Vant endelig frem

Forslagsstilleren: Som jusprofessor ved Universitetet i Tromsø hadde Per Christiansen innstillingsrett til Nobel-komiteen. I 2003 foreslo han for første gang at EU burde tildeles Nobels fredspris. Men komiteen valgte en annen vinner. Så Christiansen gjentok forslaget i 2004. Åtte år senere er han glad for at forslaget hans har blitt en realitet.

Forslagsstilleren: Som jusprofessor ved Universitetet i Tromsø hadde Per Christiansen innstillingsrett til Nobel-komiteen. I 2003 foreslo han for første gang at EU burde tildeles Nobels fredspris. Men komiteen valgte en annen vinner. Så Christiansen gjentok forslaget i 2004. Åtte år senere er han glad for at forslaget hans har blitt en realitet. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Per Christiansen åpner alle sine forelesninger om EU-rett ved å vise studentene et fotografi av en by i ruiner: Et utbombet Berlin i 1945.

DEL

– Fra starten handlet det om å gjøre Tyskland og Frankrike til partnere. Å umuliggjøre nye kriger mellom de to arvefiendene. Europa hadde lidd nok. I et historisk perspektiv har fredsarbeidet til EU vært en stor suksess. Jeg er ikke i tvil om at EU fortjener fredsprisen, sier Christiansen.

EU-rett

Siden 1997 har han hatt et professorat i EU- og EØS-rett ved Universitet i Tromsø (UiT).

På visittkortet hans i dag står yrkestittelen «judge». Siden januar 2011 har Christiansen hatt Luxemburg som hjemmeadresse, der han virker som dommer ved EFTA-domstolen.

Men Christiansen har beholdt en 10-prosents stilling i EU-rett ved UiT. Sist fredag formiddag foreleste han for studentene her, da meldingen kom om at årets fredspris var gitt til EU.

Øst-utvidelsen

I 2003 skrev Nordlys om jusprofessoren i Tromsø som hadde sendt forslag til Nobelkomiteen om at EU burde tildeles Nobels fredspris.

– Jeg skrev en ganske grundig begrunnelse for forslaget. Den handlet ikke minst om utvidelsen østover, da EU tok inn de tidligere Sovjet-dominerte statene i Øst-Europa.

Han gjentok forslaget i 2004. Åtte år senere er han glad for at Nobel-komiteen endelig har tildelt EU den prestisjetunge fredsprisen.

LES MER: Dette er vinneren av årets fredspris

LES MER: Det europeiske hus

– Men hva tenker du om tidspunktet for denne tildelingen? Det siste året er ikke «fred» det første folk tenker på når de ser utviklingen i EU.

– Det er en sterkt tilspisset og betent politisk situasjon i EU nå. Det er en splittelse mellom lederne og folket i flere medlemsland og mellom grupper av land. Men da kan det også være viktig å stoppe opp og se EU i historisk perspektiv, heve blikket og tenke over hva Europa kan miste dersom unionen skulle brytes ned. Hvis fredsprisen fører til slike refleksjoner, kan tildelingen nytte.

Den greske krisen

Christiansen mener at til tross for de økonomiske krisetidene er samholdet i EU sterkt.

– Det vi nå ser tegn til er både en sterk integrasjon og et samhold i unionen, samtidig som den kan splittes noe opp «i kantene». Det er et spleiselag mellom skattebetalerne i de rike EU-landene og bankene, for å forsøke å redde det skakkjørte Hellas, men grekerne må ta de største byrdene selv. Da bør man huske at den greske gjeldskrisen i hovedsak er skapt av Hellas, ikke av EU, sier han.

Jusprofessoren peker på den omfattende korrupsjonen i Hellas og et styresett der regjeringsmakten i stor grad har vært delt mellom et par familiedynastier.

– Det er vel noen storbanker utenfor Hellas som også må bære et visst ansvar?

– Ja! Det er helt riktig. Banker og investorer har vært uansvarlige ved å la grekerne låne langt over pipa. Og EU-institusjonene har heller ikke passet på at Hellas holdt seg til de fastsatte spillereglene for euroen. De burde ha grepet inn tidligere og stoppet den greske lånefesten, sier han.

Christiansen mener at flere land ville kunne fått enda større problemer i dag om de sto utenfor EU.

– Økonomisk krise fører til sosial uro og kan nøre opp under politisk ekstremisme. Uten EU ville slike krefter kunne fått et større spillerom. Slik sett er det kanskje en god «timing» på tildelingen av fredsprisen?

Artikkeltags