Gå til sidens hovedinnhold

Forskernes kjempetabbe kan ha gitt oss koronavaksinen som endrer alt

Økte vaksinens effektivitet betraktelig.

(Nettavisen)

Vaksinekappløpet i kampen for å få slutt på koronapandemien, nærmer seg nå et ordentlig klimaks. Skal vi tro myndighetene, er flere av vaksinene kun noen uker unna å bli godkjent. Dermed kan vaksineringen starte tidlig i 2021 i flere land. EU har så langt inngått avtale med fem ulike vaksineprodusenter, og Norge er omfattet av disse avtalene.

- Det er håp om at legemiddelmyndighetene i EU kan godkjenne en eller flere vaksiner i løpet av året. Det betyr at vi forhåpentligvis kan starte vaksineringen av prioriterte grupper allerede tidlig i 2021, sa statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse.

Det er tre vaksiner som har pekt seg ut hittil, og det er Pfizer-vaksinen, Moderna-vaksinen og Oxford-vaksinen. De to førstnevnte har vist 95 prosents effektivitet, mens sistnevnte har vist en 70 prosents effektivitet.

Helsedirektøren forteller når nordmenn vil komme i gang med vaksineringen:

Én helt spesiell årsak

Nå viser det seg imidlertid at den kan være 90 prosent effektiv, alt takket være en tabbe i startfasen. Oxford-vaksinen er utviklet i samarbeid med AstraZeneca, og nå forteller de hvordan feilen i startfasen kan ha endret alt.

- Grunnen er rett og slett griseflaks, sier Mene Pangalos, som er visepresident for biofarmasøytisk forskning og utvikling i AstraZeneca, ifølge The Guardian.

Da Oxford-universitetets forskere var i gang med å teste vaksinen på frivillige i slutten av april, oppdaget de noe uventet. Det var forventet at forsøkspersonene skulle få bivirkninger som trøtthet, hodepine og armsmerter. Disse bivirkningene viste seg raskt å bli mildere enn antatt, og det fikk forskerne til å klø seg i hodet.

- Så vi gikk tilbake og sjekket ordentlig, og vi fant ut at dosen de hadde fått var mindre enn planlagt. De hadde bare fått en halv dose, forteller Pangalos.

Fortsatte med halv dose

Istedenfor å starte hele prosessen på nytt, bestemte forskerne seg for å fortsette testfasen ved å gi en halv dose, så senere en full dose til et bestemt tidspunkt. De ga 3000 personer en halv dose først, så fikk de samme personene en full dose fire uker senere. Da var tallene krystallklare, hele 90 prosent av gruppen var beskyttet, skriver den britiske avisen.

Forskerne vet fortsatt ikke hvorfor en halv dose i starten gir bedre beskyttelse, men har en teori om at det «trigger» immunsystemet forskjellig. De skal imidlertid «grave» i dette de neste ukene.

I fremtiden vil man sannsynligvis lære om Ugur Sahin i pensum på skolen. Se hvorfor her:

Oxford-vaksinens fordeler

Selv om Pfizer og Moderna har høyere effektivitet, kan Oxford-vaksinen «slå i bordet» med at den er langt billigere. Den er også lettere å oppbevare. AstraZeneca skriver at vaksinen kan oppbevares i et halvt år i 2-8 plussgrader, og kan sendes ut til alle vanlige vaksinesteder, som ditt lokale fastlegekontor. Dette i motsetning til Pfizers vaksine som må oppbevares på hele 70 minusgrader fra produksjon, og som trolig bare kan brukes i større vaksinasjonssentre.

Les også: Moderna-vaksinen har én stor fordel

NBC skriver at Oxford-vaksinen vil koste et sted mellom tre til fire dollar, som tilsvarer 25 til 35 kroner. Vaksinen til Pfizer vil koste 20 dollar, som tilsvarer 177 kroner i skrivende stund. Moderna har gått ut og sagt at deres vaksinene blir enda dyrere, nemlig et sted mellom 32 og 37 dollar, som tilsvarer fra 283 kroner til 327 kroner.

Men kanskje aller viktigst: AstraZeneca kan produsere tre milliarder doser av Oxford-vaksinen i løpet av 2021, mer enn med Pfizers 1,3 milliarder og Modernas 1,0 milliarder til sammen. Siden Oxford-vaksinen i tillegg bare krever 1,5 doser per person, i motsetning til to doser per personhos de andre, kan man virkelig at dette er vaksinen som kan endre alt med tanke på å beseire koronaviruset.

Fakta om de tre vaksinene

Vaksinen mRNA-1273, utviklet av Moderna Biotech

* Gir beskyttelse mot covid-19 i 94,5 prosent av tilfellene, ifølge foreløpige testresultater. Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger.

* Vaksinen tas i to doser med fire ukers mellomrom.

* Vil koste mellom 250 og 350 kroner per dose, ifølge produsenten.

* En såkalt mRNA- vaksine. Den inneholder mRNA innpakket i små fettpartikler som cellene i kroppen tar opp. Cellene leser mRNA-koden og danner såkalte spike-proteiner av samme type som koronaviruset har. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som også fungerer mot koronaviruset. Denne vaksinetypen er aldri brukt på mennesker før.

* Testet på 30.000 personer i en såkalt fase 3-studie.

* Ved kjøleskapstemperatur kan vaksinen oppbevares i inntil 30 dager. Ved temperaturer på -20 grader, kan den oppbevares i et halvt år, ifølge produsenten.

Vaksinen BNT162b2, utviklet av BioNTech i samarbeid med Pfizer

* Gir beskyttelse mot covid-19 i 95 prosent av tilfellene, ifølge foreløpige testresultater. Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger.

* Vaksinen tas i to doser, med tre ukers mellomrom.

* Vil angivelig koste rundt 180 kroner per dose.

* En såkalt mRNA- vaksine. Se ovenfor.

* Må lagres ved -70 grader. Overlever bare fem døgn i kjøleskap.

* Testet på 43.000 personer i en såkalt fase 3-studie.

Vaksinen ChAdOx1 nCoV-2019, utviklet av Universitetet i Oxford i samarbeid med AstraZeneca

* Gir beskyttelse mot covid-19 i 70 prosent av tilfellene, ifølge foreløpige testresultater. Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger. En mindre omfattende analyse, av 3.000 personer, tyder på 90 prosent beskyttelse når man først får en halv dose og så en hel dose, men dette må undersøkes nærmere.

* Tas i to doser, med fire ukers mellomrom.

* Langt billigere og lettere å oppbevare enn de to andre vaksinene. Kan oppbevares i vanlig kjøleskap. Koster rundt 35 kroner per dose, ifølge selskapet.

* Testet på over 20.000 personer i en såkalt fase 3-studie.

* En såkalt vektor vaksine (ikke replikerende). Inneholder ikke covid-19-virus, men en annen type virus der man har satt inn deler av arvestoffet fra covid-19. Viruset kan ikke formere seg i kroppen. Viruset kommer seg inn i cellene i kroppen og får dem til å produsere spikeproteinet til covid-19-viruset. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som også fungerer mot koronaviruset.

(Kilder: Legemiddelverket, NTB, BBC, AFP)

Uansett pris for vaksinene har norske myndigheter garantert for at nordmenn ikke skal betale av egen lomme.

- I oktober besluttet regjeringen at vaksinasjon mot covid-19 skal tilbys gjennom det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, og at det skal være gratis å vaksinere seg, har Erna Solberg sagt.

- Enkel å bruke

WHO har flere ganger uttalt at målet må være å vaksinere hele verdens befolkning, og at man derfor skal være solidarisk. Den samme uttalelsen har vaksinekoalisjonen Cepi kommet med.

Les også: Frykter en tvilling-pandemi i Norge: – Det vil være ugreit, sier FHI-forsker (+)

- AstraZeneca og Oxford har utviklet en rimelig, skalerbar vaksine som ikke minst har den avgjørende egenskapen at den kan lagres og fraktes i et vanlig kjøleskap. Det gjør den enkel å bruke og lett å distribuere nesten over alt i verden, også i ressursfattige områder, skriver direktør Richard Hatchett i en uttalelse.

USAs smittevernekspert Anthony Fauci har tidligere sagt at en vaksine med 50 til 60 prosent effektivitet er akseptabelt nok til å godkjennes, og dermed vil en billig vaksine med 70 prosent effektivitet etter en dose, være mye billigere å kjøpe for fattige land.

Kommentarer til denne saken