Gå til sidens hovedinnhold

Har du lagt merke til dette? Snart blir det mye mer vanlig i matbutikken

Vil gi forbrukerne mer informasjon om varene de selger.

(Nettavisen)

Det er Coops egne merkevarer de nå ønsker å merke enda bedre.

- Vi har tro på åpenhet og gjennomsiktighet overfor kundene våre, så de vet at maten er bærekraftig produsert og vet hvor den kommer fra. I tillegg får vi bedre sporing av våre produkter, sier Per Løberg Eriksen, bærekraftsansvarlig i Coop Norge SA, til Nettavisen.

Det siste halve året har de hatt et pilotprosjekt hvor de har merket Coops tunfisk på boks med en QR-kode. Ved å skanne koden kan kundene få opp informasjon om hvor tunfisken kommer fra.

Dette inkluderer informasjon om blant annet når den er fanget, hvilken fabrikk som har bearbeidet fisken, og MSC-sertifisering. Sistnevnte betyr at fisken er fra en forsvarlig forvaltet bestand og fanget med skånsom redskap.

- Denne type informasjon, og gjerne mer til, bør forbrukerne ha tilgang til. Ved hjelp av blokkjede-teknologi, som er trygg, stadig billigere og mer tilgjengelig, mener vi det eneste fornuftige og framtidsrettede er å utvikle dette videre til andre produkter og varegrupper, sier Eriksen.

Les også: Ny forskning: - Vegetarisk diett har innvirkning på hvor alvorlig koronasyk man blir

Vil fortsette merkingen

Han forteller at de ønsker å fortsette med QR-merking på såkalte risikoprodukter, og håper å få rullet det ut i løpet av det neste halvåret, eller i årsskiftet 2021/2022.

Målet er å få flere titalls produkter med QR-kode ut i butikkene i løpet av det neste halvåret, og flere hundre varer de neste årene så fremt de får med mange leverandører på det.

Eriksen nevner nøtter, kaffe, te, kakao, vanilje, ris og kokosmelk som eksempler på risikoprodukter, i tillegg til tunfisk.

- Det kan være risiko knyttet til miljøet produktet er produsert i eller det sosiale, for eksempel at ansatte på fabrikken har gode arbeidsvilkår, sier han.

Les også: Spår matkrise: – Bufferen vår er det som i dag blir brukt som dyrefôr

Når det kommer til det miljømessige kan det for eksempel være å sørge for at tunfisken Coop bruker i sine produkter er fisket innenfor kvoten som er lovlig. Det er nemlig slik at tunfisk er veldig etterspurt, og det fører til overfiske som truer arten, noe blant andre FN har skrevet om.

Miljømessige faktorer man kan få informasjon om gjennom QR-merking av matvarer kan også være om miljøgiftutslipp i elver, eller risiko ved produksjonen. For eksempel sørge for at produksjonen av malingen du kjøper ikke har vært helseskadelig for de som produserte den.

Når Coop kjøper produkter fra utlandet er det mer risikofylt enn om varene kommer fra Norge, men han utelukker ikke at de etter hvert også kan gi detaljert informasjon gjennom QR-kode om hvor den norske maten er produsert.

På tvers av landegrensene

På spørsmål om det vil komme en slik merking på kjøtt, svarer Eriksen at det absolutt er relevant på importert kjøtt, men at de i hovedsak bruker norsk kjøtt. I Xtra-serien bruker de imidlertid importert kjøtt i de periodene det er lite tilgang på norsk kjøtt.

Det har nemlig vært en rekke diskusjoner det siste året om merkingen av importert kjøtt er god nok. Andelen importert kjøtt har nemlig økt kraftig siden pandemien startet, og dermed har også diskusjonen blitt mer relevant enn før.

All kritikken har ført til at Meny- og Kiwi-eier Norgesgruppen faktisk har endret emballasjen på sine kjøttdeig-pakker to ganger, sist gang var i vinter.

QR-merking av kjøtt er imidlertid ikke førsteprioritet hos Coop. Eriksen sier at de nå diskuterer nå hvilke produkter de skal prioritere QR-kode på nå i første omgang.

- Det tar tid å bygge opp dette, men vi er veldig positive. Vi samarbeider med Coop i både Sverige, Danmark og Finland om dette, sier Eriksen.

Loven krever for lite

Den nye Åpenhetsloven hadde første behandling på Stortinget 9. juni.

I forslaget til den nye Åpenhetsloven står det blant annet at det er ønskelig å pålegge virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger. Dette for å kunne stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette gjelder uansett om virksomheten har forårsaket dette, bidratt til det eller om det er direkte knyttet til forretningsvirksomheten, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.

Coop mener imidlertid loven krever for lite, og gir ikke forbrukerne informasjonen Coop mener de har krav på.

- Loven krever ikke at virksomhetene offentliggjør produksjonssted, slik lovforslaget opprinnelig lød. Det synes vi er en beklagelig mangel ved den nye loven og ikke til kundenes fordel, sier Eriksen.

Coop er eid av medlemmene, og Eriksen sier at både medeiere og øvrige kunder i økende grad stiller spørsmål om hvor varene de kjøper kommer fra, og hvordan de er produsert.

- Dette er spørsmål som vi mener skal besvares overfor kunden, sier han.

Les også: Torbjørn Skei trekker seg fra Coop-styret

- Få som brukte det

Coop var imidlertid ikke først ute med QR-koder på matvarer. Norgesgruppen prøvde seg med QR-kode på tunfisk allerede i 2015, men de droppet det for et par år siden.

- Det var veldig få som brukte QR-koden og lastet opp informasjonen, så vi gikk bort fra det, sier Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen.

Hun sier at det kan hende de var litt for tidlig ute, da QR-koder ikke var så vanlig på den tiden. Nå er det imidlertid blitt mer vanlig og brukt i flere sammenhenger.

- Vi ser nå at denne måten å merke på er på fremmarsj, og flere kjenner til det og bruker det, så vi vurderer nå om vi skal innføre det igjen på tunfiskboksene våre, sier hun.

Søyland påpeker imidlertid at de generelt merker opprinnelse på hovedråvaren i alle sine produkter, og på kjøttvarer merker de det ekstra tydelig - utover gjeldende krav og regelverk.