Nå vil alle granske slekta

 - KURS I SLEKTSGRANSKING: Catrine Vibe og Hans Isdahl i Nordreisa historielag har flere års erfaring i slektsgransking og de deler gjerne kunnskapen sin med andre.

- KURS I SLEKTSGRANSKING: Catrine Vibe og Hans Isdahl i Nordreisa historielag har flere års erfaring i slektsgransking og de deler gjerne kunnskapen sin med andre. (Foto: )

Boom etter TV-program.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

Interessen for slektsgransking har eksplodert etter at programserien «Hvem tror du at du er» startet igjen på TV.

Hans Isdahl har i regi av Nordreisa historielag holdt flere kurs for ferske slektsgranskere.

Han fikk særlig mange påmeldte etter at første runde i TV-serien startet for to år siden.

Med en ny runde med spennende og rørende program, venter han fornyet interesse fra mennesker som vil finne ut hvor de stam-mer fra.

Spør de eldste

- All slektsgransking starter med å hente informasjon hos de eldste i familien. De kan fortelle hva deres foreldre og besteforeldre het, hvor de kom fra, fra de drev med, og så videre, sier Hans Isdal.

Catrine er en av de mange som deler hobbyen hans. Hennes slekt kommer fra Bergensområdet og store deler av Vestlandet. Takket være tips fra ei tante, fant hun navn og livsløp til et bortsatt barn og ukjente tremenninger i Amerika.

LES MER: Slik finner du dine forfedre

- De fleste finner overraskelser når de begynner å gå tilbake i familien. Det er noe av det som gjør slektsgransking så spennende, sier hun.

Formødre og forfedre som de eldste familiemedlemmene ikke kan huske, går det an å spore opp i databaser. Digitalarkivet er en av dem, og de fikk seksdobling i trafikken da den nye runden med «Hvem tror du at du er» startet.

Slektshistorie

Norsk slektshistorisk forening er en annen som får flere henvendelser enn før, og som holder kurs. Foreningens leder, Rune Nedrud, sier alle bør gå på kurs før de starter slektsgransking.

- For en nybegynner er det lett å gjøre feil, særlig hvis du har en oldefar eller tippoldemor med for- og etternavn som var veldig vanlig. Da kan du lett forske i vei på gal slekt, og så må du starte forfra igjen, sier Nedrud.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Han sier at det fins fire typer slektsforskere.

- Det er de som jakter på handelsmenn, prester, adel eller til og med kongelige forfedre, selv om det er få som kan havne i den kategorien.

- Så er det de som sanker forfedre og forfedre så langt bakover som mulig.

- Vi har de som søker bakover til oldeforeldre og tippoldeforeldre, og framover igjen for å finne nålevende slektninger.

- Den siste gruppen av slektsgranskere er de som holder seg til en bestemt yrkesgruppe med tilknytning til egen slekt, for eksempel handelsmenn, sjøfolk eller presteslekter, sier Rune Nedrud.

Ikke alle klarer å takle overraskelser som de finner på slektstreet sitt. Rune Nedrud sier at i NordNorge har mange sluttet å følge en slektslinje når de har oppdaget en bestemor eller oldefar som var same.

Tatere og samer

- På Øst- og Vestlandet har det vært en viss frykt for å oppdage at de har tatere, sigøynere eller skogsfinner blant forfedrene. Enda verre kan det være å finne forbrytere i slekta. Jeg oppdaget at en bror til den ene av mine oldefedre hadde sittet 20 år i fengsel, dømt for drap. En nålevende slektning som jeg fortalte det til, ble så fornærmet at han aldri siden har snakket med meg, sier Rune Nedrud.

Catrine Vibe vokste opp i Bergen, deres hennes foreldre var født. Men begge hadde slekt som kom fra små bygder.

Hans Isdahl har funnet alt fra rike handelsmenn til husmenn blant sine forfedre, og etternavnet har han fra et veldig vakkert, men trangt lite sted der fem småbruk lå i ei klynge for riktig lenge siden.

Artikkeltags