Gå til sidens hovedinnhold

Norske eksperter følger med: - Nytt russisk supervåpen kan utløse radioaktive tsunamier

- Selvsagt kan det potensielt anvendes mot kystbyer i NATO-landet Norge, men la oss håpe at det aldri kommer dithen, sier sikkerhetspolitisk forsker.

(Nettavisen)

USAs mektige forsvarsdepartement, Pentagon, har gått hardt ut mot det de omtaler som en russisk styrkeopptrapping i Arktis. Amerikanerne viser blant annet til satellittbilder som avdekker russernes opprustning i regionen av gamle flybaser og radarinstallasjoner som stammer fra Sovjettiden.

Russland har på sin side kommet med krass kritikk mot både USA og Norge etter at det ble utplassert amerikanske bombefly på norsk jord tidligere i år.

Videre påpeker Pentagon-talsmann, oberstløytnant Thomas Campbell, overfor CNN, at russerne er i ferd med å bygge nye havner i regionen, at de utvider flåten med atomdrevne isbrytere, samt oppgraderer sine luft- og kystforsvarsanlegg.

CNN skriver at det er knyttet spesielt mye bekymring til et nytt russisk våpensystem – omtalt som et supervåpen. Poseidon 2M39 er en atomdrevet torpedo som potensielt kan forårsake enorme skader i kystbyer og gjøre dem ubeboelig i langt tid fremover grunnet radioaktiv forurensning. De kjernefysiske super-torpedoene skal etter planen leveres fra splitter nye Belgorod-ubåter. Ubåtene skal etter planen være operative allerede i september.

Les også: Russland sier de vil ta grep hvis vestlige soldater blir sendt til Ukraina

Nettavisen har intervjuet en erfaren sikkerhetspolitisk forsker ved NUPI og en kjernefysiker ved FFI om Poseidon-torpedoen, Russlands sikkerhetspolitiske motiver og om hvorvidt Vesten og Russland faktisk befinner seg i en kald krig.

- Den russiske styrkeoppbyggingen i Arktis er ikke noe nytt fenomen. Under Sovjettiden hadde de en del militær tilstedeværelse i nordområdene, men så bygget de dette ned på grunn av teknologiske og økonomiske problemer, sier seniorforsker innen russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved NUPI, Jakub M. Godzimirski, til Nettavisen.

- Veldig mange kobler denne militære oppbyggingen i Arktis til annekteringen av Krim i 2014. Men dette går enda lenger tilbake i tid. Man kan si at under den russiske forsvarsministeren Anatolij Serdjukov (2007 til 2012) så satset Russland på en slags gjenoppbygging av det russiske forsvaret, noe som har resultert i en mye større implementering av militære moderniseringsprogrammer og økt aktivitetsnivå, sier Godzimirski.

- Dette handler mye om Russlands evne til å finansiere en militær opprustning. Og så kom det økte spenningsnivået mellom Russland og Vesten etter Krim-konflikten i 2014.


- Sett fra Russlands perspektiv er de opptatt av å beskytte sine strategiske styrker på Kolahalvøya og i Barentshavet, mens NATO er opptatt av å ha en direkte forbindelse over Atlanterhavet. NATO frykter at Russland vil bruke makt for å vanskeliggjøre denne direkte forbindelsen over Atlanterhavet, sier Godzimirski.

Pentagon har selv påpekt at Arktis anses som en region med viktige sikkerhetsinteresser for amerikanerne, både forsvarsmessig og som en korridor mellom Asia, Europa og USA. Klimaendringer fører til økt issmelting i regionen, noe som igjen kan resultere i at Nordøstpassasjen blir isfri og blir en viktig skipsfart-forbindelse. Issmeltingen fører også til at olje, gass og mineraler i regionen kan bli tilgjengelig for utvinning.

Les også: Biden: - Putin er en morder som vil måtte betale for forsøk på innblanding i USA

«Radioaktive tsunamier»

Steinar Høibråten, som er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), sier at Poseidon er et ubemannet undervannsfartøy som kan transportere en kjernefysisk ladning nærmest over ubegrenset avstand siden det er atomdrevet.

- Det vil kunne ramme alle kystområder i verden uansett hvor det utplasseres. Dersom det noen gang utplasseres, da, sier Høibråten til Nettavisen.

Godzimirski sier at hensikten med de nye Poseidon-torpedoene er å utløse «radioaktive tsunamier» som kan ramme amerikanske kystområder.

- Poseidon er et nytt våpensystem som Russland satser på å bygge for å beskytte strategiske interesser på Kolahalvøya. Tanken er å kunne sende disse torpedoene mot USAs vestkyst og eksplodere kjernefysiske ladninger med stor sprengkraft. Det skal da utløse radioaktive tsunamier som slår inn mot amerikanske kystbyer og forårsaker radioaktiv forurensning, sier han.

Les også: Russiske atombombefly like utenfor norsk luftrom: - Norge er i et dilemma

Godzimirski sier at russisk TV har vist dramatiske animerte bilder av hvordan de atomdrevne Poseidon-torpedoene angivelig vil kunne bli skutt ut av helt nye Belgorod-ubåter, snike seg uoppdaget forbi amerikanske forsvarssystemer og til slutt utløse store radioaktive bølger som oversvømmer amerikanske byer som New York og Washington D.C.

- Vil disse Poseidon-torpedoene potensielt kunne anvendes mot kystbyer i NATO-landet Norge, Godzimirski?

- Selvsagt kan de det. Men la oss håpe at det aldri kommer dithen at det anvendes mot norske eller amerikanske byer, sier Godzimirski.

- Hvordan fungerer våpenet, og hva slags skadeomfang kan det potensielt forårsake, Høibråten?

- Våpendelen er rett og slett en stor atombombe. Poseidon skal være rundt 20 meter lang og vil ha plass til nær sagt hva som helst av atomladninger, men tanken er nok at dette skal være en kraftig ladning i megatonnklassen som kan gjøre mye skade nær en kyst et eller annet sted, som fysisk skade fra eksplosjonen hvis den skjer nær land, ellers bølger (tsunami) og spredning av radioaktivitet, sier Høibråten.

- Det bombemessige er for så vidt utgammel teknologi for Russland. Skadeomfanget er det du får fra en kraftig kjernefysisk ladning utløst under vann nær land. Poseidon kan selvsagt også ha med seg en konvensjonell ladning i stedet for en kjernefysisk ladning. Det nye er farkosten som transporterer bomben, påpeker Høibråten.

Et ferdig operativt system i 2027?

Sjefen for den norske Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, bekrefter overfor CNN at Poseidon-torpedoen er i en testfase. Russiske medier skriver at det vil bli gjennomført flere tester i tiden framover.

Høibråten sier det er ressurskrevende å utvikle denne typen spesialubåter, og antar det trolig planlegges for et mindre antall Poseidon-torpedoer. Han tror det kan ta lang tid før hele våpensystemet eventuelt er operativt.

- Det kan ta lang tid fra «vellykket forskning» til utplassert våpensystem. «Jane’s» (anerkjent militært tidsskrift red.anm.) som følger med på våpenutvikling alle steder, nevner planer om et operativt system i 2027. Skal vi tro nyhetsmedia, ser det ut til at selve Poseidon er kommet langt i utviklingen. Den er en slags krysning mellom en torpedo og en liten atomubåt. Men som andre torpedoer, skal den sendes ut fra spesielle «moderubåter» som ennå ikke er klare, sier Høibråten.

- Jeg vil ikke antyde noe spesielt tidspunkt, men det tar nok sin tid før hele systemet er operativt, sier han.

Psykologisk krigføring og avskrekking

Godzimirski er imidlertid usikker på i hvilken grad dette nye våpensystemet Poseidon 2M39 vil kunne være operativt og funksjonelt i en virkelig konflikt.

- Man vet aldri med sikkerhet hvordan slike systemer faktisk vil fungere. Vi har en del tidligere eksempler på at det er utviklet våpensystemer som ikke har fungert etter hensikten. Eller at motstanderen har utviklet andre våpensystemer som gjør dem lite anvendbare og utdaterte. På 1970-tallet utviklet USA et forsvarssystem mot innkommende missiler. Men etter noen måneder viste det seg at dette systemet var ubrukelig, sier Godzimirski.

Les også: Amerikansk admiral: - En reell mulighet for atomkrig

Godzimirski sier at Russlands hovedmål med Poseidon-torpedoene, i likhet med andre kjernefysiske våpensystemer, først og fremst er en del av landets propagandamaskineri og psykologiske krigføring, som har til hensikt å skremme og avskrekke.

- En ting er å snakke om sånne våpen, en annen ting er å faktisk bygge dem. En tredje ting er at selv om man har slike våpen tilgjengelig, vil det alltid være et spørsmål om man i det hele tatt kan bruke dem i en konflikt. Det er mange eksempler på at man har våpen i arsenalet sitt som man ikke bruker i en konflikt, selv om man utsettes for stort press. Logikken er at man frykter en gjengjeldelse som til slutt vil være mer ødeleggende for en selv. Dette handler om avskrekkingsdynamikken, at man må tenke seg om før man avfyrer det første missilet, sier han.

En ny kald krig på trappene?

- Er vi nærmere en kald krig mellom Russland og Vesten enn vi var for ti år siden?

- Noen påstår at det allerede er en kald krig mellom Vesten og Russland. Det er opplagt at spenningsnivået er høyere nå enn for ti år siden. I 2011 kunne for eksempel Dmitrij Medvedev og Barack Obama sitte sammen og ha dialog. Men mye har skjedd siden den gang. Vladimir Putin kom tilbake til makten i 2012, Russland har brukt militærmakt for å endre grensene i Europa med annekteringen av Krim i 2014 og Putin har nettopp signert en lov som gjør det mulig for ham å ha makten fram til 2036, sier han.

- Men det er mye som har skjedd på Vestens side også. USA valgte Donald Trump som president for landet, noe som har skapt mye uro og uforutsigbarhet i verden. Og man har endret måten man snakker om hverandre på. Både NATO og USA snakker nå om Russland som en militær utfordring. Det er opplagt at ting skjer, og denne dynamikken er ikke positiv for noen av oss, sier Godzimirski.

- Det er likevel noen elementer som mangler fra den kalde krigen. Under den kalde krigen var det en ideologisk konfrontasjon mellom Vesten og Sovjetunionen. Russland har ikke lenger en ideologi (kommunismen red.anm.) som er ettertraktet mange steder rundt i verden. Nå har de en slags kapitalisme som er preget av mye korrupsjon, legger han til.

- Men er det en pågående kald krig, Godzimirski?

- Det er en kald fred, rett og slett. Det er fortsatt ingen direkte konfrontasjon, men samtidig er det veldig lite som kan oppfattes som et godt samarbeid mellom Russland og Vesten, sier Godzimirski.

Godzimirski sier at Russland står overfor enorme økonomiske og strukturelle utfordringer på hjemmebane, samtidig som at de vil kunne slite med å tilpasse og omstille seg til en ny tid etter oljealderens slutt.

- Det er et spørsmål om hvor lenge de klarer å finansiere dette våpenkappløpet med Vesten, sier han.