- Vi vet de vil fryse i hjel

Skadd etter slåsskamp: Monsen Bajas ble hentet i Kjøpsvik hvor det florerer av hjemløse katter. Med så mange katter på et sted endte det opp i slåsskamp som gikk hardt utover Bajas.

Skadd etter slåsskamp: Monsen Bajas ble hentet i Kjøpsvik hvor det florerer av hjemløse katter. Med så mange katter på et sted endte det opp i slåsskamp som gikk hardt utover Bajas. Foto:

- Jeg skulle jo selvfølgelig ønske vi kunne hjulpet alle, men det har vi ikke kapasitet eller penger til.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Det skriver Fremover.

Siden Dyrebeskyttelsen Norge, Narvik startet opp for ett år siden har de omplassert rundt 100 katter og 20 hunder.

Fortsatt er problemet stort, og Dyrebeskyttelsen anslår at det i Narvik og distriktene er flere hundretalls katter som ingen tar ansvar for.

Overlatt til seg selv

Men helt uten eiere er ikke kattene. Egentlig.

– Disse kattene er utelukkende katter som tidligere har vært kjæledyr og som eiere har overlatt til seg selv. Enten fordi de har dratt på feire eller rett og slett fordi det ikke lengre passet dem å ha katt, forteller nestleder i den lokale Dyrebeskyttelsen, Jon-Leo Koch Munkli.

– I tillegg er det jo avkom av disse kattene, legger han til.

Kan ikke hjelpe alle

Dyrebeskyttelsen får flere ganger i uka henvendelser fra folk som har observert katter som de mener Dyrebeskyttelsen burde ta hånd om.

Vi har dessverre ikke sjans i havnet å hjelpe alle på en gang, men vi prøver så godt vi kan, sier Munkli.

De jobber nå med forebyggende arbeid, i og med at de ikke kan hjelpe kattene som allerede er hjemløse.

Blant annet prioriteres kattunger, slik at de ikke vil formere seg videre og skape ennå flere hjemløse katter.

- Jeg skulle jo selvfølgelig ønske vi kunne hjulpet alle, men det har vi ikke kapasitet eller penger til, sukker Munkli.

- Mange vil nok dø

Nå har kulda kommet, noe som gjør det vanskeligere for kattene å overleve.

- De er ikke tilpasset nordnorske forhold uten tilsyn og hjelp fra mennesker, sier Munkli.

Han er helt sikker på at kulda for mange av kattene vil være dødelig.

- Vi er ikke redde for at de vil fryse i hjel, vi vet at de vil gjøre det, fastslår Munkli og legger til;

- Spesielt kattunger har en dårlig forutsetning for å overleve.

Senest forrige uke hentet Dyrebeskyttelsen tre to uker gamle kattunger som dukket opp i en kjeller i Narvik.

Den ene hadde allerede frosset i hjel.

Sykdom sprer seg til huskatter

Mangen av kattene Dyrebeskyttelsen tar inn er syke, og har både influensa, herpes, lus og andre smittsome sykdommer.

- Det at så mange av de hjemløse kattene som går ute er syke gjør jo også at det er større fare for at det vil spre seg til huskattene, forteller Munkli.

- Da er det også snakk om dødelige sykdommer, legger han til.

Må ta ansvar

- Så lenge dyreeierne selv ikke tar ansvar for sine dyr er det jo slik at frivillige organisasjoner må stille opp og rydde opp, sier Munkli.

Han skulle ønske folk tenkte mer gjennom det før de anskaffer seg et dyr, og at de burde skjønne at det ikke er en forbruksvare.

- Når man har tatt på seg det ansvaret om å ta vare på et levende, tenkende og følende vesen så er det på livstid. Det er ikke noe man bare kan dumpe når det ikke passer, fastslår Munkli.

Han håper på lovpålagt ID-merking av dyrene, slik at eieren av det forlatte dyret kan stilles til ansvar.

- Slik som det er nå er det veldig vanskelig å plassere det juridiske ansvaret for dyrene. Om det blir lovpålagt vil det ikke være like enkelt å dumpe katter, slik som det er i dag.

Trenger penger

Dyrebeskyttelsen er en frivillig organisasjon, og får ikke støtte verken fra staten eller næringsliv.

Hver katt Dyrebeskyttelsen tar inn koster dem minst 3.000 kroner i veterinæravgifter. Der blir de kastrert/sterilisert, får vaksine, blir chippet og ID-merket.

Siden årsskiftet har de hatt utgifter på nesten 100.000 kroner - bare til veterinær. I tillegg kommer mat, kattesand, utstyr og leker.

– Dette er jo noe som engasjerer mange, så jeg synes jo det er litt rart at lokalt næringsliv ikke støtter oss. Men næringslivet velger jo oftest å støtte kultur og idrett, og der faller vi litt utenfor. sier Munkli og legger til;

– Dette er kostbart for oss, og blir et skikkelig tapsprosjekt. Vi er veldig avhengig av støtte.

De har noen få privatpersoner som bidrar med donasjoner og gaver.

- Alene drar de nesten hele lasset, forteller nestlederen i den lokale Dyrebeskyttelsen.

Få fosterhjem

Når kattene er ferdige hos veterinæren blir de satt ut i fosterhjem til Dyrebeskyttelsen klarer å finne et permanent hjem til de hjemløse.

For tiden har Dyrebeskyttelsen kun syv fosterhjem i distriktet. Til sammenligning er det 83 fosterhjem i Tromsø - bare for katter.

- Vi har altfor få fosterhjem, og håper virkelig flere kan stille opp. Vi kan ikke redde flere katter før vi får flere fosterhjem eller får ordnet permanente hjem til de kattene vi har inne nå.

Roser de frivillige

Også Mattilsynet i Ofoten kjenner til problemet.

– Vi får telefoner jevnlig om katter som er tynne og lider, forteller distriktssjef Hugo Kalstad, og legger til at telefonene ofte gjelder Kjøpsvik og Narvik.

Mattilsynet låner ut feller slik at Dyrebeskyttelsen eller andre frivillige kan ta hånd om kattene. Så blir de vurdert om de er friske nok til å leve videre og bli omplassert, eller om de må avlives.

Kalstad er veldig imponert og fornøyd over at de frivillige stiller opp i så stor grad som de gjør.

– De gjør virkelig en innsats, fastslår han.

Artikkeltags