Samiske jenter er mer tilfreds med egen kropp

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Samiske jenter er gjennomgående mer tilfreds med egen kropp enn norske jenter. Den samiske idealkvinnen skal se godt ut, ha litt former og ha røde kinn.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Dette er blant resultatene i forskningsrapport «Ung i Nord»som ble lagt frem nylig om samisk ungdoms oppfatning av livssituasjon. Rundt 3600 ungdommer mellom 15 og 22 år fra Nordland, Troms og Finnmark har deltatt i undersøkelsen.

Når det gjelder spørsmål om tilfredshet med egen kropp, viser tallene fra undersøkelsen at samiske jenter i snitt er mer tilfreds enn sine norske medsøstre. Tilfredshet med egen kropp bygger på hvor fornøyd ungdommene er med eget ansikt, hofter og bak, mage, bryst, muskler og vekt.

Jentene i undersøkelsen er imidlertid mindre tilfreds med egen kropp enn det guttene er, uavhengig av etnisitet, men samiske jenter er altså mer tilfreds med egen kropp enn det norske jenter er.

Det er ikke særlig forskjell på norske og samiske gutter i forhold til hvor tilfreds de er med egen kropp. Alder og bosted synes heller ikke å ha innvirkning på hvor tilfreds ungdommene er med egen kropp.

Tradisjonelt kvinneideal

Hva er så grunnen til at samiske jenter er mer tilfreds med egen kropp enn norske jenter? Psykiater Siv Kvermno mener det kan ha det tradisjonelle samiske kvinneidealet å gjøre.

– Tradisjonelt skulle samiske kvinner se godt ut, de skulle gjerne ha en forholdsvis rund kropp og de skulle være røde i kinnene. Med andre ord; de skulle ha litt former. Det var tegn på at familiefaren hadde god råd og at han kunne skaffe nok mat til familien. Jeg tror en del av dette idealet lever i de samiske miljøene i dag også. Dette er noe som går igjen i hele Sápmi, både langs kysten og på innlandet, svarer hun.

– Mange av de samiske jentene i undersøkelsen lever i sterke samiske miljøer. Påvirkningen fra lokalmiljøet er sterkere enn påvirkningen fra ukeblader. Det kan være noe av grunnen til at kvinneidealet er annerledes enn for norske jenter, legger hun til.

– I disse miljøene, som ellers, er det snakk om jevnaldrendekultur. Når den kulturens idealer er av kvinnene skal ha litt former og se godt ut, så påvirker det mer enn kvinneidealet som gjerne blir fremstilt i media.

Guttene litt tykkere

I undersøkelsen «Ung i Nord», opererer forskerne med begrepet kroppsmasseindeks (KMI). Det vil si kroppsvekt i forhold til høyde. Undersøkelsen viser at samiske og norske jenter har lik vurdering i forhold til egen kroppsvekt når de skal vurdere på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært tykk, 3 er omtrent som andre og 5 er svært tynn . Jentene ser på seg selv som litt tykkere enn guttene enda jentene har lavere KMI enn guttene.

I rapporten skriver Kvernmo at det virker som de samiske guttene oppfatter seg litt tykkere enn det de norske guttene gjør. Det samsvarer godt med at de samiske guttenes KMI er høyere enn de norske guttenes.

Få spiseproblemer

Undersøkelsen viser også at spiseproblemer er mindre blant nordnorske ungdommer enn elles i landet.

– Vi ser klart av tallene at spiseproblemer er mindre i Finnmark enn ellers i landet. Det gjelder uavhengig av etnisitet. Vi finner i veldig liten grad spsieproblemer blant ungdom i indre strøk av Finnmark. I den grad man finner det, må man til byene, opplyser Kvernmo. Hun tok sin doktorgrad i psykiatri på den delen av denne undersøkelsen som omhandler psykisk helse blant samiske ungdommer.

En av konklusjenene i hennes forskning er at samisk identitet har lite å si for samiske ungdommers psykiske helse.

Artikkeltags