Gå til sidens hovedinnhold

Mål for islamske fundamentalister

Artikkelen er over 10 år gammel

Tromsø skal få et praktbygg av en moské bygget med saudiske petropenger. Saudi-Arabia gir gjerne pengegaver. Men sjelden uten motytelser.

Septembersola stråler og festkledde mennesker strømmer inn i Tromsøhallen på byens tak denne formiddagen. Det er id al-fitr, islams fastebrytningsfest som skal feires.

Byens to moskeer har ikke plass til festen. Dermed må høytiden finne sted i en hall. En mannsstemme gjaller allahu akbar over høyttaleranlegget. Lovprisningen – takbir – er i gang når Sandra Maryam Moe, landets eneste kvinnelige moskèleder, går inn i hallen. Flere av kvinnene bærer store fat fylt til randen med frukt og søtsaker.

Konvertitten Sandra bærer på en stor drøm. Hun vil reise en moské i sin egen fødeby. Hun mener byens muslimer fortjener bedre enn et slitt næringslokale i utkanten av Tromsø sentrum som moské. De skal slippe å sitte på en basketballbane når de hører imamens khutba, fredagspreken under id.

Jakten på sponsorer

25. oktober 2008: Det yrer av liv på togstasjonen ved Docklands i London. Titusener strømmer til konferansesenteret Excel for å delta på den årlige muslimske konferansen The Global Peace Unit.

Sandra Maryam Moe og ektemannen Andrew Wenham har tatt turen fra Tromsø til London for å delta på arrangementet. Målet er å få reist en moské som skal bli et signalbygg for Tromsø på linje med Ishavskatedralen. De håper å finne sponsormidler blant deltakerne på konferansen i Englands hovedstad.

De lykkes

Få uker seinere er resultatet av reisen hovedoppslag i byens aviser: En rik forretningsmann fra Saudi-Arabia har lovet 20 millioner kroner til prosjektet. Det antydes at moskeen kan bli bygd på en tomt helt nede ved havet, i nærheten av Neumann bygg på Stakkevollveien. Hvem den rike giver er, og hans motivasjon for å gi den rause pengegaven, vil ikke Moe dele med pressen. Men hun understreker overfor journalistene at pengene er en sjenerøs gave helt uten forpliktelser.

Et ideologisk mørke

– Først kommer pengene. Senere følger kravet om innflytelse, sier den svenske journalisten Karwan Tahir.

Tre år før moskèplanene ble kjent i Tromsø, var Sveriges Radio på reportasjereise til Sarajevo. I flere uker hadde Tahir og hans kollega Johanna Sjövall fulgt moskeer og skoler som er reist og sponset av saudiarabiske petropenger.

– En streng tolkning av islam kjøper seg makt i Sverige. Pengene etterfølges av krav om hvem som skal være imam og hvilken retning av islam som skal læres bort i moskeen. De vil ha kontroll over undervisningen for å spre den islam de står for, sier Tahir.

I Sarajevo står Balkans største moské. I motsetning til tradisjonelle bosniske bygg, er den bygget i arabisk stil.

– Etter at moskeen i Sarajevo sto ferdig vokste et nytt, fremmed muslimsk uttrykk fram. Et ideologisk mørke la seg over moskèrommet og de tilstøtende lokalene og aktivitetene.

Tahir forteller at kvinnene begynte å bruke heldekkende nikab. Muslimske kvinner som ikke iførte seg hodeplagget hijab, ble fordømt.

– Mennenes skjegg vokste. Symbolene styrket oppfatningen av at saudiaraberne ville spre sin wahabisme i Bosnia, forteller Tahir.

Uten bekymring

I Tromsø har moskèleder Moe ingen betenkeligheter med å motta penger fra Saudi-Arabia.

Frykter dere at giverne deres ønsker å spre radikal islam nordover?

Dette er nytt for meg. Og jeg kan ikke kommentere løse rykter og generaliseringer om at alle saudiarabere har haker med det de gir, sier Moe til Nordlys for få dager siden.

Hun mener Alnor står trygt og støtt på egne bein.

– I Alnor har vi en organisasjonsform med vedtekter, regler og formål. Vi opererer innenfor rammen av norsk lov og det er svært viktig for oss. Slik skal det også være i framtida.

Er dere helt trygge på det ikke vil komme krav om å sitte i styret osv. i den nye moskeen?

– Jeg kan ikke være trygg på noe. Jeg kan ikke spå framtida, men må bare ta en dag av gangen. Men jeg understreker at vi tar imot tilskudd, men ikke med vilkår.

Tilbake til røttene

Statsreligionen i Saudi-Arabia er en gren av islam som heter wahabisme. Wahabismen er en ekstrem og pietistisk islamvariant . Moderate muslimer regner denne fundamentalistiske retningen som svært reaksjonær og dogmatisk.

Flere byer i Sverige, blant annet Örebro, har hatt besøk av representanter fra Saudi-Arabia som gjerne vil reise en moské. I Malmö er moskeen bygd med saudiarabiske penger.

– Men det finnes muslimer som sier nei til penger fra Saudi-Arabia. I Stockholm takket forsamlingen nei straks de oppdaget at saudiaraberne også ville eie 51 prosent av moskeen. De ville ha majoriteten i styret. Og de ville tilsette imam, forteller Karwan Tahir, før han fortsetter:

Man kan undre seg, hvorfor gjør de dette? Hvorfor vil så mange saudiarabere bistå med penger til skoler og moskeer i ikke-muslimske land? Er de bare verdens hyggeligste mennesker?

Ikke bekymret

Tegninger og modell av den kommende Tromsø-moskeen er klare. Arkitektstudent Mahtab Aslam tar mastergraden i arkitektur i Aalborg i Danmark. Hans eksamensoppgave er nymoskeen i Tromsø. Ledelsen i Alnor planlegger en utstilling i Tromsø om noen måneder, for å presentere forprosjektet for byens innbyggere. Alnor ønsker en stor, flott moské med plass til rundt 500 muslimer til fredagsbønn.

– Det blir en stor mannsavdeling og en mindre kvinneavdeling. Vi ønsker også et islamsk kulturhus tilknyttet moskeen, sier Moe.

Alnorstiftelsens styreleder, Hussein Aldaoudi, forventer en strøm av penger.

Det er klart det er mange som vil være med å reise en moské like ved Nordpolen, sier han entusiastisk.

Han anslår at prislappen vil komme på 80 millioner kroner. Minst. Og at slike summer ikke vil utgjøre noe problem å skaffe til veie.

Selv driver Aldaoudi en svært omstridt, muslimsk friskole i Örebro. Også den finansiert av saudiarabiske pengegaver.

Sponsede nettverk

I dag har Alnor-moskeen rundt 300 registrerte medlemmer. Årsberetningene viser høy aktivitet innenfor – og utenfor – husveggene. En lang liste gjesteimamer har besøkt moskeen de siste årene. Alnor har aldri betalt kostnadene for disse. Regnskapene viser ingen lønnskostnader, og svært moderate driftsutgifter sett i forhold til aktiviteten.

– Til nå har vi ikke hatt noen fast ansatte. Arbeidet er frivillig. Når imamer kommer hit, bor de privat eller i moskeen, og mottar ikke lønn. Vårt mål er å få driften opp på et mer profesjonelt nivå med en administrasjon, sier Sandra Moe.

Hun sier Alnor er avhengig av tilskudd utenfra. Allerede i dag har Alnor-moskeen saudiarabiske penger i veggene. Den som i Eiendomsregisteret står oppført som eier av lokalene i Storgata 132 er Sulaiman Al Shiddy . I 2006 kjøpte han seksjonen av Front Eiendom AS for 2.750.000 kroner. Og overlot den til Alnor.

Penger fra Saud-Arabia

Da den amerikanske kjendisimamen Yusuf Estes besøkte Tromsø i 2009, var reisen betalt av Alnor. Men pengene hadde de fått fra Saudi-Arabia.

Sitter pengene løst der ute?

– Det er veldig, veldig vanskelig å få penger til prosjekter. Men vi har vært heldig med å skaffe oss gode kontakter, sier Moe, som virker helt ubekymret over hvor pengene kommer fra.

Nordlys har vært i kontakt med eiendomssjef Beathe Nemeth i Tromsø kommune. Hun har ikke mottatt noen søknad om tomt fra Alnor.

Hun sier ledig tomt til formålet kan bli en utfordring.

– Særlig langs Stakkevollveien.