(Nettavisen)

- Det er selvfølgelig et problem. Alternativene til disse veganske produktene er basert på drap og utnyttelse, og det er trist at pris gjør det lettere for folk å velge disse, sier Steffen Tretvoll Althand, leder i Norsk Vegansamfunn, til Nettavisen.

For variantene av havremelk, også kalt havredrikk, som erstatning for helmelk eller lettmelk, er det henholdsvis 53 og 66 prosent forskjell for literen.

Se hele prissammenligningen lenger ned i saken.

Bestemmer man seg for at du skal nyte et beger av Kolonihagens «Kogurt med mango og pasjonsfrukt», deres veganske variant av yoghurt, må du ut med 17,70 kroner for et innhold på 125 gram. For én krone mer får du en firepakning med Tines yoghurt med melon og pasjonsfrukt, med et totalinnhold på 600 gram. Det betyr at for kiloen så vil de to produktene ha en prisforskjell på 349,52 prosent.

- Hvorfor er det slik at man må ut med såpass mye mer for disse produktene?

- Det skyldes i hovedsak at meieriprodukter er kraftig subsidiert, og at det ikke har vært vilje eller visjon til å satse på å produsere plantebaserte alternativer i Norge. Dermed må plantebaserte produkter importeres, forklarer Althand.

Les også: Dagligvaregigant setter opp prisene: – Skal bli enda verre

Jon-Frede Engdahl, grunnlegger og daglig leder av Kolonihagen, opplyser overfor Nettavisen at de jakter etter de beste produktene i inn og utland, men at de ikke produserer varene selv med unntak av bakervarer som de gjør på eget bakeri.

- Noe av grunnen kan til prisforskjellen kan være at det er vesentlig færre aktører og produsenter av veganske produkter, og at aktørene er mindre. Mens yoghurt lages i veldig store volumer og det finnes meierier over hele verden som kan ta ut stordriftsfordeler, skriver han i en epost.

Engdahl mener også at logistikken kan være med på å påvirke differansen i prisklassen.

- Jeg vil tro at også en del av råvarene kan være dyrere, og ikke minst ha en lengre transport – i hvert fall sammenlignet med Tine som allerede har en varestrøm fra bonde til meieri, forklarer han.

Kolonihagen-gründeren opplyser om at de også selger vanlig yoghurt, og har da en kilopris på kr 56,60 mot Kogurten som koster 141 per kilo.

- Det jeg i alle fall kan si er at vi ikke har høyere fortjeneste på en Kogurt enn på vår Yoghurt, og prisforskjellen gjenspeiler forskjellen i innpris, påpeker han.

Les også: Q-Meieriene slår full alarm om Tine: – Melkemonopolet er på vei tilbake

Opprop mot prisforskjell

En annen som reagerer på de store prisforskjellene er vegetarformidler Hanne-Lene Dahlgren.

For Dahlgren, som kaller seg vegetarentusiast, fikk bakoversveis da hun skulle sørge for at seksåringen hennes fikk havremelk gjennom Tines skolemelkordning.

Hun må nemlig ut med så dobbelt enn det vanlig kumelk koster gjennom skolemelk. I et innlegg på Instagram tar hun et kraftig oppgjør med den enorme prisforskjellene.

- HAVREMELKOPPRØR! Seriøst, dette er så sinnssykt provoserende, innleder hun innlegget som hun delte med sine 47.500 følgere.

- Når det er 80 prosent dyrere å kjøpe havremelk på skolen fra 1.klasse enn det er i butikk, så synes jeg det er usolidarisk, sier hun til Nettavisen.

Dahlgren, som drifter egen blogg og har gitt ut to vegetariske kokebøker, opplyser om at vanlig melk er 50 prosent dyrere på skolen som i butikk.

- Det handler om volum og landbrukssubsidier. Meieriprodukter i Norge er subsidierte via omsetningsavgifter og de har også 30 millioner i markedsbudsjett hvert år for å få oss til å drikke mer melk. Volum gjør alle produkter billigere, forklarer Dahlgren.

Dermed følger de store prisforskjellene mellom veganske varianter og meieriprodukter i dagligvarebransjen også i skolemelkordningen til Tine.

Utfordrer dagligvarebransjen
Et annet eksempel fra prissammenligningen er mandelfløte fra Dream. En kartong på 0,2 liter koster 31,90, mens Tines matfløte 0,3 liter koster 16,40 kroner. I literpris blir det en forskjell på 191,77 prosent.

Lederen i Norsk Vegansamfunn er enig med Dahlgren i at prisforskjellen kan forklares med produksjonsforskjell, men ikke alt kan begrunnes med det.

- Selv om en del av prisforskjellen kan forklares med volum, kan likevel ikke forskjellen forsvares når den er et resultat av subsidier, tollvern og i noen tilfeller bevist prissetting, sier han.

- Betyr det at veganske produkter generelt er for dyrt?

- Veganske erstatninger til meieri- og kjøttprodukter er generelt for dyre, og ofte er en vesentlig årsak til forskjellen at kjøtt og meieriprodukter er subsidiert. Det er foreløpig for få varer å velge mellom, så det er grunn til å tro at prisen er kunstig høy siden konkurransen er lav, svarer Althand.

Les også: Lerum tar opp kampen med Orkla: - Nå blir det både rød og brun julebrussaft i butikkene

Dahlgren forteller at hun gjerne utfordrer dagligvarebransjen til å ta ansvar.

- Vi vet at flere av matvarekjedene selger plantebaserte produkter med mye høyere marginer enn animalske, så de er jo ikke akkurat med på det grønne skiftet, legger hun til, legger hun til.

Dahlgren trekker frem også sunnhet som en grunn til at bransjen bør endre kurs.

- Vi vet at vi spiser mye mer mettet fett enn anbefalt fra helsemyndighetene, da er det uforsvarlig med så store prisforskjeller på melkelternativer som kan bidra til å ta ned konsumet av noe som er skadelig for folkehelsen, sier Dahlgren.

Delt ansvar

For at det bli mulig å jevne ut prisene mener også lederen av NVS at bransjen må ta ansvar, men også myndighetene og landbruket må brette opp ermene.

- Det første som må til, er kanskje å få på plass egen produksjon av plantemelk og andre plantebaserte alternativer i Norge. Vi har allerede havren til å produsere alt fra melk til yoghurt. Ansvaret må fordeles mellom bransjen, bøndene og politikere, påpeker Althand.

Han advarer nå om at dersom produksjon av det forbrukerne vil ha i fremtiden uteblir, kan det få katastrofale konsekvenser for både selvforsyning og norsk landbruk.

- Dessuten kommer våre etterkommere til å dømme oss hardt for at vi opprettholder en unødvendig sirkel av utnyttelse, brutalitet og forurensing når det allerede finnes lidelsesfrie og grønne alternativer, avslutter han.

Prissammenligning mellom melkeerstatninger og liknende meieriprodukter

Melkeerstatninger Pris Meieriprodukter Pris Prosentvis forskjell pr. liter/kilo
Tine Gryr havredrikk 1l fyldig 29,8 Tine H-Melk 1l 19,4 53,61 %
Tine Gryr havredrikk 1l 1,5 prosent 29,8 Tine lettmelk 1 l 17,9 66,58 %
Oatly, Havredrikk Kalsium 1 l 19,9 Tine lettmelk 1l 17,9 11,17 %
Havredrikk Sjokolade 1 l, Oatly 29,8 Q-sjokolademelk 1 l 19,2 55,21 %
Vegetabilsk Havrefløte iMat 250 ml, Oatly 17,9 Matfløte 18%, 0,3 l, Tine 16,4 30,98 %
Mandelfløte 200 ml, Dream 31,9 Matfløte 18%, 0,3 l, Tine 16,4 191,77 %
Risfløte Økologisk, 200 ml, Dream 21,7 Matfløte 18%, 0,3 l, Tine 16,4 98,48 %
iMAT Fraiche Vegetabilsk, 200 ml, oatly 27,9 Crème Fraîche Lett 18%, 300 g, Tine 22,4 86,83 %
Go'vegan Ost 400 g 66,9 Norvegia 27% fett ca. 500 g, Tine 59,2 41,26 %
Kogurt Naturell Økologisk, Kolonihagen, 125 g. 17,7 Yoghurt Naturell 500 g, Tine 18,4 284,78 %
Go' Vegan Plantemargarin 400 g 36,9 Ekte Meierismør 500 g, Tine 36,4 26,72 %
Kogurt Med Mango og Pasjonsfrukt Økologisk, 125 g 17,7 Yoghurt Melon og pasjonsfrukt 4x150g, 600 g 18,9 349,52 %

Pristest er gjort på Kolonial.no onsdag 20. oktober.

Les også: Enorme forskjeller: Blant noen innvandrere er vaksinedekningen svært lav

Drammens Tidende har tidligere hørt med Tine, som selger vegan-produkter dyrere enn meieriprodukter, i respond til Dahlgrens innlegg. De svarer som følgende.

– For vår del er volum en viktig årsak til at havredrikken er dyrere å produsere enn melk. Det er langt færre som velger havredrikk, noe som gjør den dyrere å produsere. Det påvirker selvfølgelig også prisen. Plantebaserte drikker har en høyere pris enn melk også i matbutikkene, svarer Sindre Ånonsen i Tine til DT.

I innlegget på Instagram sier Dahlgren at produksjonsprosessen rundt havremelk er betydelig enklere enn for kumelk. Ånonsen mener Dahlgrens framstilling av dette er tydelig skjev og bærer preg av en klar agenda.

– Man kan utdype prosessen rundt dyrking av havre, på samme måte som med melkeproduksjon, hvis man ønsker det. Det er uansett mye hardt og nøysomt arbeid for en bonde å produsere mat av høy kvalitet, enten man driver med melk eller havre. I tillegg er det slik at på omtrent to tredjedeler av dyrkbar mark i Norge er det ikke mulig å dyrke stort annet enn gress på grunn av klima og terreng. Men nettopp det gresset omsetter kua til næring av høy kvalitet på en bærekraftig måte for oss alle, svarer Ånonsen over epost.

Les også: Kraftig krone-effekt for nordmenn: – Ekstra mye å bekymre seg for