Folk i Troms og Nordland er landets mest kreative når det gjelder navn. Det synes Corner Jenssen er helt flott.

– Corner og mål. Ja, sånn skal det være, smiler Corner, som bærer det uvanlige navnet sitt med stolthet.

En skulle kanskje tro at faren hans var fotballgal som kom opp med dette navnet til sønnen, men navnet har sannsynligvis ingenting å gjøre med det engelske ordet for hjørnespark.

– Jeg hadde en bestefar som het Konrad, og tror at jeg er oppkalt etter han – på en måte, forteller Corner.

Ikke har han spilt fotball selv heller, men når han er i Tromsø hender det han fleiper med karene som er TIL-patrioter med at «jeg er det nærmeste dere kommer mål».

– Har du blitt mobbet for navnet ditt?

– Jeg ble ertet litt med «Korni» flatbrød da jeg var guttunge, men det har ikke vært noe å ta seg nær av.

– Har du vurdert å skifte navn?

– Nei, hvorfor skulle jeg det? Et navn må man ha, og navnet skjemmer ingen.

Selv har han imidlertid gitt de to sønnene sine helt vanlige navn. For tre Corner hadde jo som kjent gitt straffe ?

Trodde hun var steinrik

I Sørreisa bor Wencheton Rosvoll, som heller ikke kunne tenke seg å skifte navn selv om hun er alene om dette fornavnet.

– Jeg synes det er veldig greit å ha et navn som ingen andre har, sier hun.

Det kan også by på uventede fordeler. Som da hun for mange år siden var ute på byen i Trondheim og noen kjekke unge menn spurte hva hun het.

– Jeg svarte Wencheton, og det oppfattet de som «Wenche Thon». Dette fikk dem til å tro at jeg var datteren til Olav Thon, og dermed spanderte de en masse både på meg og venninnene mine. Vi lot dem bare tro at jeg var datteren hans. Når de var så dumme, kunne de bare spandere, smiler hun.

Milliardæren Olav Thon, en av Norges rikeste menn, har så vidt vites ingen datter i det hele tatt.

Kreativt i nord

Professor i nordisk språkvitenskap, Gulbrand Alhaug, har navneforskning som spesialitet, og sier folk i Troms og Nordland har vært de mest kreative i landet når det gjelder å lage nye navn. Mens folk sørpå har vært mer opptatt av oppkalling, så har folk i nord funnet på nye navn, gjerne ved å sette sammen to kjente navn til ett nytt, noe som bygger på en tradisjon helt tilbake fra vikingtiden.

– For eksempel Sigvin, som er satt sammen av Sigurd og Øyvind. Eller Frigdis, som er oppkalt etter Fritjof og Halldis, forteller Alhaug.

– Hva synes du om navnet Corner?

– Veldig fint. I disse VM-tider, hvor det skåres uvanlig mye mål, passer det også veldig godt med jentenavnene Golla og Målfryd som vi har hatt enkelte eksempler på. Og med varmen som er i Brasil og mye øltørst på tribunen, så kan kvinnenavnet Øllegård passe fint, selv om det ikke har med øl å gjøre.

Mange spesielle navn

Disse navnene er blant de Alhaug har samlet i navneleksikonet «10001 navn», mens Corner er for sjeldent til at det er med her. Hvis færre enn fire personer i Norge har navnet, så hindres det av personvernhensyn. Det finnes derfor ingen liste over de sjeldneste navnene. Dette omfatter imidlertid ikke det som er mer enn hundre år gammelt, og når det gjelder spesielle navn for Nord-Norge på 1800-tallet har Alhaug en rekke mer eller mindre velklingende eksempler.

I Troms finnes særegne navn som Bardon, Kreola, Lovin, Jenberg, Trinus, Megrund, Magnhard, Meranolf, Amagna og Ilfrida, mens Nordland slår til med imponerende spesialiteter som Tegnander, Dundas, Hilovard, Ølbert, Belmer, Nidrik, Nedolf, Vidluf, Konvald, Gabrikke, Avanse, Desenia og Stinken.

– Har du forresten hørt om han fra Lofoten som syntes det var helt i orden å hete Analius, men som mente det var merkelig at noen kunne hete Vaselina, humrer Gulbrand Alhaug.

– Hva med at kvinner i nord hadde navn som Rullegardine og Klosetta?

– Det er en myte. Disse navnene finnes ikke i folketellinger og kirkebøker. Derimot har vi et navn som Nordøsta, født i sterk vind fra nordøst ute på kysten av Troms.