Ny kamp mot barnevernet

Artikkelen er over 15 år gammel

I dag skal Elin Blix kjempe mot barnevernet i rettssalen for å få den lille jenta si hjem igjen. Barnevernet har tatt datteren fordi hun har flyttet 18 ganger på ni år.

DEL

– Hadde jeg vært rusmisbruker, slått henne eller mishandlet henne så ville jeg forstått det. Men jeg gjør ingen av delene. Jeg vet at jeg ikke er noen dårlig mor, sier den 28 år gamle alenemoren.

Det eneste datteren vil, er å bo sammen med moren igjen, men barnevernet i Målselv mener at hun har flyttet for mange ganger med datteren. Det er skadelig.

Barnevernet på døra

Helt siden datteren ble født for snart ni år siden har barnevernet holdt øye med dem. Trolig fordi Elin Blix selv var «barnevernsbarn». Mens andre foreldre aldri opplever å få barnevernet på døra etter å ha kjeftet for krasst på en vrang unge på butikken, opplevde Elin Blix akkurat det.

– Helt fra jeg fikk henne sa de mer eller mindre rett ut at de mente jeg ikke var skikka til å ta vare på henne. Jeg som hadde en «slik» oppvekst. Siden den gang har de fulgt alle bevegelsene våre uansett hvilken kommune vi har bodd i, forteller alenemoren, og sier hun synes barnevernet har tolket mange ting på verst mulig måte fordi de har bestemt seg for at hun ikke bør få ha datteren.

Stemples som ustabil

Barnevernet og fylkesnemda mener alenemoren søker lykken et annet sted hvis hun møter motstand der hun oppholder seg. De mener også at hun har liten innsikt i hva flyttemønsteret og ustabilitet betyr for datterens tilværelse. Alenemorens dårlige økonomi er også en grunn til at de vil ta datteren. De mener hun både mangler materielle ting, går glipp av skolegang og ikke knytter til seg nok venner eller får nok sosiale aktiviteter.

– Det er ikke artig å flytte og det er ikke lett, verken for meg eller datteren min. Men jeg mener hun ikke har tatt skade av det. For å kunne gi datteren min hus, mat og klær må jeg ha jobb. Da må jeg dra dit jeg får jobb. Dessuten er barnevernet og sosialkontoret skyld i mange av flyttingene. Når jeg for eksempel har kommet til sosialkontoret og bedt om penger, har jeg fått beskjed om å finne meg ei billigere leilighet først. Da har jeg gjort det, forteller moren.

Robust barn

Samtidig beskrives datteren som et robust, skarpt og vitebegjærlig barn av det samme systemet som vil ta henne fra moren.

«Jeg elsker mamma høyere enn stjernene» har datteren fortalt til den rettsoppnevnte sakkyndige psykologen. Flere ganger er det slått fast i barnevernets papirer at det ikke er tvil om at mor og datter er veldig glade i hverandre.

Av alle kommunene Elin Blix og datteren har bodd i, er det bare Målselv som har prøvd å ta fra henne barnet. De andre har enten slått fast at det ikke var grunnlag for å gripe inn, eller de har satt inn frivillige hjelpetiltak for den lille familien.

Ber kveldsbønn

– Hvordan kan man etter seks timers samtale med en sakkyndig slå fast at jeg ikke bør få ha barnet mitt? De sier jeg ikke klarer å skape en god hverdag for henne, men ingen har vært her når vi ber kveldsbønnen og klemmer hverandre god natt. De har ikke vært her når vi holder på med leksene eller når hun har vært syk. Datteren min er et levende bevis på at de tar feil. Hun er høflig, har oppdragelse, er livlig og kvikk og har omsorg for dyr. Var det en ting jeg lærte av min egen oppvekst, så var det å ikke gjøre de samme feilene som min mor gjorde. Jeg løfter henne opp og prøver å oppmuntre i stedet for å trykke henne ned, sier hun.

Nå bor Elin i en ny, treroms leilighet i Bardu. Inne er det hjemmekoselig, rent og ryddig og i sofaen ligger kattemor og koser seg med tre hvite kattunger. Ute på trappa står hunden. Det skal ikke mange minutters samtale til for å skjønne at en iq-test av henne aldri har vært på tale, for det vil ikke gagne barnevernets sak.

Bekymra mor

Elin mener barnevernet gjør en god jobb i mange tilfeller og mener selv hun burde vært tatt fra foreldrene for godt da hun vokste opp. Men i dette tilfellet mener hun barnevernet tar feil når de mener det påkrevet å ta datteren.

– Hun spør meg hver gang «Mamma, når får jeg komme hjem til deg igjen? Hvorfor hører de ikke på meg?» Jeg er ikke bekymra for meg selv, for jeg vil alltids klare meg, men jeg er bekymra for hva dette vil gjøre med henne og hennes tillit til voksne, sier hun.

Selv om hun taper i Senja tingrett i dag vil hun aldri gi opp å få datteren hjem igjen.

– Men ho Svanhild sa at hun følte seg så maktesløs. Jeg føler det også.

Artikkeltags