– Matpakka ikke sunn nok

 Skolebarn trenger næring som bedrer konsentrasjon og oppmerksomhet, demper uro, og legger forholdene best mulig tilrette for god læring. Helsedirektoratets egne kostråd fra 2011 viser tydelig at dette ikke dekkes av salami på kneipbrød fire ganger i uken, mener overlege Berit Nordstrand.

Skolebarn trenger næring som bedrer konsentrasjon og oppmerksomhet, demper uro, og legger forholdene best mulig tilrette for god læring. Helsedirektoratets egne kostråd fra 2011 viser tydelig at dette ikke dekkes av salami på kneipbrød fire ganger i uken, mener overlege Berit Nordstrand. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Overlege og kostholdsekspert Berit Nordstrand roper et varsko om barns matvaner i skoletida.

DEL

Nordstrand ser med bekymring på konsekvensene av usunne matvaner hos barn og unge, og mener matpakka barn flest har med seg ikke er sunn nok for at de skal fungere optimalt i skolehverdagen.

– Matpakka dekker ikke barnas behov gjennom skoledagen for variert og næringsrik mat. Når et barn får i seg for lite av enkelte næringsstoffer kan det føre til konsentrasjonsvansker og atferdsproblemer, sier Berit Nordstrand til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Forskningsrådets ferske rapport slår fast at den tradisjonelle matpakka holder stand. Ifølge rapporten spiser fire av fem elever brødmat på skolen. Tre av ti spiser frukt på skolen, mens bare 12 prosent spiser grønnsaker til lunsj.

Overlegen og kostholdseksperten tar nå til orde for at den norske grunnskolen bør ta en del av ansvaret for barn og unges kosthold, og mener det er på høy tid med en skolematordning.

– Ungene er på skolen halve dagen, og jeg mener det er naturlig at skolen og staten tar ansvar for maten på skolebenken. Her har vi sjansen til å sikre barna de essensielle næringsstoffene de trenger. Kostholdet er gull verdt for barnas fysiske og psykiske helse og læringsevne, sier Nordstrand.

– Vi har rett og slett ikke råd til å la være å gjøre noe for barnas skolematvaner. Regjeringen må ta tak. Det argumenteres med at en skolematordning er for dyr, men å overse problemet vil bli en belastning for samfunnet over tid, advarer Nordstrand.

Skolemattilbudet består i dag bare av en skolefruktordning i ungdomsskoler og kombinerte skoler. Det fleste norske barneskoler har også en skolefruktordning, men må da abonneres på og betales av foreldre.

Regjeringen har så langt ikke valgt å bevilge penger til skolemat.

– En skolematreform vil være veldig kostnadskrevende, og vi har valgt å prioritere andre ting knyttet til skole. Men gratis skolemat er en veldig viktig sak vi er glade for at andre setter søkelyset på, og vi vil fortsette å vurdere dette for framtida, sier statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet. (ANB)

Artikkeltags