Håvik er spesialrådgiver i LO-forbundet Industri Energi. I januar 2019 han inn i nytt hus på Kløfta og tok da opp et boliglån i SpareBank 1 SR-Bank. Lånet er i dag på 2,7 millioner kroner, og Håvik mener boligen er verdt om lag det dobbelte. Sikkerheten for banken er derfor god.
- Jeg reforhandlet renten sist da jeg kjøpte nytt hus for drøyt 2,5 år siden. Den gangen var jeg ganske tydelig med banken på at jeg som livslang kunde, LO-medlem med trygg økonomi og et hus som i dag er verdt nesten det dobbelte av lånet, forventet å slippe å måtte ringe å mase om renten til stadighet.
- Jeg fikk til svar at renten skulle selvsagt justeres med, slik at den fortsatte å være like gunstig som da jeg tok opp lånet, sier Håvik til Nettavisen.
Les også: DNB setter opp boliglånsrenten - Nordea følger etter
2 prosent
Men den effektive renten på Håviks lån i dag, før en forventet renteøkning, er på 2,01 prosent. Det er langt over de beste tilbudene i markedet. En gjennomsnittlig boliglånsrente ligger typisk på 1,75 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Norske låntakere er de seneste årene bortskjemte med rekordlave renter. Håvik sier at hvis man daglig går rundt og tenker på en boliglånsrente på 2 prosent, høres ikke det høyt ut. Men nå vurderer han å bytte til SpareBank 1 Østlandet, som lokker med en effektiv rente på lave 1,42 prosent.
Håvik har regnet ut at det vil gi en årlig besparelse på 15.500 kroner i året, nesten 200.000 kroner over lånets løpetid.
Les også: Tjener fett på boliglån - slik skviser bankene deg
Kunstig mye
- Hva er din opplevelse av det som har skjedd?
- At man får en god rente når man tar opp problemstillingen med banken. Problemet er den tiden du ikke følger med på renten og betaler kunstig mye. Hadde det vært snakk om noen hundrelapper, ville det ikke ha vært noen stor sak.
- Men 15.000 kroner i året utgjør for meg store summer og har gått til ingenting. Det er penger man ikke får noe som helst ekstra for. Tenk om de ikke bare ble spart, men eksempelvis investert i fond eller brukt til ekstra nedbetaling, sier han.
Håvik er oppgitt over at de høye renteutgiftene i stedet går direkte inn som ekstra overskudd til banken, uten at de behøver å levere noe som helst ekstra.
Trist
Nettavisen har forelagt essensen i kritikken for SR-Bank. Informasjonssjef Ruth Siri Espedal Lycke i SpareBank 1 SR-Bank skriver i en e-post til Nettavisen at banken ikke kan gå i detaljer på kundeforholdene. Men på generelt grunnlag sier Lycke det er trist å høre at kunden ikke har hatt en god kundeopplevelse hos dem.
Hun sier SR-Bank skal følge opp kundene våre skikkelig og synes det er dumt om det ikke har skjedd her. Lycke skriver at de kan forstå at det kan være skuffende å ta kontakt med banken og høre at vi avventer å gjøre endringer på kundenes rente i påvente av en eventuell renteheving fra Norges Bank.
Det gjør banken for å unngå at kunden skal oppleve å få justert renten sin flere ganger på kort tid i ulike retninger.
«Våre priser skal være konkurransedyktige sammenlignet med andre banker, vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av å drive med lokketilbud», skriver informasjonssjefen i e-posten.
Les også: Nå blir lånet ditt dyrere - og dette er bare starten
Selvstendige banker
På spørsmål om hva Håvik gjør nå, svarer han:
- Jeg vet ennå ikke hva resultatet blir, men jeg har meddelt dem at tilbudet må være minst tilsvarende det jeg kan få innen samme konsern. Ellers blir det for første gang bankbytte, og SR-Bank har lovet å komme tilbake til meg.
Det skal sies at SpareBank 1-bankene er en allianse og ikke et konsern. LO har et tilbud gjennom alliansen, blant annet med kollektivavtalen LO Favør. SpareBank 1-bankene konkurrerer likevel som selvstendige banker om kundene og har ikke like betingelser.
I Finansportalen.no står SR-Bank oppført med effektiv rente på 1,98 prosent for et lån på 3 millioner, gitt en belåningsgrad innenfor 75 prosent av boligens antatte verdi.
Sparebanken Øst tilbyr ifølge portalen 2,08 prosent, men lave 1,34 prosent gjennom konseptet Nybygger.no. Det forutsetter at kunden benytter seg av det selvbetjente, heldigitale tilbudet til banken. En rente på 1,42 prosent må ses i lys av dette konseptet.
Les også: Ny undersøkelse: Dette er låneformen nordmenn avskyr
Inspirert
Håvik ble for øvrig inspirert til å be om en bedre rente av Nettavisens nylige sak om at lånekundene burde følge nøye med på formuleringene bankene bruker når de hever rentene. Ordet «inntil» står sentralt. Så langt har de fleste bankene som har varslet renteøkninger, brukt denne formuleringen.
- Jeg leste saken og brukte Renteradar.no for å sjekke konkurrentene, og det kan bli en god timebetaling. Når jeg kontakter SR-Bank, er de hyggelige og imøtekommende, men jeg har ikke fått noe konkret løfte.
Sindre Noss i Renteradar.no sier Håvik ikke er alene om å oppleve forverrede betingelser utover lånets løpetid.
Fra bra til dårlig
- Vi ser at mange som har testet vår tjeneste ofte er lovet gode rentebetingelser fremover. Men i løpet av to-tre år går veldig mange går fra å ha en god rente til en dårlig rente.
- Den seneste uken har jeg fått e-poster fra 12-13 brukere som har forhandlet med banken sin. En har fått 1 prosentpoeng i lavere rente og sparer 16.000 kroner i året, ofte sparer våre brukere 5000-15.000 kroner, sier Noss.
Håvik tror at uansett hva SR-Bank svarer, vil han kunne oppnå en veldig mye bedre rente.
Mye mer
- En ting er hva bankene gjør når Norges Bank justerer renten, men med mitt langvarige kundeforhold tenker jeg at jeg i to år har betalt mye mer enn det jeg burde ha gjort.
Håvik har hele livet vært kunde i Kvinnherad Sparebank, som senere er blitt tatt over av SR-Bank.
- Jeg alltid betalt forfallene på dato, og det er et trygt boliglån, sier han om kundeforholdet.
Håvik synes derfor at SR-Bank egentlig har behandler ham dårlig, og det bør telle at han har vært en lojal kunde gjennom mange år.
- Gode kunder skal måtte slippe å følge med på betingelsene i markedet. Men min rente er altså blitt hengende langt etter uten noen begrunnelse.