– Rovviltfiaskoen bør granskes av Riksrevisjonen

Mandag i forrige uke fant reineier Johan Aslak Logje 8 ihjelrevne rein øst for Reisadalen. Et av dyrene var drept av gaupe. De andre av jerv.  ? Jervebestanden er helt ute av kontroll, sier reineieren. Foto: Gunnar Pulk

Mandag i forrige uke fant reineier Johan Aslak Logje 8 ihjelrevne rein øst for Reisadalen. Et av dyrene var drept av gaupe. De andre av jerv. ? Jervebestanden er helt ute av kontroll, sier reineieren. Foto: Gunnar Pulk Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Troms sau og geit mener riksrevisjonen bør granske rovviltforvaltningen i nord etter årets store jervefiasko.

DEL

Ved midnatt fredag var det slutt på årets jervejakt. I Troms og Finnmark skulle det felles 88 dyr. 60 av dem overlevde. Bestanden av det store rovdyret har vokst kraftig de siste årene.

I fjor var veksten alene like stor som Stortingets måltall for hele bestanden. I følge rovviltnemda er den nå nær tre ganger så stor som det Stortinget fastsatte.

Direktoratet For Naturforvaltning kan ikke love at de 60 dyrene som står igjen på jervekvota i nord blir skutt.

Seniorrådgiver Knut Morten Vangen i DN sier til Nordlys at det ikke er noen automatikk i at de resterende dyrene på kvota blir ekspedert før sommeren.

– Hva slags plan har direktoratet lagt for å få kontroll over jervebestanden i nord?

– Planen er først og fremst å ha fokus på bestandsregistreringer utover våren. Parallelt med dette vil vi også gjennomføre ekstraordinære uttak. Vi har ikke i dag noen fasit på hvor mange slike uttak som må gjennomføres.

– Er det ikke rovviltnemdas vedtak om 88 dyr som er fasiten for hvor mye dere må ta ut?

– Nei. Rovviltnemdas vedtak er et av flere momenter som må legges til grunn for en endelig vurdering.

I stortingets rovviltforlik står det jo i klartekst at dere skal ha ansvar for å ta ut de dyrene som ikke blir felt under lisensjakta. Hvorfor følger dere ikke opp dette?

– Det står også mye annet i rovviltforliket som vi også må ta hensyn til i våre vurderinger.

Jegere mener at en lemping i det strenge regelverket for jervejakta ville gitt bedre uttelling. Det gjelder blant annet bruk av skudd–premier og snøskutertransport. Hvorfor følger man ikke disse rådene?

– I henhold til norsk lov er det ikke tillatt å utlove skuddpremier for fredet rovvilt.

– Har dere tatt noe initiativ for å få endret disse bestemmelsene?

– Nei, det har vi ikke.

– Jervebestanden vokser nå fra år til år. Hvorfor lykkes man ikke med å få dette under kontroll?

– Vi har hatt noen utfordringer de siste årene fordi lisensjakta ikke har gitt en så god uttelling som vi hadde ønsket. Nå skal vi som sagt jobbe med dette helt frem til juni. Det vil blant annet bli gjort fortløpende vurderinger av hiuttak, en metode som som har god skadereduserende effekt, sier Vangen.

Gjør ikke jobben

I en reportasje i dagens lørdagsmagasin sier Willy Ørnebakk at unfallenheten i DN er blitt et demokratisk problem.

– Vi klarer ikke å kontrollere jervebestanden uten at DN utfører den jobben de skal i henhold til stortingsforliket om rovvilt fra 2011. Et av de tiltakene som definitivt bør på plass er skuddpremie eller fellingsvederlag. I fjor brukte SNO 78.000 kroner for hvert rovdyr som ble skutt i forbindelse med ekstraordinære uttak. Skuddpremieordninger vil for det første være billigere for staten. I tillegg vil det redusere behovet for å skyte dyr fra helikopter og grave ut hi. Metoder som også er etisk betenkelige, mener Ørnebakk.

Bør granskes

Lederen for Troms sau og geitalslag Terje Benjaminsen, sier at beitenæringene i nord har store problemert med å leve med en jervebetand som er tre ganger så stor som den skulle være.

– I 2012 økte tapene i flere beiteområder. Også i områder som tradisjonellt har hatt lite rovvilt. Det tyder på at rovviltet trekker ut og etablerer seg i nye områder.

– Det som nå har skjedd med jervebestanden tyder helt klart på at DN aktivt saboterer Stortingets vedtak. Det synes jeg er meget betenkelig. Hvis det skal ha noen som helst mening å fastsette tall for rovviltbestandene må man sørge for at resultatene blir i henhold til det de folkevalgte har bestemt. Man kan ikke ha en stat i staten som overprøver dissse vedtakene. Det har vi dessverre i dag. Denne situasjonen kan ikke fortsette, og vi skal nå drøfte et utspill overfor Riksrevisjonen. Jeg tror det er helt nødvendig med en gjennomgang. Den vil kunne gi svarene på hvorfor man ikke klarer å løse oppdraget Stortinget har gitt, sier Benjaminsen.

Artikkeltags