrapporten fra mars var Ukraina-invasjonen et viktig tema. Da var spådommen at krigen i Ukraina gir betydelig lavere vekstutsikter for Norges handelspartnere. Det legger en demper på norsk økonomi.
Denne rapporten kom en snau måned etter at krigen brøt ut, mens det nå har gått 3,5 måneder siden krigsutbruddet.
Norsk økonomi ventes totalt å vokse i pr med 3,5 prosent, fastlandsøkonomien med 3,7 prosent. Det er omtrent som spådommene fra mars. I 2023 ventes den totale veksten å falle til 2,7 prosent, det samme gjør fastlandsøkonomien. Det er likevel høyere enn en normalvekst over tid.
Over 3 prosent ledighet
Når det gjelder arbeidsledigheten, ventes den å stige svakt de kommende årene, til i overkant av 3 prosent.
Dette er den såkalte AKU-ledigheten, som spør et representativt utvalg av befolkningen mellom 16 og 74 om de er arbeidssøkende. Denne ledigheten er høyere enn den registrerte arbeidsledigheten.
Det blir trolig moderat boligprisvekst i årene framover. I 2021 økte boligprisene på årsbasis med hele 10,5 prosent, men veksttakten var avtakende gjennom året.
– Økt tilbud av boliger i kombinasjon med økte renter bidrar til å dempe boligprisveksten. Samlet sett anslås det en boligprisvekst på 5,8 prosent i år. Dette anslaget innebærer at boligprisene vil øke med 1 prosent gjennom resten av året, sier Thomas von Brasch.
Det er lagt til grunn at boligprisveksten vil falle fra 2,6 prosent i 2023 til om lag 1 prosent i årene 2024 og 2025. Det betyr at boligprisene i disse årene vil stige mindre enn den generelle prisstigningen.
Veksten i det private forbruket anslås i år til 7,5 prosent, for så å falle gradvis fremover.