Nyhetsanalyse: Generalenes kamp

LANDMAKT ELLER LUFTMAKT: Norske generaler står steilt mot hverandre i en heftig debatt om Forsvarets tyngdepunkt skal ligge på moderne kampfly eller på Hæren. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren

LANDMAKT ELLER LUFTMAKT: Norske generaler står steilt mot hverandre i en heftig debatt om Forsvarets tyngdepunkt skal ligge på moderne kampfly eller på Hæren. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

«Det kan ikke være Forsvarets grunnleggende idé å skulle forsvare alt norsk territorium».

Dette uttalte generalløytnant Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef, i debattprogrammet «Underhuset» på TV 2 fredag 3. juni.

Norske generaler har i flere år kjempet en høyintensiv strid med sterke virkemidler. Mot hverandre. Etter hvert har den dype uenigheten mellom flere av våre fremste militære ledere blitt stilt til skue for all verden. For få år siden ble debatten stort sett holdt innad i fagmilitære forum og tidsskrifter. Nå angriper de hverandre i full åpenhet i landets største medier.

Sterke fronter

På hver sin side av fronten står bl.a. tidligere forsvarssjef, generalløytnant Sverre Diesen og nåværende generalinspektør i Hæren, generalmajor Odin Johannessen.

Markante skikkelser i norske forsvarskretser som generalmajor Gullow Gjeseth og flaggkommandør Jacob Børresen har også engasjert seg i denne høyst offentlige tvekampen om hvordan Forsvaret skal se ut i fremtiden.

Utfallet av denne debatten vil få stor betydning for hvordan Norge skal hevde suverenitet over sine territorier både på havet og på land i nordområdene. Den vil ikke minst berøre mange nordnorske lokalsamfunn. Til sjuende og sist kan den komme til å handle om hvilke deler av vårt landterritorium vi kan klare å forsvare.

Er det mulig og hensiktsmessig å skulle forsvare hele Finnmark? Og hele Troms? Må ikke vi som nasjon heller sikre våre viktigste statsfunksjoner , våre kritiske samfunnskapasiteter og vår overmåte viktige oljeindustri?

Få av disse ligger i nord. Er det kanskje bevisste valg som er gjort når Forsvaret over mange år nå har lagt ned i nord og flyttet mange av sine kapasiteter sørover, og ut av Nord-Norge. Kampflybasen er bare ett eksempel. Forsvarssjefens forslag om å flytte Kystvaktbasen fra Sortland til Bergen et annet.

Russlands militærdoktrine i nord og Norges knefall for Kreml 

Langtidsplanen

Vi vil kanskje få noen svar denne uken. Fredag 17. juni vil forsvarsministeren presentere regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.

Frem til det skjer vil Nordlys denne uken presentere en serie intervjuer, analyser og reportasjer som belyser diskusjonen om Forsvarets fremtid.

Militærfaglig går konfliktlinjene i hovedsak langs to akser. For det første handler det om hvordan Norge skal prioritere; skal vi satse på nye kampfly eller bør vi prioritere å styrke landmakten, Hæren og kanskje Heimevernet? Den andre aksen handler om en intens debatt om landmaktens utforming og plass i et moderne forsvar. Er en hærstyrke organisert etter brigadekonseptet, slik vi har i indre Troms, relevant i morgendagens konfliktscenarier? Krigene i Afghanistan, Syria og ikke minst Ukraina utgjør et helt annet stridsscenario enn gamle dagers regulære kriger der to armeer kjemper mot hverandre, eventuelt med støtte fra luft- og sjøforsvar.

Mens debattanter som Odin Johannesen og Jacob Børresen mener tyngdepunktet i enhver militær konflikt på norsk jord må være landmakten, hærstyrkene, argumenterer tidligere forsvarssjef Sverre Diesen med at tradisjonelle hærstyrker er svaret på utfordringene i fortidens militære konflikter.

Et radikalt forslag som har blitt diskutert i forsvarskretser de siste årene er at vi i stedet for en stor hærorganisasjon bør bruke spesialsoldater utstyrt med moderne presisjonsmissiler, i små forband som kan operere i stor grad på egen hånd og med god forflytningsevne.

Kompetanse

Vi snakker altså om en geriljastyrke med høy stridskompetanse og moderne våpensystemer, som kan forflytte seg raskt inn og ut av kampsonene. Satt på spissen: Vi avvikler Brigade Nord og erstatter den med et høyteknologisk, nordnorsk Taliban.

Dette geriljakonseptet har blitt debattert i flere år, både i utlandet og i Norge (bl.a. i «Norsk militært tidsskrift»). Konseptet har også fått et navn: «Sverm». På Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), der bl.a. Sverre Diesen arbeider, gjorde fem forsvarsanalytikere i 2015 en studie av Sverm-konseptet gjennom et krigsspill der en nordnorsk by, Alta, blir besatt av luftbårne russiske styrker. Denne studien har FFI imidlertid valgt ikke å offentliggjøre. Likevel har Nordlys fått tilgang til innholdet, som vi presenterer på de neste sidene: «Angrepet på Alta».

Der får dere FFI-forskernes svar på hvordan Sverm-konseptet vil fungere i en slik krisesituasjon.

Veien videre

Når forsvarsministeren fredag i denne uken legger frem sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret vil mye av spenningen knytte seg til hvilke veivalg som blir gjort og om regjeringen imøtekommer Forsvarssjefens ønsker om store påplussinger på forsvarsbudsjettene. Og hva med Hæren?

Blir det Diesen eller Johannessen som vinner? Mest sannsynlig vil det, når det gjelder Hærens skjebne, bare komme et forslag om at landmaktens fremtid skal utredes.

Inntil da vil Nordlys i denne reportasjeserien, «Spillet om Forsvaret», bruke stor plass på debatten om Forsvarets fremtid. Den er nemlig nært forbundet med Norges sikkerhet i en urolig verden, og ikke minst med fremtiden til alle som bor og virker i nord. Vi er geografisk plassert i en av klodens sikkerhetspolitiske hot-spots. I dag er det ingen overhengende fare for militær konflikt i nord.

Men hvem vet hva situasjonen er om to, fem, ti og tjue år? Det er derfor langtidsplanen for Forsvaret er viktig.

Spillet om Forsvaret

Fredag legger regjeringen frem sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.

Det eksisterer ingen ideell løsning på utfordringene. Å planlegge og dimensjonere et vanntett forsvar av land og sjøterritoriet er en umulig oppgave i et gigantisk stort land med bare 5 millioner innbyggere.

Det handler ikke minst om penger. Lekkasjene fra arbeidet med planen tyder på at Hæren må blø for at man skal klare å finansiere nye kampfly og ubåter.

Kan Norge klare seg uten en brigadehær, og skal tyngdepunktet for fremtidas Forsvar ligge i nord eller sør?

De siste månedene har offiserer og politikere engasjert seg heftig i kampen om å bestemme retningen på den militære skuta.

Gjennom en serie artikler denne uka presenterer Nordlys noen av de dilemmaene og utfordringene Stortinget må ta stilling til når de til slutt skal trekke opp linjene for framtidas militære forsvar