- Da jeg fikk ansvaret for fire år siden fikk jeg høre at det var om lag hundre barn med skoleverging i Tromsø. Jeg ser ikke bort fra at det er enda flere nå, sier Hege Heimdal Lamo til Nordlys.

Hun er leder for en gruppe foreldre til skolevegrere i organisasjonen Voksne for barn i Tromsø, og opplever at stadig flere foreldrene kommer på møtene hun leder for å dele erfaringer.

- Det hadde vært en foreldregruppe tidligere, men for fire år siden tok organisasjonen kontakt med meg og lurte på om jeg ville lede en ny gruppe. De visste det var behov for det i Tromsø, forteller Heimdal Lamo.

Får oppmerksomhet

Etter at innlegget "Når barnet nekter å gå på skolen" ble publisert i Voksne for barns magasin og nettsider, har hun fått stor oppmerksomhet.

- Jeg har fått mange tekstmeldinger og e-poster fra foreldre flere steder i landet. Det er tydeligvis en utfordring for mange, sier Heimdal Lamo, som har ansvaret på frivillig basis.

- Det er alle typer foreldre, med ulike lønn, yrker og med ulike profesjoner, legger hun til.

Vurderer selvmord

Det er også flere årsaker til at barn er motvillige til å gå på skolen.

- Det er et forventningspress fra skolen, spesielt dette med å snakke foran hele klassen. Så handler det ofte om mobbing også, sier hun.

- Jeg har opplevd foreldre som forteller at barna sier de heller vil dø enn å gå på skolen, og at de har vurdert å ta livet av seg, legger hun til.

Heimdal Lamo, som er legesekretær, forteller også om en gutt som begynte å slite med skolevegring i åtteårsalderen. Elleve år senere er det fortsatt et problem.

- Skolen svikter

- Jeg har snakket med foreldre som gir opp i møtet med skolesystemet. Det kan være lærere som legger ned en fantastisk innsats, men så stopper det opp hos rektor, sier Heimdal Lamo.

På sine fire år har hun ikke sett noen bedring i skolesystemets innsats i problemstillingen.

- Rektorene har virkelig en jobb å gjøre. Det er deres ansvar at barna blir sett; det står i opplæringsloven. Vi har sagt ifra at vi gjerne deltar på skolemøter, men vi blir aldri invitert inn. Jeg skjønner at de ikke kan ha masse foreldre til stede, men vi kan være der som en tredjepart, mener hun.

I stedet opplever hun at det tar lang tid før mange foreldre får vite om organisasjonens foreldregruppe, selv om skolen får tilsendt informasjon om møtene.

Skryt til foreldrene

Hun håper oppmerksomheten gjør at enda flere tar turen på neste møtet i starten av oktober.

- Jeg ser ikke bort fra at det skjer. Det er kanskje lettere når man vet det gjelder flere, tror hun.

Hun skryter av foreldrene som kommer på møtene.

- Ungene er heldige som har foreldre som passer på, men hva med barn som ikke er så heldige å ha så ressurssterke foreldre? spør hun seg.

- Ikke gi opp

Hege Heimdal Lamo ber foreldre ikke gi opp barn med skolevegring.

- Hvis du gir deg, er det kjørt for barnet. Du får ikke igjen skolegangen din, avslutter hun.

Politisk rådgiver for utdanningsbyråden i Tromsø kommune, Andreas Willersrud fra Høyre, er glad temaet om skolevegring belyses.

- Det er et fenomen som vi ser utvikler seg. Det er noe det jobbes med i tromsøskolen, sier Willersud, og trekker frem læring gjennom arbeid og tilpasset undervisning som eksempler.