Sjekk ditt hjemsted her: Disse kommunene er boliglånsvinnerne - og tapere

Nettavisen har fått Renteradar.no til å utarbeide er detaljert rentekart for boliglånskunder i Norge basert på 18.000 brukere av tjenestene deres.

Tendensen er veldig klar: Utkantkommuner er taperne, mens sentrale urbane områder, som Bærum, er de soleklare vinnerne.

Innbyggerne i de blå områdene har de laveste boliglånsrentene, mens de som bor i røde områder, må ut med de høyeste boligrentene. Og de bor stort sett i de minste kommunene, med enkelte unntak. Ved å dra markøren over kartet, får du opp gjennomsnittsrenten i din kommune.

NB: Ettersom det er få observasjoner i noen små kommune, er fylkessnittet i enkelte tilfeller benyttet.

Rødt i nord

Rentekartet avslører at det er klare geografiske forskjeller mellom by og land, og det er gjennomgående verst i nord. Har du rente godt over to prosent og bor i en kommune som ligger over snittet, bør du vurdere en telefon til banken. Det er godt mulig at banken kan gi deg klart lavere boligslånrente enn du har i dag.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) er medlem av finanskomiteen på Stortinget og mener renteforskjellene som er avdekket, er bekymringsfullt.

- Det er grunn til å gå dypere inn i hvorfor man har disse forskjellene, som er ganske betydelige mellom ulike regioner og kommuner. Ikke minst ser man at kundene i visse områder i og rundt de største byene har bedre vilkår enn de som bor spredtbygd i Norge.

Les også: Rekordhøy optimisme i markedet - nå advarer sjeføkonom boligkjøpere

- Jeg forventer at Finansdepartementet vil gå ordentlig inn i dette og gjøre en vurdering, fordi prisen på lån er viktig. Det kan ikke være slik at det systematisk er så store forskjeller i lånevilkår på ulike plasser i Norge for lån som i utgangspunktet er rimelig like, sier Gjelsvik til Nettavisen Økonomi.

Han påpeker at noen årsaker til forskjellene kan være at en kunde med et stort lån og med en eiendom som er mye verdt. Ligger denne eiendommen i tillegg sentralt der det er forventet ytterligere stor verdististigning, er huseieren en mer attraktiv kunde hos banken.

Motstykket er en kunde som bor i et spredt bebygd område der det ikke er forventet prisvekst i det hele tatt, eller til og med nedgang.

- Men det skal ikke være slik at de som bor i et område negativ befolkningsutvikling i dag og med utfordringer knyttet til fraflytting, får dårligere lånevilkår. Dette er dypt problematisk, og vi ser også tydelige forskjeller i noen av de største byområdene.

Ørland verst

Aller dårligst ut i oversikten til Renteradar.no kommer låntakerne i Ørland kommune. Kommunen på Fosenhalvøya i Trøndelag har drøyt 10.000 innbyggere, men nok av banker.

Høyre-ordfører Tom Myrvold opplyser til Nettavisen at de benytter mange forskjellige banker som DnB, Nordea, SpareBank 1-banker, Ørland Sparebank, Bjugn Sparebank, men også mange andre. Lave lånebeløp kan være en delforklaring til de høye rentene.

- Fra en av våre lokale banker har jeg fått vite at gjennomsnittsstørrelsen på boliglån i Ørland fra den banken ligger på litt over 1 million kroner per lån. Banker generelt priser mindre boliglån høyere en det de gjør for større boliglån, sier Myrvold.

Les også: DNB-økonomene har bestemt seg: – Den første renteøkningen kommer i år

Kjenner seg ikke igjen

- Fra den lokale banken får jeg også oppgitt at de ikke kjenner seg igjen når det gjelder den oppgitte renten fra Renteradar. Bankens snittrente for boliglån gitt i Ørland kommune ligger langt lavere enn 2,6 prosent som er oppgitt.

Myrvold mener det gir derfor grunnlag for å stille spørsmål om hvor stort utvalget er fra de som har svart fra Ørland.

I den andre enden av renteskalaen finner vi kanskje ikke så overraskende Bærum. Her slipper låntakerne unna med en effektiv rente på 1,69 prosent, marginalt under låntakerne i Oslo.

Det er 0,9 prosentpoeng lavere enn Ørland, og forskjellene er på ingen måte ubetydelige fra et økonomisk ståsted.

• For et lån på tre millioner kroner, utgjør 0,9 prosentpoeng lavere rente 27.000 kroner i året.
• Over 20 år vil et lån på tre millioner koste 300.000 kroner mindre med «Bærums-rente» enn med «Ørlands-rente».

Gruppeleder Morten Skauge (H) sier at uten at han kjenner bakgrunnen for undersøkelsen, vil han tro at Bærum kommer best ut av samtlige kommuner i landet, har flere årsaker.

Attraktivt

- Dels henger det nok sammen med at bolig- og formuesverdiene i Bærum er høye, som følge av at Bærum er et attraktivt pressområde. Det er også korrekt at befolkningens gjennomsnittsinntekt er høy sammenlignet med andre deler av landet.

- Det innebærer muligheten for å stille sikkerhet bak lån, og dermed å kunne forhandle seg til gode rentebetingelser. I tillegg vil jeg anta at utdannelsesnivå er en faktor som kan ha betydning, sier Skauge.

- Tror du innbyggerne i Bærum er mer forhandlingssterke enn i mange andre kommuner?

- Dette er nok en kombinasjon av flere faktorer, der det er vanskelig å vite hvilke som veier tyngst. En hard konkurranse om bankkundene bidrar til å påvirke betingelsene, og så har vi en X-faktor, selv om det blir spekulasjoner fra min side:

Les også: Nordea spår rentesjokk for nordmenn

Ingen lokalpatriotisme

- Bærum er en innflytterkommune, der mange av innbyggerne kommer fra andre deler av landet. De har ikke det samme lokalpatriotiske forholdet til banken, svarer Skauge.

Han viser til at alle de store fotballagene i de største byene har en lokalforankret bank som hovedsponsor. Det har ikke Stabæk, som spiller i Eliteserien.

- Men mytene om Bærum stemmer ellers når det gjelder mange med god råd?

- At alle innbyggerne har mye penger, medfører ikke riktighet. Bærum er Norges femte største kommune med innbyggere fra 150 nasjonaliteter og alle sosiale lag. Vi er en stor og mangfoldig kommune, der det største innslaget av flerkulturelle finner vi i områder om Rykkinn, Dønski og Kolsås.

- Men ut fra en gjennomnittsbetraktning er det høyere inntekter og utdannelsesnivå her enn i resten av landet. Det kan være ett av flere elementer i lånemarkedet, det er nok en sammenheng mellom utdannelsesnivå og innsikt i denne typen spørsmål.

Fillerister fondene nordmenn har strømmet til: – Reinspikka sprøyt

Tydelige forskjeller

Sindre Noss i Renteradar.no sier at typisk er det ganske rødt i Innlandet og fra Trøndelag og nordover, mens det er mørkeblått rundt storbyene.

- Men vi ser også lave renter i noen mindre kommuner, som Vefsn i Nordland, sier Noss. Den lave renten i Vefsn kan skyldes tilfeldigheter i datagrunnlaget og for få lån til å være statistisk riktig.

Les også: Snart nærmer rentesmellen seg - full fest for norske kroner

Sentralisering

Gjelsvik mener rentekartet er en forsterket effekt av den sentraliseringen vi ser, med fraflytting, regjeringens sentralisering av statlige arbeidsplasser og utarming av et lokalsamfunn.

- Når innbyggerne her også risikerer dårligere lånevilkår, er det spørsmål som er viktig å belyse nærmere. Jeg forventer at dette tas opp i den nært forestående finansmarkedsmeldingen, sier han.

Selv om det kan være tilfeldigheter i undersøkelsen, mener Gjelsvik at tendensen er ganske klar. Derfor er det «utrolig viktig» å kunne gå dypere inn i vurdering av hvordan man kan utjevne forskjellene i lånevilkårene.

Lokalkunnskap

- Men tror du kundene i de lokale sparebankene godtar høyere renter av ren lokalpatriotisme?

- Det har litt med den totale pakken bankene kan tilby. En rådgiver i disse bankene kjenner lokale forhold og kundene best, og mange kunder ser verdien av å ha en lokalbank. Det samme gjør små og mellomstore bedrifter.

- Det er summen av det banken kan tilby som er viktig for både privat- og bedriftskunder. Å vite at man har en bank i nærheten som kjenner lokale forhold, har en verdi. Og så vil jeg absolutt anbefale større åpenhet om lånevilkårene til bankene, både ut fra sosiale og geografiske forskjeller.

Les også: Norges Bank smeller til: Fem til seks renteøkninger i vente

Bedre rammevilkår

- Men kan dere politikere gjøre noe med disse renteforskjellene?

- Vi kan ikke gripe inn direkte, men vi kan legge til rette for et differensiert banktilbud og styrke de lokale bankene og gjøre noe med rammevilkårene.

- Det er viktig å ha solide lokale banker, slik at vi ikke blir sittende igjen med kun større forretningsbanker og internasjonale banker som har en mindre lokal tilknytning, svarer Gjelsvik.

På spørsmål om Noss tror forskjellene skyldes en bevisst diskriminering og forskjellsbehandling fra bankene, svarer han:

Større lån

- Noe er knyttet til andre faktorer, som at kundene i storbyer ofte har større lån. Bankene favoriserer de med store lån, fordi administrasjonskostnadene er omtrent de samme for små og store lån. Kunder med store lån bruker kanskje flere bankprodukter som bankene tjener på, og det bakes inn i boliglånstilbudet, svarer Noss.

- Hvor går skillet i rentesatsene?

- Noen banker opererer med rene listepriser, og de skiller på lån over og under 2 millioner kroner, mellom 2 og 4 millioner og fra 4 millioner kroner og oppover. Det skyldes nok at kundene liker gebyrer dårlig, som er synlige.

- Ettersom det er høyere renter for de minste boliglånene, har kundene mest å hente i de bankene som ikke skiller på lånestørrelsen, svarer Noss. Et eksempel på det er den heldigitale utfordreren Bulder Bank, som er eid av Sparebanken Vest.

Les også: Denne faktoren avgjør om du får superrente på lånet

Fortsatt dårligst

Renteradar.no har i andre undersøkelser fjernet lånets størrelse som en faktor for renteforskjellene.

- Og da er det fortsatt dårligere renter for de som bor i distriktene. Vi vet at brukerne som er på banken sin og truer med å bytte bank, får satt ned renten sin. Kunder ute i distriktene er kanskje mer lojale mot banken sin. De støtter opp om den lokale banken der de har vært kunde i mange år, sier Noss.

Både oversikten i Finansportalen.no og databasen til Renteradar.no viser at en rekke av de små sparebankene ligger dårligst an på rentebarometeret.

Belåningsgraden kan spille inn på forskjellene. Eiendomsprisene er gjennomgående høyere i de store byene og høyest i Oslo. Noss sier at gjennomsnittlig belåningsgrad til kundene i databasen, er på 61 prosent. Den såkalte medianen («midterste kunden») har 65 prosent i lån av antatt boligverdi.

Les også: Nordea spår rentesjokk for nordmenn

Flatt

- Noen kunder trekker veldig ned. Median belåning i Oslo og Viken er under 60 prosent, mens Rogaland, Møre og Romsdal og Trøndelag ligger høyest med 70 prosent. Her har det vært en flatere prisutvikling, kommenterer Noss.

Usikkerhet om sikkerheten, pantet, kan påvirke bankenes rentebetingelser. Hvor sikker kan banken være på hva boligen er verdt?

- Det har vært en positiv prisutvikling i byene, men ikke like mye i distriktene. Bankene har også bedre data på boliglånsinformasjon i storbyene, sier Noss.

Fascinerende

- Hva med forskjeller innad i regionene?

- Det er jo litt fascinerende. Møre er jo kjent for litt gjerrige sunnmøringer, og vi ser et rødt skille mot Trøndelagsregionen. Sunnmøreringer er antakelig bedre til å prute? spør Noss, uten å ha noe fasitsvar.

Konkurranseintensiteten er naturlig nok varierende rundt omkring og normalt høyest i de største byene. Digitalbankenes inntog har gjort at bankkunder kan betjenes uten filialnett, men de rene digitalbankene er ikke med i denne undersøkelsen.

Ettersom ikke alle bankene er representert, kan det noen steder gi større utslag. Eksempelvis er kundene i Sparebanken Vest, Sparebanken Sør og Sparebanken Møre ikke representert.