Med to milliarder kroner vil de ta knekken på disse plageåndene

FØR: Tette forekomster av kråkeboller umiddelbart før kalking.

FØR: Tette forekomster av kråkeboller umiddelbart før kalking.

Artikkelen er over 5 år gammel

Kråkebollen har tatt knekken på viktige planter - nå kan den lide samme skjebne selv.

DEL

Kråkebollene har tatt knekken på den viktige tareskogen. Nå pågår et av landets største natureksperiment for å få livet tilbake i de nordnorske fjordene.

200 tonn kalk har i høst drept kråkebollene flere steder i Porsanger. Nå ønsker forskerne to milliarder kroner for å «reparere» en rekke andre fjorder her nord. I løpet av to-tre år er innsatsen inntjent i form av mer fisk.

I løpet av få år forsvant det meste av tare i fjordene fra Nord-Trøndelag og hele kysten nordover til Murmansk. Med taren forsvant også mye av livet ned til 10 meters dyp, der det vanligvis skjer svært mye.

Igjen ligger en nesten livløs ørken, kun dekket av kråkeboller, nærmere bestemt av typen grønn Drøbak-kråkebolle. Disse har tareskog som delikatesse, på kort tid eksploderte kråkebollene i antall og har siden dominert en rekke fjordsystemer i nord.

Yrende liv

–Tareskogen er sjøens regnskog. Her er et yrende liv, her kan småfisken få en relativt trygg oppvekst med nok mat, sier forsker Hans Kristian Strand ved Havforskningsinstituttet som leder prosjekt Fjordkalk.

Han påpeker at blant annet kysttorsken nå er utryddingstruet, og mangel på tareskog kan være en sentral årsak.

I høst er 200 tonn brent kalk fordelt på tre utvalgte steder i Porsangerfjorden i Finnmark. Kalken har en dødelig effekt på nettopp kråkebollene, mens fisk, krabbe skjell og snegler ifølge forskerne ikke påvirkes.

Kalken etser hull i kråkebollens «membran», det lekker inn sjøvann, det plagsomme skalldyret tipper over på siden og dør.

Et pilotprosjekt for tre år siden fikk et oppsiktsvekkende resultat. Allerede sommeren etter at kråkebollene var kalket bort, blomstret ny tare som aldri før. Også fiskeyngel kom raskt tilbake.

Ettertraktet delikatesse

Kråkebollen er en ressurs i seg selv, og fangstfolk langs fjordene burde juble. Men nei da, disse skalldyrene har ødelagt sitt eget livsgrunnlag og rogninnholdet er elendig i mer enn 80 prosent av kråkebollene. Og nettopp rognen, gonadene, er delikatessen som spesielt kunder i Asia betaler godt for.

– Går det slik vi bestemt mener, vil også de gjenlevende kråkebollene bli en ressurs med velfylte gonader når fjordene er tilbake til normal økologi, sier forsker Hans Kristian Strand.

De siste ukene har det pågått et stort kalk-prosjekt som Havforskningsinstituttet leder, med Universitetet i Tromsø, Norsk institutt for vannforskning og Franzefoss Miljøkalk som sentrale samarbeidspartnere.

Hverken Strand eller hans forskerkolleger har et godt svar på hvorfor kråkebollene plutselig dominerte fjordene langs hele kysten i nord. Teoriene er mange, og det er gjort flere forsøk på å bli kvitt problemet.

Sildekollaps

En årsak kan være at etter år med intenst sildefiske og kollaps i sildebestanden på slutten av -60 tallet. Bestanden var frem til da regnet som en av verdens største fiskebestander.

Sild spiste de bittesmå kråkebolleynglene, og da silden forsvant, kan det ha ført til massivt høyere overlevelse hos kråkebollene i den tidligste fasen av livet. Mer enn 99 prosent av disse rekruttene skulle normalt være mat for sild og annet dyreliv i havet, men fikk nå leve i fred og formere seg eksplosivt.

En annen teori er at den eneste fiskearten som har kråkebollen øverst på menyen, steinbiten, ble redusert i antall. Denne har en kraftig kjeve med tilhørende fryktinngytende tanngard, som enkelt knuser skallet på bollene, og slurper i seg innholdet sammen med skallbitene.

Uten steinbit fikk kråkebollene sitte til bords uten plagsomme festbremser.

Steinbitoppdrett

Et av de mange tiltak som er lansert for å få tilbake tareskogen, var nettopp å oppdrette steinbit i store mengder, og sette den ut for å spise kråkeboller. Dette jobbes fet fortsatt med, men for at mer steinbit skal få effekt, må tareskogen være tilbake.

En av årsakene til at kråkebolle-problemet har vært så langvarig, er sannsynligvis at kråkebollen gjennom nedbeitingen av tareskogen også har gnaget over navlestrengen til flere av sine naturlige fiender; steinbit, samt små krepsdyr og krabber.

Et annet prosjekt er å dyrke tare, for å plante den på sentrale steder. Revegetering ble forsøkt i stort omfang i Trøndelag på -80 tallet.

Likevel falt Havforskningsinstituttet etter flere års studier på brent kalk som den beste «medisin».

Er skeptisk

Å kalke fjorden ble ikke like godt mottatt overalt. I fjor fikk Havforskningsinstituttet nei fra Klima- og forurensingsdirektoratet, Klif, siden de fryktet at konsekvensene av kalking ble større enn fordelene.

Klif påpekte at den etsende kalken kunne påvirke andre arter, og at kunnskapen om hva som vil skje med en kalket fjord var for liten.

I år fikk forskerne ja fra det nye Miljødirektoratet, der Klif inngår. Seksjonsleder Anne Sundbye er fortsatt skeptisk, men sier i en pressemelding at et forsøk med kalk kan bidra til større forståelse av et av våre viktigste kystøkosystemer.

Direktoratet kommer til å følge virkningene av kalkingen nøye.

Livet tilbake

Også forskere fra flere institusjoner følger nå utviklingen i Porsangerfjorden, og tror at «frø» fra tare vil etablere seg ganske raskt.

– Porsangerfjorden er i dag så godt som tom for fisk, på lik linje med mange andre fjorder. Vi har all grunn til å tro at flere typer tare allerede neste sommer blomstrer opp, og at det på forsøkslokalitetene ganske fort vil danne seg et livskraftig samfunn av fiskeyngel, skjell, snegler og alt annet som hører til i en frisk fjord, sier forsker Hans Kristian Strand.

Ifølge beregninger fra Havforskningsinstituttet vil det koste ca. to milliarder kroner om man skal kalke alle områder der kråkebollen i dag dominerer.

– Verd et forsøk

Norges Kystfiskarlag følger spent med i de som skjer i Porsangerfjorden, og vet at også andre fjorder kan trenge riktig medisin.

– Noe har skapt ubalanse innerst i en rekke fjorder. Porsangerfjorden er hardt rammet. Det er viktig å finne en årsak, og det er absolutt verd et forsøk med kalking, sier leder Arne Pedersen.

Han påpeker at kysttorsken nesten har forsvunnet, og synes det er viktig at denne bestanden blir tatt vare på.

– I blant annet Porsangerfjorden er det nesten ingen fiskere igjen. Dette skyldes at fiskebestanden er sterkt redusert, og alt som kan gjøres for å rette opp denne skjevheten, er vi for, sier han.

Artikkeltags