Skolesjef Hussein Aldaoudi smiler bredt, rekker frem neven og hilser på den mannlige journalisten fra Nordlys. Så snur han seg mot vår kvinnelige reporter og holder et lite foredrag om hvorfor han ikke vil ta henne i hånda. Det er haram – forbudt.

Barn er barn, enten de er muslimer, kristne eller ingen av delene. Når det blir friminutt stormer de ut gjennom skolekorridorene, ut på den inngjerdede lekeplassen, løper, leker og huier. Så også på denne skolen.

En gutt i 10-11 årsalderen stiller seg opp ved porten, ser direkte på en av Nordlys’ utsendte og sier:

– Hej, jag heter Hussein Jag är muslim. Jag går på Alsalamskolan.

Vi er klar over det. Og hadde vi ikke visst det på forhånd, ville synet av de mange skolejentene med hijab fortalt oss det. De aller minste jentene går uten tildekket hår og hode. Men fra en viss alder, rundt 10-12 år, ser vi ingen skolejenter uten hodeslør.

Alsalamskolen

De litt større elevene oppholder seg mest inne i friminuttet. Jentene tisker og hvisker og kniser, og er veldig nysgjerrige på det fremmede besøket i skolens resepsjonsområde – på oss.

Nordlysteamet venter på svar på om vi kan få treffe og intervjue skolelederen. Vi er kommet fra Tromsø til Örebro i Sverige på et uanmeldt besøk for å møte mannen vi har fått beskrevet som svært mediesky og som ikke ønsker å bli tatt bilder av: Hussein Aldaoudi, styrelederen i stiftelsen og det muslimske trossamfunnet Alnor i Tromsø. Nå er vi på skolen han styrer, en skole vi allerede har lest og hørt mye om. Alsalamskolen ligger i bydelen Västhaga i Örebro. Det er en muslimsk friskole som er finansiert av Al Risallah, en svensk stiftelse som har et flertall av saudiarabere i styret.

Forbud mot musikk

I Alnormoskeen i Tromsø er de begeistret for denne skolen.

– Jeg kunne ønske at mine barn gikk på en slik skole, sier Sandra Maryam Moe, daglig leder i Alnor, til Nordlys.

Ikke mange andre er like begeistret som Moe. Skolen har høstet mye kritikk de årene den har eksistert. Den har vært et tema i aviser og media, og gjenstand for mye kritisk omtale og diskusjon. Nordlys har lest gjennom rapporter utført av Svenska Skolvärket de siste årene. Kritikkpunktene er mange: Elendig økonomistyring, manglende budsjett, gjennomtrekk av personale, manglende sex- og samlivsundervisning og dårlig studiemiljø.

Tidligere har skolen fått kritikk for at elevene ikke får høre på moderne musikk på radio og at lærere ikke får benytte instrumenter i undervisningen.

Åpnet posten

– Jeg fikk ikke være til stede på åpningen av skolen, forteller Elisabeth Söderling til Nordlys.

Og det til tross for at Söderling på det tidspunktet var skolens første rektor. Det var bare menn som fikk være med på feiringen av skolen. Söderling hadde tidligere jobbet mye med integrering og syntes denne rektorjobben ville være interessant. Hun kom raskt på andre tanker. Etter bare ett semester sluttet hun.

Söderling forteller at hun ikke fikk lese egen post før den var gjennomgått av skoledelsen, hun fikk ikke lytte til radio og ikke bruke telefonen i arbeidstida.

Islamofobi

Etter kort tid i jobben sendte hun bekymringsbrev til Skolvärket.

– Disse barna ble overhodet ikke integrert. All musikk var forbudt, elevene skulle ha ti timer ekstraundervisning i koranen og arabisk – i tillegg til annen undervisning, sier Söderling.

Skolesjef Aldaoudi bare blåser når vi ber ham kommentere kritikken som har blitt reist mot skolen.

– All denne kritikken av Alsalamskolen skyldes bare islamofobi, ikke noe annet, sier Aldaoudi.

Han sier mye mer også. For Nordlys får møte den mediesky skolelederen. I over en time snakker Hussein Aldaoudi, men svarer i liten grad på spørsmålene vi stiller.– Alsalam betyr fred. Og her, på forsiden av brosjyrene våre, kan dere se hva vi står for: Kunnskap, kjærlighet og fred, viser en entusiastisk skoleleder oss.

Frykt

– Dette handler bare om frykten for muslimer her i Vesten. Men dere er heldige i dag. Jeg har lagt igjen mitt bombebelte hjemme, ha, ha, ha.

Skøyeren Aldaoudi blir alvorlig igjen, ser strengt på oss og sier:

– Skolen har veldig gode resultater, det er sannheten. Vi har 96 prosent av 100 i oppnådde resultater. Det er veldig bra.

Langt under

På kommunehuset i Örebro virker det ikke som de er spesielt redde for muslimer. Derimot er de langt mer bekymret for resultatene til elevene på Alsalamskolen, og flere andre religiøse friskoler.

– Resultatene på disse skolene ligger langt under der de bør være, sier Per-Arne Medin, fra skoleadministrasjonen i Örebro kommune.

– Gjelder dette også Alsalamskolen?

– Ja, det gjør det, sier Medin

Han har vært med å utarbeide flere tilsynsrapporter som har pekt på betydelige mangler ved skolen.

– Det har vært en del som ikke har vært i tråd med svensk skoleplan. De seineste påpekningene handler om verdigrunnlaget til skolen, om demokratiske mangler, forklarer Medin.

Autoritært

Pia Anhammar Ottner, som jobber med strategisk planlegging i forhold til barn og unge i Örebro, supplerer:

– Det har vært rettet kritikk mot det pedagogiske lederskapet på Alsalam. Med svenske briller har det fremstått som autoritært, alt for autoritært, sier hun.

Nå krever tilsynsmyndighetene i Örebro at skolen skaffer seg personale med pedagogisk utdanning.

Representantene fra skoleadministrasjonen forteller at Alsalam planlegger å utvide til også å ta på seg å utdanne muslimsk ungdom på gymnasnivå. Og deretter utvide virksomheten til høyere utdanning i en imamskole.

– Hvis de muslimske barna i Örebro skal gå hele skoleløpet, fra førskole til høyere utdanning, i en muslimsk skole, hva skjer da med integreringen av disse i det øvrige, svenske samfunnet?

– Det er det store spørsmålet, sier Pia Anhammar Ottner.

Store problemer

Örebro er en by med et folketall på ca. 140 000, der hver femte innbygger er innvandrer.

– Örebro har store segregeringsproblemer, forteller de to i skoleadministrasjonen.

– Det ser man i bostedsområdene. Vi har store sosioøkonomiske forskjeller i denne kommunen, bekrefter Ottner.

Da hjelper det selvsagt lite på integreringen at den nye underklassens barn, innvandrerungdommen, skal gjennom et skoleløp i egne, religiøse skoler.

Men skolesjef Hussein Aldaoudi på Alsalamskolen ser ikke mørkt på dette.

– Nei, nei, vi er svenske muslimer. vi vil ikke ha ett ben i hvert land, forsikrer han Nordlys om.

Problemfrie gaver

Aldaoudi forteller Nordlys at det er en plan å utvikle en Alsalamskole i Tromsø også, etter mønster fra Örebro.

Allerede finnes det en frivillig ettermiddagsskole i tilknytning til Alnor-moskeen ¿ nettopp med navnet Alsalam. Der undervises barna i Koranen og arabisk språk.

Og både i Örebro og i Tromsø er alle investeringer og kostnader finansiert med saudiske pengegaver.

– Er det problemfritt å motta så mye økonomisk støtte fra nesten utelukkende saudiske kilder?

– Det er ingen problemer. Hva skulle det være? Vi er svenske muslimer. I Tromsø er de norske muslimer. Hva er problemet? spør Aldaoudi.

– At det følger krav om styring og innflytelse i etterkant av gavene.

– Nei, nei, nei, det er ikke noe sånt. Vi muslimer gir når vi har noe å gi. Det blir vi belønnet for av Allah, sier styrelederen.

– Våre vakre øyne

Når Nordlys spør Aldaoudi om hva som er hans syn på den saudiske islamvarianten, wahabismen, følger et langt foredrag. Men ikke et svar på spørsmålet.

– Vi spurte om hva du mener om wahabismen.

–Wahabisme. Vet du hva det er? Hva er det du kaller wahabisme? La meg si dette: Wahabisme passer ikke i Skandinavia.

– Men den passer i andre land?

– Jeg vil si at dere har ansvar nå for ikke å skrive dumme greier. Dere ser bare det lille såret på vår hånd. Men dere ser ikke våre vakre, brune øyne.

– Vi bare lurer på om du tar avstand fra wahabismens fundamentalistiske og fiendtlige variant av islam?

–Jeg er svensk muslim. I Nord-Irland bruker katolikker og protestanter vold mot hverandre. Vet du ikke det?

Menneskelig å feile

– Du snakker mye om fred og kjærlighet. Men du var en venn av den danske imamen Abu Laban. Han som tok med seg Muhammedtegningene fra Jyllands-Posten, reiste til Midtøsten og spredte dem, med vold og brann som resultat. Det var vel ikke en særlig fredelig reise?

– Det var så mange som gjorde feil i Danmark. Mange. Det er menneskelig å feile. Dette ble mye bedre behandlet her i Sverige, sier Hussein Aldaoudi.

Styrelederen i Alnor forteller at moskeen som planlegges i Tromsø vil koste minst 80 millioner kroner. Men finansiering er ikke et problem.