Finlands høyeste fjell Halti, Snøfonna, Uløytinden. Og mange flere fjelltopper. I løpet av noen korte sommermåneder har trebarnsmoren Susanne Eitran vært på 30 toppturer.

En tøff prestasjon i seg selv. For Storslett-kvinnen er det imponerende. For to år siden var tanken på å gå på fjellet fjern. Daglig måtte hun velge hva hun skulle bruke energien sin på. Skulle hun brette klær, eller være med sønnen på trening?

– Følelsen av å ikke klare å følge opp barna var det tyngste. Jeg var veldig, veldig dårlig, sier Eitran.

I 2010 skjedde det noe. Det kom ikke plutselig, men gradvis. Smerter i muskler og ledd, muskelstyrke som gradvis ble svekket. Problemer med synet. Hun ble sliten av små gjøremål som tidligere hadde vært selvfølgeligheter. Hun klarte knapt å kjøre bil. Hun kontaktet legen.

Antydet ME

– I lang tid var jeg inn og ut av sykehuset. De testet meg for det meste, helt ned på cellenivå, men fant ingen svar.

Symptomene stemte overens med sykdommen ME.

ME (myalgisk encefalopati) er en kronisk, svingende sykdom med gode og dårlige perioder. Sykdommen er også kjent som kronisk tretthetssyndrom eller postviralt tretthetssyndrom. Det var diagnosen legene mente hun måtte forberede seg på.

– Jeg var syk i to år. Susanne Hun ville være aktiv og full av energi. Som før. I 2012 oppsøkte hun Westbytunet Naturmedisinske Klinikk i Balsfjord i søken på hjelp. Hun ble anbefalt å legge om kostholdet. Bort med hvetemel, melk, sukker, egg og kaffe.

– Jeg kuttet ut alt de anbefalte. Symptomene forsvant etter kort tid, sier Eitran.

Tunge vekter

I stedet innførte hun grove knekkebrød, kjøtt og fisk, frukt og bær.

– Det gikk kort tid fra jeg måtte krype opp loftstrappa til jeg sto på treningssenteret med manualer i armene. Det opplevdes helt fantastisk å kjenne at energien kom tilbake, sier Eitran entusiastisk.

For trene ville hun.

– Jeg hadde ingen muskelkraft igjen etter lang tids sykdom, forteller Eitran.

Framgangen kom umiddelbart.

I dag løfter hun tunge vekter Reisa Treningssenter på Storslett. Og går lange fjellturer.

Mange trener for å få drømmekroppen. For Susanne er det først og fremst glede i å kjenne at kroppen fungerer og at hun har krefter til å være en god mamma.

– Sykdomsperioden var en viktig oppvekker for meg. Jeg ble veldig bevisst hva som er viktig i livet. Tidligere var god helse en selvfølge. Det er det ikke i dag, sier hun.

Hun er overbevist om at riktig kost kan hjelpe mange. Også om de har andre sykdommer enn ME.

– Bonusen er at også barna får mindre sukker og usunn kost enn tidligere, sier Eitran som har barn på 16, 13 og 7 år.

Hennes viktigste treningsmål: Å holde seg frisk. Og den aller beste treningen får hun i naturen.

Jobber og studerer

– I dag jobber jeg som lærer samtidig som jeg studerer. Jeg har fått energien tilbake. Jeg vet hvordan jeg må leve for å opprettholde den.

For det hender at hun lar seg friste av pannekaker, smågodt eller annet som står på ikke-lista av matvarer.

– Da kjenner jeg med en gang at energien blir borte. Spiser jeg sukker, blir jeg stuptrøtt og slapp, sier Eitran.

Nordlys har vært i kontakt med flere kliniske ernæringsfysiologer i forbindelse med denne artikkelen.

Ingen har erfart at noen har spist seg frisk fra ME, men flere har opplevd at ME-syke har fått langt bedre livskvalitet og mer energi ved spesiell kost.

De sier også at mange med ME utvikler matintoleranse – og at matintoleranse kan ha felles symptomer med ME. Nylig la Susanne Eitran ut en link fra Allers der Tina K. Pedersen (25) i Lier forteller om hvordan hun klarte å bli frisk fra ME etter å ha lagt om kostholdet til en diett fri for gluten og laktose ved hjelp av ernæringsfysiolog. Pedersen hadde fått diagnosen ME.

– Jeg bryr meg ikke om skeptikerne. Jeg sier ikke at en omlegging av kosten gjør alle friske, men kanskje det kan hjelpe noen. Å avskrive muligheten mener jeg er trangsynt, sier Susanne Eitran.