Sommertemperaturene i Arktis har de siste tiårene vært høyere enn på noe annet tidspunkt de siste 2000 år.

Klimaendringene vil få en rekke følbare konsekvenser:

  • Snøfrie Tromsø-vintre
  • Finnmarksvidda kan gro ned
  • Svalbard får Finnmarks-klima

Den arktiske regionen varmes opp dobbelt så fort som resten av kloden.

– Vi vil få et Arktis i fremtiden som er helt annerledes enn det er i dag, uttalte direktøren på Norsk Polarinstitutt, Jan-Gunnar Winther, da han holdt sitt foredrag om «Klimaendringene i Arktis» på Kirkeneskonferansen tidligere denne uka.

Snøfritt 1. mars

De markante endringene i nord ligger ifølge Winther ikke så voldsomt langt inn i fremtiden heller.

Du brukte uttrykket «et helt annerledes Arktis». Du har ikke tatt litt for mye Møllers tran nå, Winther?

– Saken er at sannsynligvis vil du og jeg oppleve store endringer allerede i vår levetid. Helge Tangen på Meteorologisk institutt i Tromsø har prøvd å fremskrive den trenden vi har sett over tid nå. Modellen viser at i Tromsø vil vi i 2030 måtte påregne at det i snitt hvert tredje år vil være snøfritt i Tromsø 1. mars. Nei, jeg tror ikke jeg har tatt for mye tran.

Utilgjengelig reinlav

Det biologiske artsmangfoldet i Arktis vil kunne bli kraftig endret. «Arctic Greening» kaller forskerne det som er i ferd med å skje.

Flora og fauna flytter seg nordover i takt med et stadig varmere klima.

– Det klimaet som Oslo har i dag vil forflytte seg til Trøndelag. Svalbard vil få Finnmarks-klima. Og krattskogen vil flytte seg til fjells og kanskje dekke stadig større deler av den arktiske tundraen, sier Winther.

– Så hvis reinlaven blir utilgjengelig på Finnmarksvidda pga. tilgroing av kratt og andre vekster, er det vel ei viss næring som sliter?

– Det er klart at reindriftsnæringen vil kunne få store problemer.

Kjedereaksjoner

– Jeg pleier å si – og det er ikke for å blande meg inn i noen OL-diskusjoner – at dersom det skal arrangeres flere vinter-OL i Norge, så bør vi skynde oss. Etter 2030 ser det ut som det i hvert fall ikke vil være mulig med et slikt arrangement på eller nært kysten i Norge, sier Jan-Gunnar Winther.

Det er likevel ikke vinteridrettenes problemer som blir de største.

– Det er endringene i den arktiske flora og fauna som kan skape utfordringer som vi ikke har oversikt over i dag. At det allerede kan fiskes makrell i Isfjorden på Svalbard, er kanskje ikke noe problem. Heller ikke at is ikke blir noe hinder i Barentshavet sørøst. Men at hele det atlantiske system flytter seg nordover betyr at nye arter vil innta Arktis, sier Winther.

Det er ringvirkningene man ikke har oversikt over.

– Virkningene er helt uoversiktlige. Vi vet ikke om det kan skape kjedereaksjoner i det økologiske systemet som vi ikke har kontroll på og ikke vet hva vil medføre av konsekvenser, sier lederen på Norsk Polarinstitutt.