På vei mot et CO2-fritt Svalbard

Direktør ved UNIS, Gunnar Sand, med noen av grunnprøvene som er hentet opp fra jorden under Longyearbyen. Bildet er tatt i 2008.

Direktør ved UNIS, Gunnar Sand, med noen av grunnprøvene som er hentet opp fra jorden under Longyearbyen. Bildet er tatt i 2008. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

For tre år siden ble ideen om ett CO2-fritt Svalbard lansert. Hvor står prosjektet i dag?

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

I november 2006 ble ideen om et CO2-fritt Svalbard lansert. Bak tankene sto direktør ved Universitetssenteret på Svalbard, Gunnar Sand og professor i geologi ved Universitetssentret Alvar Braathen.

De mente at Svalbard som et lite øysamfunn et perfekt sted å lage vedens første CO2-frie samfunn.

- Svalbard er det eneste stedet i Norge hvor man har strukturer i grunnen som egner seg for CO2 lagring på land. Det gjør det mye lettere å forske på enn det vil være offshore. I tillegg er vi selvforsynt med strøm, og det er lett å bytte drivstoff på hele bilparken siden ingen kjører ut og inn av øya, sier Sand.

LES OGSÅ: Vil gjøre Svalbard CO2-fritt

I visjonen er det listet opp en rekke konkrete mål. En forutsetning for å lykkes er at man klarer å lagre CO2 i grunnen på Svalbard, det er ikke prøvd andre steder på land tidligere.

- Som vi hadde håpa

Det er gått tre år.

- Hvor står prosjektet i dag?

- Vi har boret fire brønner på ulike steder mellom Bjørndalen og Adventdalen over en periode på to år. Formålet har vært å finne geologiske strukturer som er egna for lagring av CO2, forteller Gunnar Sand.

For å kunne lagre CO2 i grunnen må de finne sandsteinslag av en viss kvalitet. Over sandsteinen må det ligge en takbergart som holder CO2en på plass så den ikke lekker ut. Dette må være skifer.

- Vi holder på med boring nummer fire nå, og har kommet ned til 970 meter, og har fortsatt ikke nådd bunnen. Men vi har et tett skiferlag over, og strukturer med sandstein under. Det som gjenstår er å se om den evner å ta imot CO2, forteller Sand.

Dette skal det prøve å finne ut av ved å pumpe vann inn i steinen. Injeksjonstestene skal etter planen starte i januar.

- Så langt har det gått akkurat som vi hadde håpa på. Nå gjenstår det å se hvor mye væske vi kan pumpe inn i grunnen, sier han.

I løpet av neste uke forventer de å være nede i reservoaret.

Vakt oppsikt

Prosjektet har vakt oppsikt verden over.

- Det har blitt ganske mange TV-innslag og alle store aviser har vært her. Bare nå i høst har BBC, National Geographics og Fransk TV vært med under den fjerde boringen, forteller Strand.

Av andre mål skulle det blant annet bygges et reservekraftverk på biodiesel eller tilsvarende mellom 2007 og 2008. Kullkraftverket i Longyearbyen skal ha påmontert renseanlegg mellom 2012 og 2015, og man ville ha bil og skuterparken over på hydrogen en gang mellom 2015 og 2025.

Disse andre målene er han ikke Sand så opptatt av ennå enda. Reservekraftverket står der, men det går ikke på biodiesel, men vanlig diesel.

- Vi trakk opp denne visjonen for å vise at det kan være mulig. I første omgang har vi konsentrert oss om å forske på lagring av CO2 i grunnen, og har satt biler, skutre og det andre på vent forteller, Sand.

- Ambisiøst

Om det lar seg gjøre å lagre CO2 i grunnen, er det neste trinnet å få renset kraftverket. I følge planen som ble skissert i 2006 skal dette skje mellom 2012 og 2015.

- Klart det er ambisiøst, men ikke umulig. Renseanlegg for CO2 finnes i dag, så det er snakk om en politisk beslutning, sier Sand.

Myndighetene er med på prosjektet gjennom Gassnova. I tillegg til dem er Statoil, ConocoPhillips, Store Norske og Leonhard Nilsen med på laget.

Høy miljøprofil

Til nå har prislappen på prosjektet krøpet opp mot 20 millioner kroner.

- Vi ble nødt til å oppgradere boreutstyret etter at det kjørte seg fast to ganger, det har gjort at kostnadene har blitt litt høyere enn planlagt. Men vi har ingen kjempesprekker, sier Sand.

Han skulle gjerne sett at de lå nærmere 15 millioner enn 20 i dag.

- Har vi et CO2-fritt Svalbard i 2025?

- Hvis alle gode krefter legger skulderen til har vi muligheten til det. Personlig synes jeg også at vi burde ha slike ambisjoner, i lys av Svalbards høye miljøprofil, sier Gunnar Sand.

Artikkeltags