Gå til sidens hovedinnhold

Russere i nord dør tidligere

Artikkelen er over 18 år gammel

Russiske menn og kvinner har atskillig kortere levetid enn sine norske naboer. Forskere i Tromsø har undersøkt over 4000 russere i Arkhangelsk for å finne årsaken til dette.

Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø har lenge samarbeidet med Universitetet i Arkhangelsk. I 1999 gikk instituttet, med professor Odd Nilssen i spissen, i gang med Helseundersøkelsen i Arkhangelsk 2000. Den har mange likhetstrekk med Tromsø-undersøkelsen.

Drøyt 4.000 russiske menn og kvinner har gitt blodprøve, svart på et spørreskjema og fått målt puls og blodtrykk. Det er aller første gang en slik undersøkelse gjøres i Russland.

Flere syke

De siste årene har helsetilstanden forverret seg kraftig for befolkningen i Russland, og da spesielt i nordområdene. Dødeligheten har økt dramatisk. Den forventede levealderen er 59 år for menn og 72 år for kvinner. Det er henholdsvis 17 og 9 år mindre enn for nordmenn, og desidert lavest i hele Europa.

– Forekomsten av hjerte- og karsykdommer har økt kraftig, og er den vanligste dødsårsaken blant russere. Vi ønsket å finne ut hvorfor, sier lege Maria Averina. Helseundersøkelsen er en del av hennes doktorgradsarbeid.

– Vi ble overrasket over at befolkningen i Arkhangelsk ikke utmerker seg på de klassiske risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. De har verken høyt kolesterolnivå eller høyt blodtrykk, opplyser Averina.

Russiske menn røyker mer enn de norske, men forskerne tror ikke det er årsaken til den store dødeligheten.

Drikker for mye

– Vi jobber nå for å finne ut hva som utløser sykdommene. En sannsynlig forklaring er høyt alkoholforbruk. Vi skal også se på psykososiale faktorer, forteller Averina. Da Sovjetunionen ble oppløst økte dødeligheten kraftig.

– Derfor skal vi undersøke om sosialt stress kan påvirke dødeligheten, sier Averina.

Undersøkelsen har slått fast at 44 prosent av mennene og 13 prosent av kvinnene har et skadelig drikkemønster.

– Forhåpentlig vil vår undersøkelse kunne bidra til å påvirke myndighetene i Russland til å stramme inn alkoholpolitikken. Under Gorbatsjovs tid ble det satt i gang en anti-alkoholkampanje, og da sank dødeligheten ganske raskt. Det viser at det nytter, sier Averina.

Må sponses

Barentssekretariatet har bevilget penger slik at prosjektet kan fortsette ut året. Hva som skjer videre, avhenger av om noen sponser prosjektet.

– Vi håper at vi kan følge befolkningen videre i minimum fem år til, for å kartlegge sykdommer, dødsfall og den generelle helsetilstanden, sier Averina.

Hun mener dette ikke bare er interessant for den russiske befolkningen.

– For forskere over hele verden er det interessant å se hvordan alkohol og psykososiale faktorer påvirker helsetilstanden til folk, påpeker Averina.