Gå til sidens hovedinnhold

Det var snart jul. Da vedtok Coop-sjefene en ekstraoverføring på 60 millioner kroner til sine egne butikker

Da direktørene i Coop-styret vedtok en ekstraordinær overføring på 100 millioner kroner, gikk brorparten til deres egne samvirkelag.

(Nettavisen)

I desember 2019 vedtok styret i Coop Norge (Coops fellesorganisasjon i Norge) to overføringer på til sammen 100 millioner kroner til de 66 regionale og lokale samvirkelagene fra samvirkelagenes fellesmidler. Det viser dokumentasjon som Nettavisen har fått tilgang til.

Av overføringene gikk over 60 millioner kroner til de største samvirkelagene. I Coop Norge-styret sitter direktører fra sju av de største samvirkelagene.

Flere sentrale kilder fastslår overfor Nettavisen at slike overføringer påvirker de økonomiske resultatene direkte.

- Totalt kan de bety 4-5 prosent på bunnlinja, hevder Audun Klev, tidligere direktør i Hamarvik samvirkelag.

Slike overføringer hindrer nødvendige økonomiske tiltak, som kostnadskutt og omstilling, og bidrar til at resultatene for samvirkelagene ser penere ut enn de ville gjort uten overføringene, hevder en kilde med en sentral posisjon i Coop.

Coop Norges styreleder vil ikke svare på hvor mange slike overføringer som gjøres i løpet av et år, under henvisning til at dette er forretningssensitiv informasjon. Andre kilder hever at de ekstraordinære overføringene er økende i omfang og størrelse.

- Kan bety fem prosent på bunnlinja

Sju av elleve representanter i styret i Coop Norge SA, Coops norske fellesorganisasjon, er direktører for regionale samvirkelag, som Coop Øst og Coop Midt-Norge.

Som grossist for samvirkelagene gir Coop Norge SA spesifiserte rabatter når butikkene skal kjøpe varer av dem - for eksempel får Coop Extra-butikker mer rabatt enn Coop Mega-butikker, slik at Extra-butikkene kan ha lavere priser.

Men i tillegg gis rabatter i form av ekstraordinære overføringer fra fellesmidlene i Coop Norge og ut til de regionale samvirkelagene, som Coop Øst. Når Coop sentralt gir slike rabatter «flatt», fordeles beløpet etter hvor mye samvirkelaget kjøper varer for.

Foruten nevnte Audun Klev hevder tre andre kilder med ulike sentrale posisjoner i Coop at slike ekstraordinære rabatter gir utslag på de økonomiske resultatene i samvirkelagene. Rabattene gis gjennom styrevedtak i Coop Norge.

Hentet ut 100 millioner

Styrelederen i Coop Norge, Tore Tjomsland, er også administrerende direktør i Coop Øst, det største av de regionale samvirkelagene.

Styrelederen bekrefter at overføringene fordeles etter samvirkelagenes andel av innkjøp fra Coop Norge. Det betyr at de største samvirkelagene også får de største pengeoverføringene. De fem største er alle representert i styret i Coop Norge.

I slutten av 2019 ble det gitt rabatter for til sammen 100 millioner kroner, såkalte «kalkulasjonsdifferanser», fra Coop Norge til samvirkelagene. Det fremgår av årsmøteinnkallingen for 2020, som inneholder en oppsummering av beslutninger tatt i styret i Coop Norge SA gjennom året.

Det ble gjort to styrevedtak om slike overføringer i Coop Norge i desember 2019:

  • «Styret i Coop Norge vedtar at det betales opp til 65 MNOK i kalkulasjonsdifferanser til samvirkelagene i desember 2019. Beløpet fordeler seg med ca. MNOK 50 på Dagligvare og MNOK 15 på Bygg.»
  • «Styret Coop Norge vedtar en avsetning til kalkulasjonsdifferanse i desember 2019 på totalt MNOK 35. Beløpet fordeler seg med MNOK 20 på Dagligvare og MNOK 15 på Bygg. Kalkulasjonsdifferanse overføres samvirkelagene i april 2020.»

- Veldig i strid med god eierstyring

Under henvisning til at dette er konfidensiell informasjon, vil ikke styreleder Tore Tjomsland i Coop Norge gå for mye i detalj for å forklare begrepet «kalkulasjonsdifferanser», men mener selskapet likevel viser åpenhet ved å svare:

- Dette er en rabatt som ytes med lik sats til alle samvirkelagene basert på deres faktiske kjøp fra Coop Norge SA.

Rabatten har likt beregningsgrunnlag som øvrige årsbonuser i samhandlingsvilkårene til samvirkelag, utdyper Tjomsland.

Les også: Torbjørn Skei er kongen av Coop: – Skjønner ikke hvordan man kan kalle det et demokrati

Siv Staubo, ekspert på eierstyring og dosent ved Institutt for finans ved Handelshøyskolen BI, er skeptisk til at Coop-styret ikke har medlemsrepresentanter og er sammensatt på en slik måte at det dermed kan gjøre vedtak som gagner egeninteresser direkte:

- Dette er veldig i strid med god eierstyring. Eierne er også kundene. De taper indirekte på dette ved at maten blir dyrere, sier Staubo.

Les også: Sjokkert over Coop-toppens lukrative avtale: - En grådighetskultur uten sidestykke!

Mest til s-lagene i styret

De fem største samvirkelagene, Øst, Midt-Norge, Sørvest, Nordvest og Nord, står for til sammen 54,14 prosent av innkjøpene fra Coop Norge SA , ifølge årsmøte-innkallingen for 2020. Vedtektene sikrer dem en tilsvarende andel av stemmene i årsmøtet.

Det er også disse fem, samt Finnmark og Vestfold og Telemark, som sitter i styret i Coop Norge SA. Til sammen står samvirkelagene med styreplass for 60 prosent av «faktiske kjøp», som Tjomsland henviser til over.

Når overføringene, «kalkulasjonsdifferansene» er basert på «faktiske kjøp», betyr det derfor også at samvirkelagene med styreplass får brorparten av midlene som styret selv bevilger.

Litt forenklet går 80 av 100 millioner kroner da til de ti største samvirkelagene, av i alt 66, mens 60 av 100 millioner går til lagene i styret.

Mange av de mindre samvirkelagene har 0,1 prosent av «faktiske kjøp» , og har da i praksis lite glede av slike overføringer. En «flat» overføring på 100 millioner totalt vil derimot bety drøyt 15 millioner kroner hver til de to største samvirkelagene, Coop Midt-Norge og Coop Øst (som Coop Norges styreleder representerer).

Les også: Finn Pedersen stilte kritiske spørsmål i Coop-møte - ble kastet ut fordi han var «for gammel»

- Skyver på nødvendige kostnadskutt

Coop Norge har flere ordninger for å fordele penger i form av rabatter som tildeles samvirkelagene. Den interne, faste fordelingsnøkkelen kalles «betingelsessettet»:

- Jeg mener det er gjort endringer i betingelsessettet som har tilgodesett de største samvirkelagene i større og større grad, sier Audun Klev.

Varestrømmen går gjennom grossistlageret til Coop Norge og ut til samvirkelagene, men hva slags rabatt lagene skal få på kjøpene, avgjøres sentralt, i Coops kjedestyre, der Coop Midt-Norge-sjef Torbjørn Skei nylig er gjenvalgt som leder.

Styrevedtatte overføringer, som vist over, kommer i tillegg til rabattene som er definert i betingelsessettet. Flere kilder sentralt i Coop opplyser at det er økende bruk av denne typen overføringer.

- Ordningen bidrar til at nødvendige kostnadskutt uteblir, fordi eventuelle tap eller underskudd heller dekkes inn med overføringer fra fellesmidlene, sier en kilde med sentral posisjon i Coop.

Les også: Torbjørn Skei trekker seg fra Coop-styret

- Det blir bukk og havresekk

Ifølge Klev betyr dette i klartekst at de store samvirkelagene, som er representert i styret, kan gi seg selv store rabatter. Totalt mener han rabatten gir tydelige utslag og opplagt gagner de største enhetene:

- Det blir bukk og havresekk.

Hver enkelt region har sine store lag, og det er blitt færre, men større lag de siste årene, gjennom hyppige fusjoner. Coop Midt-Norge, for eksempel, har vokst kraftig.

Ifølge Audun Klev gir de totale rabattene så store utslag på de økonomiske resultatene at de kan bety opp mot 4-5 prosent endring i det økonomiske resultatet.

Når det i overføringene nevnt over er forbeholdt midler til byggevarebutikker, vil det ikke komme samvirkelag uten slike butikker til gode, mens samvirkelag som har byggevarebutikker i «porteføljen» får mer av midlene. I tillegg kommer kjederabattene. Klev er kritisk til fordelingen:

- Kjederabatten kan for eksempel innebære at OBS! får vesentlig større rabatter enn Prix. Du får bedre og bedre betingelser jo større lag du har. Coop Midt-Norge kan da få et resultat som er omtrent 5 prosent bedre på bunnlinja enn Coop Hamarvik. De mindre lagene får dårligere resultater. Dette tvinger fram fusjoner, som igjen gjør at de store lagene blir større, sier Klev.

- Feilaktige påstander

Ifølge styreleder Tore Tjomsland har betingelsessettet, som han kaller samhandlingsvilkårene, i hovedsak vært likt bygd opp og uforandret i mange år, og likt for alle samvirkelagene, uavhengig av styret i Coop Norge SA er sammensatt. Han begrunner vilkårene slik:

- Formålet er å sikre best mulig samhandling og effektiv, verdiskapende og konkurransedyktig drift gjennom hele verdikjeden til det beste for medlemmene i samvirkelagene. Samhandlingsvilkårene beskriver leveringsvilkår (bestilling, frekvens, reklamasjonsregler o.l.) og økonomiske vilkår fra Coop Norge SA som grossist til Samvirkelagene som detaljister. Ingen samvirkelag har eller gis særskilte vilkår.

Tjomsland avviser at de store samvirkelagene kan påvirke sin egen bunnlinje ved å gi seg selv gunstige rabatter gjennom styrevedtak. Slik svarer han på Nettavisens spørsmål om hvordan rabattordningen fungerer og hvilke prinsipper som styrer hvem som får hva:

- Disse påstandene er feilaktige. Samhandlingsvilkårene i Coop Norge har i hovedsak vært likt bygd opp og uforandret i veldig mange år, og er transparent overfor alle samvirkelagene. Alle samvirkelagene i Coop er underlagt det samme regelsett og samhandlingsvilkår, uavhengig av hvordan styret i Coop Norge SA er sammensatt, sier Tjomsland, og utdyper:

- Formålet med samhandlingsvilkårene i Coop Norge er å sikre best mulig samhandling og effektiv, verdiskapende og konkurransedyktig drift gjennom hele verdikjeden til det beste for medlemmene i samvirkelagene. Årsbonusene ble etablert omkring 1990 i forbindelse med beslutningen om å etablere kjeder i Coop og at samvirkelagene ga Coop Norge SA fullt mandat til å forhandle innkjøpsbetingelser på vegne av samvirkelagene, og har siden 2003 vært uendret.

- Hvor mye deles ut årlig fra Coop Norge SA i form av økonomiske midler/rabatter som kommer utenom betingelsessettet (for eksempel «kalkulasjonsdifferanser»), og hva er kriteriene for slike overføringer?

- Dette er konkurransesensitive opplysninger. Uansett blir samvirkelagene behandlet på like vilkår også her.

- Flere kilder hevder overfor Nettavisen at ekstraordinære overføringer fra sentrale fellesmidler brukes til å dekke økonomiske tap som følge av markedsutfordringer. Slike overføringer kan dermed påvirke det økonomiske resultatet i et samvirkelag - hva er din kommentar til det?

- Samvirkelagene er selvstendige foretak som driver for egen regning og risiko, og Coop Norge SA dekker ikke økonomiske tap slik som beskrevet. Derimot kan det i ekstraordinære tilfeller som følge av konkurransesituasjonen (priskriger o.l.) forekomme at det gis ekstraordinære kjederabatter på varekjøp. Dette gis til alle samvirkelag tilknyttet den aktuelle kjeden.

Les også: Styrehonoraret økte til 800.000 kroner. Så raste det da Coop-styrelederen gikk av