Mer makt til samene

Artikkelen er over 12 år gammel

Samerettsutvalget vurderer Finnmarks-inspirert forvaltningsmodell i Troms og Nordland. <img class="apiImgLeft" style="margin-bottom:0px;" src="http://www.nordlys.no/multimedia/archive/00951/debatt13_951663a.jpg" alt="">

DEL

Nå kan også Nordland og Troms få sin egen «Finnmarkslov». Samerettsutvalget vurderer å overføre statens grunn i resten av Nord-Norge til en helt ny eier, Hålogalandseiendommen.

Mens arbeidet i Finnmark er sluttført med massiv offentlig oppmerksomhet, har samerettsutvalget for resten av Nord-Norge arbeidet i det stille.

Men arbeidet kan få svært store konsekvenser for forvaltning av land og vann i både Troms og Nordland. I Troms utgjør Statens eiendommer i dag hele 12.000 kvatdratkilometer, eller 40 prosent av fylkets areal.

Regjeringen opprettet samerettsutvalget i 1979 for at Norge skulle innfri internasjonale forpliktelser overfor samene som urfolk. I 2001 skiftet regjeringen ut alle medlemmene i utvalget, og siden har det arbeidet med rettighetene i samiske områder sør for Finnmark. Om ikke noe uventet skjer, vil den tredje, norske samerettsutredningen ble lagt fram sommeren 2007. Senere skal Stortinget ta stilling til saken.

Kartlegging

Utvalget fikk i oppdrag å vurdere behovet for lovendringer, og i tilfelle foreslå endringer i dagens rettighets- og forvaltningsforhold i samiske bruksområder. Utvalgsleder Jon Gauslaa understreker at de ikke skal tildele nye rettigheter, men kartlegge eksisterende rettigheter på grunnlag av utøvd bruk. Det kan dreie seg om anerkjennelse av kollektive eier- og bruksrettigheter.

– Vi skal utrede og fremme forslag om hva som er nødvendig for å trygge samenes muligheter til å utnytte naturressursene i deres bruksområder, samtidig som den ikke-samiske befolkning sine interesser anerkjennes. Hensynet til å bevare og sikre samisk kultur skal stå sentralt, sier Gauslaa.

Ikke avgjort

Utvalget har ikke trukket endelige konklusjoner, men det har skissert fire mulige løsninger for forvaltningen av statsgrunnen i Nordland og Troms.

*Et system basert på fjelloven.

*En forvaltningsmodell basert på Finnmarksloven

*En kombinasjon av fjelloven og Finnmarksloven.

*Statsskog fortsetter som grunneier, men får sterke lokal styring.

Etter å ha vurdert de fire modellene, kan det etter hva Nordlys erfarer se ut til at samerettsutvalgets flertall går inn for kombinasjonen av fjelloven og Finnmarksloven. Det vil innebære at utmarksforvaltningen overlates til regionale organer fordi kommunene vil være for små til å kunne ta hånd om dette ansvaret alene. I Troms og Nordland vil eiendomsretten til opprinnelig og innkjøpt statsgrunn overføres til det nye eieren Hålogalandseiendommen.

Ny eier i Nord-Norge

– Et slikt forslag likner veldig på det Samerettsutvalget forslo for Finnmark i 1997, men det ble bare delvis vedtatt av Stortinget. Til forskjell fra det som var tilfellet i Finnmark, har bønder og andre i Nordland og Troms fremmet sterke krav om en mer lokalt basert utmarksforvaltning. Det kan tilsi at løsningen i de to fylkene ikke nødvendigvis blir den samme som i Finnmark, sier Gauslaa.

Han tror medlemmene i utvalget kommer til å være enige om at Stortinget skal etablere en regionalt basert utmarksforvaltning. Derimot vil de dele seg i spørsmålet om det skal etableres et nytt eieorgan. Innenfor utvalget blir det kalt for Hålogalandseiendommen.

Fortsatt statseie

– Om vi ikke får noen Hålogalandseiendom og staten beholder sin eiendomsrett, kan utvalget vurdere om det bør etableres et særskilt styre i Statsskogsystemet for forvaltningen av statsgrunnen i Nordland og Troms. I en slik forvaltning vil en del medlemmer oppnevnes etter forslag fra Sametinget og fylkestingene. Forskjellen mellom de alternative forslagene vil derfor ikke være så store på det punktet, sier Jon Gauslaa til Nordlys.

Artikkeltags