Sier ja til Nergårds milliontilbud

PROTEST: Fisker Gunleif Soleng la frem ei liste med 600 underskrifter, og ba kommunestyret si nei til Nergårdavtalen. Fiskeren talte for døve ører. Foto: Ola Solvang

PROTEST: Fisker Gunleif Soleng la frem ei liste med 600 underskrifter, og ba kommunestyret si nei til Nergårdavtalen. Fiskeren talte for døve ører. Foto: Ola Solvang

Artikkelen er over 10 år gammel

Tross sterke protester fra lokalsamfunnet.

DEL

Skjervøy kommunestyre har i ettermiddag sagt ja til å la Nergårdkonsernet reise fra kommunen, og ta med seg de verdifulle trålkonsesjonene.

Flertallet sa ja til å inngå en avtale med konsernet. Den innebærer at kommunen godtar at konsernet blir løst fra industriplikten.

LES OGSÅ: Truet før kommunestyre

Nergård må betale 15 millioner, og overlate en del av anleggsmidlene til kommunen, deriblant Skjervøy fiskeindustri.

I tillegg må konsernet levere en del av trålfangstene til bedrifter i kommunen som ønsker å kjøpe fisken. Høyre, Arbeiderpartiet og Krf stemte mot avtalen, Kystpartiet, Frp, SV og SP stemte for.

Fem forfall

Hele fem av de 19 representantene hadde meldt forfall til møtet om den omstridte saka. Hele Senterpartibenken var skiftet ut med vararepresentanter. Fylkesmann Svein Ludvigsen var til stede som representant for fiskeridepartementet.

Et fakkeltog med drøyt 30 deltakere hadde tatt oppstilling utenfor rådhuset, og da møtet begynte overleverte fisker Gunleif Soleng ei underskriftsliste med 628 navn.

– Dere må hindre at Nergård reiser herfra med samfunnets verdier. Og hva er det dere får igjen. Noen millioner og et nedslitt anlegg. Nede på Skjervøyfisk (Nergårdanlegget i Skjervøy havn red.anm) er maskiner og utstyr for millioner skrudd ned og fraktet ut av kommunen. Vi sitter igjen med et tomt skall, sa Soleng.

Anbefalte salg

Ordfører Roy Waage anbefalte representantene å stemme ja, og understreket at avtalen etter hans mening var en meget god avtale for Skjervøysamfunnet.

- Dersom vi hadde nektet å gå i dialog, kunne Nergård komme til å trekke seg ut, uten å inngå noen avtale.

– Nå må vi stå sammen for å jobbe med rekruttering til fiskerinæringa, og samarbeide om å bygge opp samfunnet. Vi er blitt kritisert for å ikke å gjøre nok for Arnøya som nå mister Skaret fisk.

Vett og forstand

- Vi har sloss i departementet for å beholde konsesjonene. Nå må vi ta inn over oss realitetene, og forholde oss til det handlingsrommet vi har.

– Hvis vårherre gir meg vett og forstand skal jeg jobbe for å få til virksomhet også på Arnøya, og jeg garanterer at jeg skal jobbe knallhardt for å få til et nytt eventyr på Skjervøy havn, sa Waage.

LES OGSÅ: Full konsesjonskamp i Skjervøy

– Hva skjer nå med Skjervøy som maritimt senter? Ordføreren sier at han har noe i lomma, men han vil ikke dele det med oss andre, selv ikke i lukket formannskapsmøte. Redd for at han må ha mer enn gud med seg for å få det til, repliserte Mona Jørgensen (H)

Halmstrå

Hun tok til orde for å forkaste avtaleforslaget, og heller sloss for å beholde råderett over ressursene.

- Jeg håper dette møtet ikke blir husket som ei minnestund over Skjervøy som maritimt senter.

– Industriplikten er det eneste vi har igjen, vårt eneste halmstrå. Dersom vi insisterer på å opprettholde den, må regjeringen gjøre et valg. Vi kan da spørre de rødgrønne: – Vil dere virkelig slukke lysene på Skjervøy. I den helhetsvurderinga som departementet skulle foreta, ville departementet da tørre si at vi ofrer Skjervøy og satser på å hjelpe Nergårdkonsernet i stedet, spurte Jørgensen.

Lytt til folket

John Andreassen fra Kystpartiet mente problemstillingen rundt konsesjonene er overvurdert:

– Det spiller vel ingen rolle hvem som har konsesjonene. De må gjerne være i Bangladesh så lenge vi får fisken, slo han fast.

Roger Johansen (Krf) reagerte sterkt på det han anså som manglende respekt for det engasjementet saka har skapt i lokalsamfunnet.

– Nesten halvparten av velgermassen har skrevet seg på lista, og så skal vi sitte her og si at de tar feil.

- Det er de som har valgt oss inn, og så skal vi ikke ha mer respekt for det de mener. Lytt til folket. Vi har tid til å ta en runde til med departementet, mente Johansen.

Artikkeltags