Notematerialet som kjente avdøde norske komponister har etterlatt seg, er i en svært dårlig forfatning. Mye er ikke utgitt og det er ofte feil i manuskriptene.

I januar i år ble det nedsatt et arbeidsutvalg som fikk i oppgave å kartlegge situasjonen for notearven og gi råd om hvilke komponister og verker som bør prioriteres. Nå foreligger rapporten som skal drøftes med representanter for norsk musikkliv 2. september.

– Det er en veldig stor interesse for å framføre og lage innspillinger av klassisk norsk musikk, både den som er kjent og den som er mindre kjent. Problemet er at det finnes så mye feil i notematerialet at det er behov for å utgi det på nytt og rette opp feilene, samt digitalisere og katalogisere materialet, sier leder av arbeidsutvalget Svein Bjørkås til NTB. Bjørkås er til daglig direktør for MIC Norsk Musikkinformasjon.

Viktigste komponister

Noen komponister er av større betydning enn andre, både kvalitetsmessig og historisk. Det er også store variasjoner i hva man trenger å gjøre med de ulike materialene.

Fra 1800-tallet trekker utvalget fram Johan Svendsen, Edvard Grieg og Agathe Backer Grøndahl. Fra 1900-tallet er det Fartein Valen, Ludvig Irgens-Jensen og Geirr Tveitt som tilfredsstiller kravene til full gjennomgang.

– Forlaget som utga Johan Svendsens musikk ble bombet i Tyskland under andre verdenskrig, og de fleste av hans verker er i dag meget vanskelig tilgjengelig for studium og framføring. Norske musikkstudenter har rett og slett ikke tilgang på vår nasjonale musikkarv, poengterer seniorrådgiver i MIC Hilde Holbæk-Hanssen som har vært sekretær for utvalget.

Det «høyeste» en komponist kan oppnå når det gjelder eget notemateriale er en såkalt kritisk vitenskapelig utgave. Av norske komponister er det bare Edvard Grieg som har oppnådd dette.

Agathe Backer-Grøndahl, som døde i 1907, er vår store kvinnelige komponist i siste del av 1800-tallet.

Til tross for at størstedelen av hennes produksjon foreligger trykt, er ingen av verkene lenger tilgjengelige i handelen. Og flere av de utgitte verkene preges av feil og unøyaktigheter.

Brann

Når det gjelder Geirr Tveitts produksjon inntraff en stor kulturhistorisk tragedie i 1970 da en stor del av Tveitts produksjon gikk tapt i en brann på gården hans i Norheimsund. Bare et fåtall av verkene var utgitt på forlag.

Blant andre kjente norske komponister har utvalget valgt ut spesielle verk av Oscar Borg, Christian Sinding og Johan Halvorsen. Også spesielle verk av Ole Bull, Thomas Tellefsen, Harald Sæverud, Finn Mortensen og Øistein Sommerfeldt bør utgis i tilfredsstillende nye utgaver.

– Før alt vi foreslår er utgitt, kan det gå flere tiår bare med behandlingen av de døde komponistenes verk. Med nålevende komponister er det jo enklere å rette opp feil for eksempel, sier Bjørkås.

Utvalget foreslår også at det opprettes et kompetansesenter lagt til Norges Musikkhøyskole og at Nasjonalbiblioteket overtar hovedansvaret for det fysiske vern av notematerialet. (©NTB)