Slik er livet på lukket avdeling

ÅPENT: Fengselsleder Berit Salvesen og assisterende fengselsleder Stian Wangen ved porten til fengselets «åpne» avdeling.

ÅPENT: Fengselsleder Berit Salvesen og assisterende fengselsleder Stian Wangen ved porten til fengselets «åpne» avdeling. Foto:

- Det er ikke så verst, sier innsatt.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

I et boligområde på Tromsøya stikker gitrene fra Tromsø fengsel anonymt opp over hustakene. Til tross for at institusjonen beslaglegger 6000 kvadratmeter boareal på Gimle nord på Tromsøya, må man helst være lokalkjent for å finne frem.

Her har 59 straffedømte personer til enhver tid tilhold. Nordlys fikk raskt ja på forespørselen om å komme innenfor murene.

- Bare gå rett inn porten. Den er åpen, sier fengselsleder Berit Salvesen når Nordlys står utenfor klokken 09.00.

Åpen port

Det vanlige bildet av Tromsø fengsel blir tatt foran fengselets jernport. Bak denne porten og høye murer finnes avdelingen for høyt sikkerhetsnivå. Her er det 39 soningsplasser for innsatte som blir ansett å utgjøre en risiko.

Folk ser som regel ikke inngangsporten for avdelingen med lavt sikkerhetsnivå. I dag står den på vidt gap. Om en av de 20 innsatte på avdelingen skulle ønske det, har de all verdens mulighet til å snike seg ut i friheten.

- At porten er åpen innimellom går som regel bra. Det skjer svært sjelden at noen prøver å komme seg ut. Det handler om gjensidig tillit , og de ansatte har også full oversikt over området, sier assisterende fengselsleder Stian Wangen.

Turer

I avdelingen for lavt sikkerhetsnivå er dørene åpne. Flere innsatte går på skole og arbeid utenfor porten på dagtid. De får også gå inn og ut av sitt eget rom, og lage sin egen mat.

- De som soner her er som regel unge førstegangsforbrytere. I tillegg har vi enkelte innsatte som har sittet lenge inne på høyt sikkerhetsnivå, og er i ferd med å sone ferdig straffen. Har de hatt en god progresjon, overføres de til lavere sikkerhetsnivå en stund før de skal ut i samfunnet, forteller Wangen.

Flere ganger i uken kan de innsatte ta en tur i en fast turløype på Tromsøya. Av og til arrangerer det også større utflukter. I fjor sommer var hele avdelingen på kajakkpadling. Andre ganger er det turer i skog og mark, eller skikjøring i Krokenløypa.

Praksisen på åpen avdeling er i tråd med fengselsledelsens fremste prinsipp:

Det skal legges til rette for best mulige soningsforhold. Det er en grunn til at det heter Kriminalomsorgen i Norge.

- Vårt ansvar er å gjennomføre straffen som retten har fastsatt. Vi skal verne samfunnet, og gi de innsatte en mulighet til å komme tilbake til et liv uten kriminalitet. Det innebærer å gi dem en god, kriminalitetsforebyggende behandling innenfor murene, sier Berit Salvesen.

Ler sammen

Inne på lukket avdeling må mobiltelefonene legges vekk. Alle dører er låst. Her sitter de tyngste forbryterne. De som anses å utgjøre en sikkerhetsrisiko.

- Som regel er det menn, men vi har noen få innslag av kvinner her innimellom, sier Stian Wangen.

Stemningen i fellesarealet på avdelingen er munter og lett - også mellom innsatte og ansatte.

- Tromsø fengsel er et godt fengsel å være i. Fasilitetene er gode, og betjentene hyggelige. Vi kan le i lag. Jeg har sittet i Vadsø, og det var noe helt annet, sier «Joakim».

Det er ikke første gang han soner sin straff. Denne gangen har han sittet et halvt år inne for vold. Han forklarer at det er alkohol som er problemet.

Innsatt: - Skjønner straffen

På den trange cella på åtte kvadratmeter har han et skap, en kommode, en liten TV-skjerm og en Xbox spillemaskin uten nettverkskort. Ved døra står et toalett til bruk på kvelds- og natterstid.

På veggen henger bildene av en kjæreste og en liten jente. «Joakim» har nylig blitt pappa.

- Av og til blir det litt gråt. Jeg fikk ikke med meg hennes første ord eller hennes første skritt. Det er det som utgjør den store straffen.

- Men du har forståelse for at du må ta den?

- Ja. Jeg skjønner at samfunnet har et behov for det. Og det er nok bra for meg også.

Onsdag fikk han beskjeden om at han er innvilget prøveløslatelse. Nå lover han å gjøre alt for at dette er siste gang på celle.

- Jeg vil virkelig ikke inn igjen.

Én time lufting

Dagen på lukket avdeling starter med frokost. Deretter er man i to-tre timer på arbeid eller skole. Etter en lunsj fortsetter arbeidet i to-tre timer, før det er tilbake til arbeidet.

Alle de innsatte har aktivitetsplikt på dagtid. «Joakim» er ganggutt. Han passerpå å holde avdelingen ren og ryddig, og at det er mat og kaffe til alle. Andre har kjøkkentjeneste, jobber på verksted, vasker eller studerer.

- Jeg irriterer meg litt over at lampene i fellesarealet blinker. Jeg har sagt fra til vaktmesteren for lenge siden, men han er ikke her så ofte.

Etter arbeidstid er det middag, før de innsatte låses inn på cellene. Senere er det lufting i den store luftegården.

- Her er det fotballbane, volleyballbane og muligheter for ulike aktiviteter. Om de innsatte foretrekker å jogge eller å røyke legger vi oss ikke opp i, sier Stian Wangen.

Etter luftingen er det tid for fritid i oppholdsrommene. De innsatte har også mulighet til å bruke fengselets eget stillerom.

Rommet er lite, men pent innredet. Et keyboard og et lite lydanlegg står klart til bruk. På bordet ligger Bibelen og boka «Introduksjon av Fatwa mot selvmordsangrep og terrorisme».

- Det er i utgangspunktet presten som disponerer dette rommet, men alle som vil har tilgang her. Vi har imamer på besøk, og også de som ikke er religiøse har mulighet til å ha en stille stund her, forteller Wangen.

Tror ikke på nedverdigelse

På kvelden låses cella. Til sammen er celledøra låst ti-elleve timer i døgnet.

De innsatte kan kommunisere med fengselsbetjentene gjennom en luke i døra.

- Den brukes ved kontakt med de innsatte på nattestid, sier Wangen.

Han og fengselsleder Berit Salvesen er glade for muligheten til å bygge ned noen myter om Tromsø fengsel.

- Noen mener det er for gode fasiliteter i norske fengsler, og ønsker hardere behandling for innsatte?

- Kriminalpolitikken bygger på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling. En fengselsstraff skal være berøvelse eller innskrenkning av frihet, ikke tap av andre grunnleggende menneskerettigheter. Vi tror ikke på nedverdigelse og inhuman behandling som straff.

Artikkeltags