Osten er like god en måned etter utløpsdato

Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Den gjennomsnittlige nordmann kaster hvert år hele 51 kilo spiselig mat. Det vil si at bare i Norge går tilsammen 255 000 tonn mat i søpla årlig.

Nå har en fersk undersøkelse av «Best før dato» på ost avdekket at det er liten forskjell på smaken før og etter datomerkingen.

Det fordrer imidlertid at ostene er lagret under optimale forhold med riktig kjøleskaptemperatur og med uåpnet emballasje.

- Jeg tror vi kan konkludere med at det vil være både miljøvennlig og ikke minst økonomisk å smake på osten før den går i søpla, sier seniorforsker Margrethe Hersleth i Nofima.

- Ikke god nok merking

Hun har analysert resultatene av en blindtest gjennomført av matforskningsinstituttet etter oppfordring fra Svein Elias Gautefall i «Matgilde mot hungersnød», som er en organisasjon som setter fokus på de enorme mengdene spiselig mat som kastes.

- Dette viser at det ikke er bra nok merkeordning på en del produkter. Ostene er et eksempel på mat som er vel strengt merket, sier Gautefall til Nordlys.

- «Best før»-merkingen tar høyde for at maten ikke under noen omstendigheter kan forringes i løpet av datoens grenser, legger han til.

Gautefall er ikke overrasket over testresultatet og mener at datostemplingen gjør at unødvendig mye mat blir kastet.

- Folk er sluttet å vurdere selv, og både forbrukere og butikkene kaster altfor mye mat, sier han.

- Like god etter utløpsdato

Ifølge undersøkelsen kunne hverken smaksekspertene eller forbrukerne merke smaksforskjeller på osten før og etter «Best før datoen».

- På bakgrunn av denne undersøkelsen vil jeg påstå at hvis oster er lagret optimalt, kan den i mange tilfeller smake like godt etter «best før dato» som før «best før dato», opplyser Hersleth.

Testen ble gjennomført med ost fra både Norvegia og Jarlsberg. Ostene ble lagret under optimale forhold fram til testdagene.

Personer som var del i testpanelet måtte være vant til smaken og gjennomsnittlig spise den respektive osten oftere enn en gang i uka.

Kvalitetsgaranti

Begrepet «best før» brukes som en kvalitetsgaranti på matvarer og poenget med denne typen datomerking er at forbrukeren skal få samme kvalitet hver gang produktet kjøpes.

Det innebærer at maten ikke trenger å være ødelagt når datoen overskrides. Da er datoen bak «Siste forbruksdag» viktigere å bemerke seg. Den merkingen brukes nemlig som en trygghetsgaranti på lett bedervelig mat.

- Vi oppfordrer landbruksdepartementet og mattilsynet om å begynne med folkeopplysning for å lære forbrukerne forskjell på «best før» og «siste forbruksdag», sier Gautefall.

- En del mat trenger ikke datostempling for at folk skal føle seg trygge.

Han foreslår at butikkene ordner seg med en restehylle hvor de selger utgått mat nedpriset.

Artikkeltags