Mandag friga politiet navnene til de fire personene som er savnet etter snøskredet på Blåbærfjellet i Tamokdalen i Troms forrige onsdag.
De antatt omkomne er de finske mennene Mikael Sten (29), Niklas Nyman (36) og André Stenfors (32), og den svenske kvinnen Disa Bäckström (29). En femte mann i turfølget ble ikke med opp på fjellet, og meldte vennene savnet da de ikke kom tilbake. Han hadde da fulgt skisporene deres inn i skredområdet.
Ivrig fjellklatrer
Tirsdag offentliggjorde politiet bilde av Bäckström i overensstemmelse med hennes pårørende.
Ifølge 29-åringens sosiale medier var hun en ivrig fjellklatrer. Hun jobbet til daglig som doktorgradsstudent i biologi ved Ettema Lab på Uppsala universitet i Sverige. Fredag i forrige uke ble universitetet informert om at hun er blant de savnede.
– Våre tanker går selvfølgelig til familien og hennes nærmeste, arbeidskolleger og venner, sa Pernilla Björk, kommunikasjonsdirektør ved Uppsala universitetet, til Nordlys mandag.
Navnene på skredofrene i Tamokdalen frigitt – pårørende takker for hjelp og støtte
Foreløpig har alle forsøkt på å få satt søkemannskap inn i skredområdet, blitt avbrutt – både på grunn av vanskelige værforhold og risikoen for nye snøskred. Dersom været tillater det, vil det bli gjort nye forsøk på søk med helikopter onsdag.
– Vi holder på å sluttføre en plan for søket, men det er en plan som fortsatt vil være væravhengig. Værforholdene endrer seg ganske hyppig, så vi planlegger ulike alternativer. Vi må rett og slett se hva som er mulig å få til, sier Morten Pettersen, leder for Felles enhet for operativ tjeneste i Troms politidistrikt.
1000 meters høyde
I første omgang er det aktuelt å fly over skredområdet med helikopter med underhengende sende- og mottakerutstyr. Skredet har gått på cirka 1000 meters høyde i bratt terreng, med 30–35 graders helling.
På grunn av skredfaren er det ikke sannsynlig at det blir satt ned bakkemannskap på fjellet.
– Planen er å få gjort mest mulig med tanke på å få en bedre posisjonering og lokalisering av de omkomne. Tidsvinduet er for kort til å sette inn bakkemannskap. Før vi gjør det, er vi også nødt til å gjøre en ordentlig vurdering av skredforholdene, sier Pettersen.
Ved hjelp av helikopter har søkemannskapet hittil fått signal fra to skredsøkere i området.
– Vi har GPS-posisjoner på søkerne, men det er ikke nøyaktig nok. Jo nærmere vi kommer skred, jo mer nøyaktig blir det. Vi har et cirkaområde, men ønsket er å lokalisere søkerne enda mer nøyaktig. Når vi da setter styrker på bakken, vet vi mer om hvor de skal begynne å grave. Det har sammenheng med at vi ønsker å begrense tidsbruk og antall mannskaper oppe i fjellet, forklarer Pettersen.
Saken fortsetter under bildet.
– Svært kompleks sak
Samtidig frykter Røde Kors at søket potensielt kan ta lang tid. Det er fare for er at batteriene på skredsøkerne de forulykkede hadde med seg, i mellomtiden går tomme. Så langt er det ikke sikkert hvor de omkomne ligger, ei heller hvor dypt de er begravd.
– Dette er en svært kompleks sak. Det er ingen fasiter i verden som kan løse dette, sa Viktor Olsen i Røde Kors til Nordlys mandag.
Overfor Fri Flyt har skredekspert Markus Landrø karakterisert arbeidet med å hente ut de omkomne, som formidabelt. Han har selv vært inne i skredområdet og gravd en såkalt skredprofil.
– Vi undersøkte snøen på tre ulike steder, nede ved skred-tunga, på en rygg og oppe i løsneområdet. Ved alle de tre stedene fant vi nedsnødd overflaterim, fra 0,5 til én centimeter store rimkrystaller. Også der det er vindutsatt finnes rimet. Det er sannsynlig at det er i det laget skredet har blitt utløst. Det er også det som gjør redningsarbeidet vanskelig. Rimet vil fortsatt ligge der hvor snøen er urørt. Fordi det er så store krystaller og de finnes på høyst forskjellige steder, er det stor utbredelse, har Landrø forklart til Fri Flyt.
– Vi er frustrerte. Vi har lyst til å hente ut de omkomne