Ny giv for nordlysraketter

Oppskyting av sonderakett fra Andøya.

Oppskyting av sonderakett fra Andøya. (Foto: )

Norge har i lang tid brukt sonderaketter for å forske på nordlys og atomsfæren. Nå satses det sterkt i et samarbeid med USA.

DEL

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

Forskningen på atmosfærelagene fra cirka 60 til 200 kilometers høyde er noe krevende. Det er for høyt til bruk av forskningsballonger, men samtidig for lavt til at man kan bruke satelitter. Raketter er derfor løsningen.

Det er også i denne delen av atmosfæren at elektrisk ladde partikler fra sola bremes opp av jordas magnetfelt, og blir til nordlys. Det var for å forske på dette at rakettskytefeltet ble lagt til Andøya i 1962.

– Andøya rakettskytefelt og sonderaketter er viktig både for norsk forskning, for kunnskapen om nordområdene og for lokal beboelse, derfor har regjeringen vedtatt at virksomheten rundt sonderaketter skal revitaliseres, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

I forbindelse med denne prosessen skal samarbeidet med amerikanske institutsjoner styrkes.

– Vi ønsket å utnytte forskningsressursene bedre, blant annet ved å tilby hverandre plass til instrumenter slik at vi innhenter mest mulig informasjon under hver rakettflukt, sier Jøran Moen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo.

Vil ha flere raketter i lufta

– I fremtiden ønsker vi også større kampanjer med flere raketter i lufta samtidig i forskjellige høydeområder. Det vil være aktuelt for å studere sammenhenger mellom for eksempel romvær og klima. Men slike ambisiøse prosjekter krever en langsiktig felles strategi for fremtidig forskning, legger han til.

Fra norske side er representanter fra Universitetet i Tromsø, Norsk Romsenter, Universitetet i Oslo, Trondheim, Bergen og UNIS med i samarbeidet. NASA, USAs National Science Foundation, og flere store amerikanske universiteter deltar fra amerikansk side.

Møtet skal opprette en arbeidsgruppe for samarbeid med USA. Fra før har Norge slike avtaler med de japanske og tyske romorganisasjonene.

Fikk parameter oppkalt etter seg

Norske forskere har brukt sonderaketter blant annet til å forske på nordlys, klima, atmosfæriske forhold, samspillet mellom sola og jorda, og støv fra meteoritter fra rommet.

En av dem er professor Ove Havnes ved Universitetet i Tromsø. Han er blant de mest fremstående forskerne som baserer arbeidet sitt på sonderaketter, opplyser romsenteret.

Havnes har oppnådd internasjonal anerkjennelse for sin forskning på de fysiske egenskapene til støvplasma.

Den norske forskeren har til og med fått en fysisk parameter oppkalt etter seg, "Havnes-parameteren". Havnes ble tildelt årets Forsknings- og utviklingspris ved Universitetet i Tromsø.

Artikkeltags