Vraket av K-159 ligger på 246 meters dyp - nå skal det sjekkes for lekkasjer

SKAL UNDERSØKES: Vraket av den russiske ubåten K-159 ligger på 246 meters dyp. Nå skal det undersøkes.

SKAL UNDERSØKES: Vraket av den russiske ubåten K-159 ligger på 246 meters dyp. Nå skal det undersøkes. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

En norsk-russisk ekspertgruppe er i gang med å undersøke om det er radioaktiv forurensning ved den sunkne russiske atomubåten K-159 i Barentshavet.

DEL

K-159 sank på Kildinbanken 30. august 2003 under slep fra den tidligere ubåtbasen Gremikha til skipsverftet i Poljarnyj, der den skulle hugges opp. Den inneholder rundt 800 kilo brukt kjernebrensel, og ligger på 246 meters dyp - mindre enn 130 kilometer fra grensen til Norge.

Forskerne om bord i det russiske forskningsfartøyet «Ivan Petrov» undersøker nå nivåene av radioaktiv forurensning i vann, bunnsedimenter og fisk i områdene der ubåten ligger. De skal også undersøke om det har vært noen lekkasje av radioaktive stoffer fra ubåten.

Kildinbanken er en viktig fiskeplass, og det er stor internasjonal interesse for oppdaterte målinger fra toktet, som finansieres gjennom regjeringens atomhandlingsplan.

Nær Norge

- Ubåten ligger svært nær Norge, og den er en potensiell forurensningkilde. Toktet gjennomføres for å få oppdatert informasjon om miljøsituasjonen i området. Slik kan man også unngå spekulasjoner om radioaktiv forurensning i viktige fiskeområder i Barentshavet, sier avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern.

Norge deltar i toktet med forskere fra Statens strålevern, Havforskningsinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige institutt (NMBU/CERAD).

Hovedansvarlig instans på russisk side er Det føderale byrået for hydrometerologi og miljøovervåking, Roshydromet. Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, deltar som observatør. Det har ikke vært noen internasjonal forskningsekspedisjon til området siden 2007.

Toktet startet i forrige uke, og avsluttes en drøy uke ut i september. Værforholdene er gode i området.

- Den første rapporten etter toktet skal være klar en måned etter avslutningen. En avansert analyse av måleresultatene vil foreligge etter ti måneder, sier avdelingsdirektør Strand til Nordlys.

Omfanget av brukt atombrensel, reaktorer og annet radioaktivt avfall på havbunnen i Karahavet og i den russiske delen av Barentshavet er stort. Sovjetunionen, senere Russland, lagret radioaktivt avfall her fram til 1992.

Følger med

Også en annen sunket russisk ubåt, K-27, har vakt bekymring. Den ble senket på 50 meters dyp i Karahavet ved Novaja Zemlja i 1981 etter en alvorlig reaktorulykke om bord der ni av besetningen omkom.

Reaktoren i K-27 inneholder en betydelig mengde høyanriket uran, og et uhell under en eventuell hevingsoperasjon der vann kommer til, kan føre til at reaktoren starter ukontrollert. Et felles norsk-russisk tokt til området i 2012 registrerte ikke farlige radioaktive utslipp i området.

En internasjonal rapport basert på resultatene fra dette toktet skal presenteres neste måned, opplyser avdelingsdirektør Per Strand.

Det norske havforskningsinstituttet tar med jevne mellomrom også prøver fra havbunnen og sjøvannet ved vraket av atomubåten K-278 «Komsomolets» som sank på 1680 meters dyp i Norskehavet 7. april 1989, og der 42 av mannskapet omkom.

Det er ikke målt unormalt høye verdier av radioaktive stoffer ved «Komsomolets»-vraket, 180 kilometer sørvest av Bjørnøya.

Artikkeltags