Reinen ble drept av rovdyr, men i forskerens rapport sultet den i hjel

DREPT AV ROVDYR: Reindriften har i mange år slitt med store tap. Forsker Torkil Tverå (innfelt) mener sult er den viktigste årsaken, men hans egne feltundersøkelser viste noe ganske annet.

DREPT AV ROVDYR: Reindriften har i mange år slitt med store tap. Forsker Torkil Tverå (innfelt) mener sult er den viktigste årsaken, men hans egne feltundersøkelser viste noe ganske annet. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Forsker mener reineierne får utbetalt store erstatningsbeløp. Det vekker reaksjoner i næringen.

DEL

- Det er sult, ikke rovdyr som er den viktigste dødsårsaken for rein på beite, hevder NINA-forsker Torkild Tverå.

Han har hovedansvaret for rapporten der Direktoratet for naturforvaltning, miljøverndepartementet og Landbruks og matdepartementet er oppdragsgivere. Rapporten griper rett inn i den politiske dragkampen om rovvilt og erstatninger.

Matmangel

Til Nordlys sier Tverå at det er hevet over tvil at reineierne får utbetalt erstatninger for et stort antall dyr som egentlig har dødd av sult.

- Våre undersøkelser viser at det er en klar sammenheng mellom matmangel, kondisjon og dødelighet. Rovdyr utgjør en liten trussel mot reinen, sier Tverå.

- Målsettingen har vært å undersøke i hvilken grad kalvetilgang, tap av rein, og endringer i reinbestandenes vekstrater kan beregnes på bakgrunn av kjente forekomster av gaupe og jerv, samt tetthetsavhengig og tetthetsuavhengig ressursbegrensning. Et særlig fokus har vært rettet mot å forstå hvorvidt store rovdyrbestander eller ressursbegrensning forårsaker lav kalvetilgang og store tap i kystområdene fra Troms til Trøndelag.

- Vi har blant annet brukt tilgjengelige data om produksjon og kalvetilgang, offentlige statistikker fra reindriften, data fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt og klimadata fra NASA. Beregningene viser helt klart av rovvilt har en marginal innvirkning på tapene, sier Tverå.

Stikk motsatt konklusjon

Feltforsøkene som ble gjennomført ga imidlertid helt andre resultater enn de databaserte bergningene. Ute i felt ble det påvist at rovvilt gjorde store innhogg i reinflokkene.

I sammendraget av rapporten konkluderer forskeren med at de fleste reinsdyrene dør av sult. Men ingen av dyrene i feltforsøket led sultedøden. Alle ble drept av rovdyr.

Feltarbeidet ble gjennomført i Nord-Trøndelag der tapene de siste årene har vært ekstremt store. To år på rad gjennomførte forskerne feltforsøk i perioden november/desember til mai.

100 individer ble utstyrt med GPS–sendere som sendte ut en alarm når dyret døde. 14 dyr døde første året. I neste års forsøk var tallet 15. Samtlige ble dokumentert drept av rovdyr. Ingen døde av sult.

Tallet på rovdyrdrepte dyr kan ha vært ennå høyere, ettersom 14 radiosendere forsvant uten at forskerne kunne påvise årsakssammenhengen.

I løpet av et halvår 2011 tok rovdyr minst 15 prosent av forsøksflokken. Samme år godkjente fylkesmannen i Nord-Trøndelag erstatningsutbetaling for 2704 dyr av en totalbestand på 13413. Det utgjorde 20 prosent av de dyrene reineierne i fylket hadde på beite 1. april.

Dersom rovdyrtapene i forskningsflokken var like store i sommerhalvåret ville reineiernes reelle rovdyrtap på årsbasis vært 30 prosent. 10 prosent mer enn det de faktisk fikk erstattet.

– Beregningsmetoden er feil

– Hvordan kan du konkludere med at rovvilt utgjør en liten trussel mot reinen og at reineierne får større rovvilterstatninger enn de har krav på når resultatet av dine egne feltforsøk viser det stikk motsatte?

– Du tolker disse resultatene feil, og det blir ikke riktig å beregne på denne måten.

– Hvorfor ikke?

– Blant annet fordi de store tapene skjer fra kalvene blir født og fram til de blir merket om høsten. Derfor kan man ikke sette det opp i en slik sammenheng. De 15 prosentene som ble tatt av rovvilt er egentlig 15 prosent av en halvpart.

– Det er stor forskjell på det antall dyr som det blir søkt om erstatning for, og det som til slutt blir godkjent og utbetalt. Er det tall fra søknadene eller de faktiske erstatningene som ligger til grunn for ditt arbeid?

– Vi har brukt data fra søknadene, men dette er også sammenholdt med tall for erstatningsutbetalinger, sier Tveraa.

– Stigmatiserer næringen

Reineier Algot Jåma stiller seg hoderystende til konklusjonen i NINA-rapporten. Jåma er leder for reinbeitedistriktet Tjåehkere Sijtje som har vært med i forsøkene.

– Tveraas uttalelser om at reineierne får rovvilterstatning for et stort antall dyr som egentlig dør av sult er potensielt ærekrenkende. Det bidrar til å stigmatisere næringa. Det er jo heller ikke riktig. Påstandene setter forskningen i et tvilsomt lys, og vil ikke overleve en nærmere gransking, sier Jåma.

I Nord-Troms og Vest-Finnmark er erstatningsprosenten mye lavere enn i Nord–Trøndelag. I fjor hadde reineierne i dette reinbeiteområdet 104.000 dyr på beite. De fikk erstattet 6500 rovdyrdrepte dyr, noe som utgjør 6,2 prosent av vårflokken.

Artikkeltags