Gå til sidens hovedinnhold

Leila (12) er foreldreløs - men kommunen har ingen steder hun kan bo

Artikkelen er over 6 år gammel

Om under to uker er hun ute i vinterkulda.

Om under to uker står familien Noori på gata. Leiligheten de bor i skulle bare være midlertidig, i påvente av en ledig kommunal bolig. Nå har eieren sagt opp leiekontrakten og familien må finne et nytt sted å bo. Men uten tilbud fra Boligkontoret på grunn av lang kø, har de forsøkt privatmarkedet - det skulle vise seg at også det skulle bli en utfordring.

Nå frykter Kazem Noori (21) for hva framtiden bringer for han og søsknene Sima Noori (33) og Leila Noori (12).

- Vi var desperate og måtte bare ta det vi fikk når vi mistet den forrige leiligheten. Egentlig så har vi ikke råd til å bo her lenger heller, forklarer Kazem Noori.

Prioriterer utdanning

Familien har bodd fem år i Tromsø og Sima Noori har bakgrunn som morsmållærer i skolen, på et asylmottak og sist som vikar på et krisesenter. For tiden er 33-åringen registert som arbeidssøker hos Nav og mottar sosialstønad, samtidig som hun går på kurs for å bli helsefagarbeider.

Kazem Noori går siste året på videregående skole og mottar ingen annen stønad enn bostipend. Ved siden av skole jobber han som tilkallingshjelp på Kroken omsorgstjeneste. Den økonomiske usikkerheten byr på mange problemer.

- De fleste utleiere vil ha en sikker betaler, en i fast jobb. Jeg har ikke fast inntekt og det ikke et alternativ å slutte på skolen nå for å få meg en fulltidsjobb. Jeg ønsker å fullføre skolen for å ha muligheter senere, sier han.

Familien har forsøkt å skaffe seg leilighet i Tromø på egen hånd. De forteller at de har søkt på mange leiligheter, men flere utleiere svarer ikke engang på henvendelsen deres. Mange utleiere krever i tillegg høy leie, det gjør mulighetene færre.

- Vi fikk tilbud på en leilighet, men den ble for dyr. Der lå månedsleien på 15.000 kroner i måneden og Nav støtter kun leie opptil 13.500 kroner, forklarer Sima Noori.

På flukt fra Afghanistan

De tre søsknene kom til Tromsø for fem år siden som flyktninger fra Afghanistan. Sima Noori jobbet som politisk representant og måtte flykte på grunn av politisk uro i hjemlandet.

- Jeg fikk beskjed av regjeringen at vi måtte dra. Livet mitt sto i fare fordi jeg var kvinne og jobbet med politikk, det var uroligheter mellom regjeringen og Taliban. Det var grusomt, sier storesøsteren til Kazem og Leila.

Søskenflokken reiste fra alt, både hjem og familie. Hun forteller også at de i utgangpunktet hadde et godt liv i Afghanistan før de måtte flykte og at de ikke kom til Norge for å gå på sosialen. 

 - Jeg hadde hørt om norske kvinners rettigheter og at Norge er et inkluderende land, derfor bestemte vi oss for å flytte hit. Men nå sitter vi her i denne fryktelig vanskelige situasjonen, sier Sima Noori.

Få kommunale boliger

Roar Stangnes, enhetsleder på Boligkontoret i Tromsø kommune, kan bekrefte at familien Noori søkte om kommunal bolig i november i fjor.

- De blir satt på en søkeliste som alle andre. Det står mange på denne søkelisten, men det er de som er mest vanskeligstilt som blir prioritert til å få tilbud om bolig, og dessverre er det å skaffe seg en egnet bolig på privatmarkedet en utfordring, sier han.

- Dersom de ikke har boplass for natten den dagen de må flytte ut, kan de få et vedtak om en midlertidig bolig hos Nav. De vil da få tilbud om å bo på en campingplass, et pensjonat eller et hotell, alt etter hva som er ledig, sier han.

Stangnes forteller at det i mange tilfeller lar seg raskere løse ved at de søker leilighet på privatmarkedet, enn å vente på en kommunal bolig.

- Det er dessverre en utfordring for mange søkere, at det er dyrt på det private markedet, men vi har ikke kapasitet til å gi et tilbud til alle som søker. For øyeblikket står det 200 husstander på søkerliste, mange av disse blir bostedsløse.

Er ikke dette et signal om at det er for få kommunale boliger?

- Det er både for lite kommunale boliger og for lite utleieboliger på privatmarkedet. Jeg har forståelse for at dette er en vanskelig situasjonen for familien Noori og at de opplever det som vondt, men det er altså slik at vi må prioritere tilbud til de som er mest vanskeligstilt, sier Stangnes til Nordlys.

Vil klare seg selv

De to eldste forsøker å verne om lillesøsteren, som går på barneskolen. Foreldrene deres bor i dag i Iran, de har kun kontakt per telefon. Søsknene ønsker å støtte henne, både økonomisk og sosialt, men beskriver det som en håpløs situasjon.

- Fordi vi ikke er foreldrene til Leila, så får vi ikke hjelp til å støtte henne med det hun trenger. Om noen uker har vi heller ikke et hjem, sier hun.

Kazem sier bekymringene går ut over livskvaliteten.

- Jeg tenker på det hele tiden. På skolen, på jobben og om natten. Det er veldig tungt.

Kommentarer til denne saken