– Oppfølgingen er mangelfull og særlig er det med ny bolig til brukerne et stort problem, sier Vidar Hårvik i MARBORG, som er LAR-brukernes interesseorganisasjon i Tromsø.

LES OGSÅ: Mann skutt av politiet

Ørretholmen

Hårvik peker på at MARBORG i lengre tid har arbeidet for at mannen som forrige mandag ble skutt av politiet etter gisseldramaet på Ørretholmen skulle få egnet bolig.

– Han er LAR-bruker og fikk beskjed av kommunen at han bare skulle bo der i en kort periode. Jeg er ikke overrasket over at han ble værende der, sier han.

– Jeg vil ikke kritisere de som jobber i Rus- og psykiatritjenesten, for de har et evig trykk og mangler ressurser. Men folk som er i LAR-systemet må selvsagt ikke bo på steder som Ørretholmen. De skal bo i egnet bolig, og Ørretholmen er ikke et egnet sted for LAR-brukere.

LES OGSÅ: Var sikker på å dø

Vidar Hårvik mener at det er rehabiliteringsdelen av LAR som ikke fungerer.

– Det er mangel på boliger og det skorter på oppfølging når det gjelder aktivitetstilbud og økonomisk veiledning. Spesielt viktig er det jo at de som ønsker å komme seg ut av et rusmisbruk har et meningsfullt aktivitetstilbud som gjør at de vil bli rusfrie.

Mange av de Nordlys har snakket med sier at de som jobber i kommunens LAR-team gjør en god jobb, men at ressursene er for små.

LAR-eksplosjon

Enhetsleder i Rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune, Trude Boldermo bekrefter at ressursene er knappe. – Jeg har vært i jobben i halvannet år, og bare på den tiden har antall LAR-brukere økt fra 70 til 115. Samtidig er det like mange, faktisk færre som jobber med oppfølging av brukerne, sier Boldermo.

LES OGSÅ: Siktet for drapsforsøk

– På grunn av den økonomiske situasjonen har vi vært nødt til å holde stillinger vakante.

– Hvor mange stillinger har dere til dette arbeidet?

– I utgangspunktet er det ni stillingshjemler, men to står vakante i dag, sier Boldermo.

Sammensatte problemer

– Det kan derfor trygt slås fast at vi ikke har økt personellmengden i stil med økningen LAR-brukere. Dette skal vi gå igjennom i løpet av året, for det blir enda flere på LAR nå som aldersgrensen er senket, fortsetter hun.

– Dette er et stort og sammensatt felt. En del klienter mangler for eksempel boevne. Andre trenger hjelp til å skrive jobbsøknader. LAR-klienter kan trenge hjelp til håndtering av egen økonomi, botrening, rusfrie nettverk, meningsfull hverdag, støttesamtaler og psykologisk hjelp.

Boldermo sier at spørsmålet om bolig ikke er det største problemet.

«Overgangsboliger»

– Mange LAR-brukere har fått bolig på det private markedet. Det er imidlertid et større problem å skaffe «overgangsbolig», altså en midlertidig bolig når de skal ut av rusen og før de får noe varig. Det er jo vanskeligere å komme ut av rusmisbruket hvis de fortsatt bor i eller i nærheten av miljøet de ønsker å komme bort fra. Hun sier at kommunen i dag ikke klarer å dekke alle behovene LAR-brukerne har.

– De som jobber her med dette har om lag 30 LAR-klienter hver, og det jo mye, sier Trude Boldermo.

Det kan derfor trygt slås fast at vi ikke har økt personellmengden i stil med økningen LAR-brukere. Enhetsleder i Rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune, Trude Boldermo