Gå til sidens hovedinnhold

Styres av tvangen

Artikkelen er over 12 år gammel

Valerina Nordheim snakker ut om sine tvangslidelser.

Hun frykter badet mer enn noe annet og er ikke ferdig å sjekke tallerken, bestikk og vannglass før resten av familien er ferdig ved middagsbordet.

Slik er hverdagen til Valentina.

Symptomene som først ble diagnostisert som fødselsdepresjoner etter at hennes første sønn ble født, har nådd fått sitt rettmessige navn.

Og på baderommet er plagene verst. Det er så ille at Valentina unngår badet i det lengste – noen som kan medføre at hun sitter oppe til langt på natt før hun legger seg.

– Vi kaller det for at hun setter seg fast, forklarer ektemannen Yngve Nordheim.

På grunn av konas sykdom går aldri mannen å legge seg før henne om kvelden.

– Om hun plutselig setter seg fast og jeg har lagt meg kan hun fort bli værende.

Ritualer

Valentinas tvangstanker kommer oftest når hun er på badet. Det kan være når hun står i dusjen.

– Plutselig husker jeg ikke om jeg har vasket håret, og må gjennom en hel sjekkliste i hodet for å tenke etter hva jeg har gjort. Blir jeg distrahert i sjekklisten begynner jeg på nytt, forteller hun.

Slik kan hun bli stående i timevis uten å bryte ut av tankene.

Vil hjelpe andre

Valentina står fram med sin historie i Nordlys for at andre kanskje kan kjenne seg igjen og innse at de lider. Hun vil fortelle at det finnes hjelp, og at åpenhet rundt sykdommen hjelper.

– Etter at jeg har begynt å fortelle de rundt meg om plagene, har det blitt mye enklere, sier hun til Nordlys.

Sammen med Norsk OCD Forening prøver de å få lokalforeningen for de med tvangslidelser i Tromsø ordentlig i gang, og neste møte er 15. oktober på Hotell With kl. 19:00 og de håper flest mulig vil komme. Både folk som sliter med tvangslidelse, de som tror de kanskje sliter og pårørende som enten mistenker eller kjenner til at noen i nær familie lider.

– Da jeg var fire år skiltes min mor og far i Russland. Jeg kommer fra byen Kandalaksha 25 mil sør for Murmansk, og da de ble skilt var det bare meg og mamma, forteller Valentina.

Hun tror oppveksten er grunnen til problemene hun i dag sliter med.

– Mamma ble syk, og jeg husker ambulansen kom og hentet henne. Jeg husker ikke så mye, men spesielt sterkt er minnet om at jeg løp etter ambulansen og ropte "Ikke ta mamma fra meg".

Valentina ble sendt på barnehjem, og levde et liv som barnehjemsbarn i 14 år.

Søt musikk

I 2000 krysset hennes og Yngve Nordheims stier første gang. Norge besøkte hun første gang i 1993, i regi av barnehjemmet i Russland. De dro til Brensholmen og hun møtte sine nye foreldre. De var hun hos tre uker første gang, og etter mye brevveksling fra Russland kom hun tilbake på besøk til Brensholmen sommeren etter. Det ble en tradisjon hun holdt ved like, og da hun ble myndig begynte hun på Folkehøgskole i Norge.

Det var da det oppsto søt musikk mellom henne og Yngve og to år etter giftet de seg.

Men Yngve og familien forsto raskt at noe var galt.

– Jeg husker rett før bryllupet at hun stengte seg helt inne i seg selv. Vi forsto ikke hva det var, og presset henne fra alle kanter. I ettertid innser jeg at det var galt, men stresset før bryllupet gjorde tvangslidelsene verre, sier Yngve Nordheim.

Gir aldri opp

– Jeg har sagt at jeg vil hjelpe henne, men jeg vil ikke hjelpe tvangen. Derfor gir jeg aldri opp og lar ikke tvangen vinne når den kommer, sier Yngve Nordheim, som fortsatt jobber med å finne balansegangen mellom i hvor mye han kan presse henne når tvangen presser på.

Nå går Valentina til psykiater månedlig og er tilknyttet Åsgård aktivitetssenter. Der har hun tatt opp igjen håndarbeid som hun lærte som barn.

– Det hjelper veldig på å få gjøre noe helt annet, sier hun.